Åpent brev til helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen
Kjære statsråd!
Du har sagt og skrevet mye om helsevesenet siden du tok over som statsråd. Blant annet er du opptatt av forebygging, og at flest mulig skal få hjelp i primærhelsetjenesten, der de bor.
Og det er flott! Du er faktisk den første helseministeren som har oppdaget at primærhelsetjenesten ikke bare finnes, men er en vesentlig del av helsevesenet. Det skal du ha stor ære for. De fleste politikere snakker bare om sykehusene og spesialisthelsetjeneten, om operasjonskøer og sengeplasser, og vi som jobber i primærhelsetjenesten har mange ganger revet oss i håret over at vår rolle glemmes.
MEN:
Dårlig tid? her er kortversjonen:
I den nye avtalen mellom fastlegene og Staten er godtgjørelsene for å drive forebyggende behandling, bruke ekstra tid med pasienter, behandle psykiske lidelser, snakke med pårørende ved alvorlig sykdom satt betydelig NED. Dette skjer samtidig som helseministeren snakker varmt om forebygging, om at pasientene skal hjelp der de bor, og mer tid med fastlegen sin.
Hva skal dette bety?
Fortsetter langversjonen:
Fastlegene har 21 millioner pasientmøter i løpet av et år. Kun 10% av pasientene henvises videre til spesialisthelsetjenesten. Hvis vi henviste 15% måtte spesialisthelsetjenesten øke kapasiteten med 50%. Hvis vi ikke fantes tør jeg ikke å tenke på hva som ville skje.
Disse tallene gjelder både fysiske og psykiske lidelser. Mange tror at psykatrien består av psykologer og psykiatere og psykiatriske avdelinger. Det er feil. Det meste av psykatrien utøves av fastlegene.
Så er det pasienter med alvorlig og kronisk sykdom. De har ofte behov for behandling på sykehus og/eller spesialist, og det skal de ha. Men selv om de følges opp av spesialist oppholder de seg hjemme mesteparten av tida. Da er det fastlegene og kommunehelsetjenesten som hjelper dem i det daglige, i smått og stort.
Altså er fastlegene og resten av kommunehelsetjenesten navet i helsevesenet. Vi driver med alt, vi er involvert i det aller meste, enten det gjelder gamle og voksne, barn og unge.
Alt dette vet du jo, men jeg prøver å bygge opp et resonnement. Følg med!
- Du vil at fastlegene skal ha mer tid til pasientene. Helt enig!
- Du vil at vi skal ha tid til forebygging, og til å ta oss av folk med kronisk sykdom. Helt enig!
- Jeg regner med du også vil at vi skal hjelpe folk med psykiske lidelser, at vi skal jobbe tverrfaglig, og at vi skal involvere familien – spesielt hvis det dreier seg om barn og unge, eller eldre som er avhengig av pårørende for å klare seg hjemme. Fremdeles helt enig!
Men det er noe jeg ikke forstår:
Fra 1. juli i år har satsene for å drive forebyggende behandling, bruke ekstra tid med pasienter, behandle psykiske lidelser, snakke med pårørende ved alvorlig sykdom i allmennlegetjenesten satt betydelig NED. Hva skal dette bety?
Som du kanskje vet: Alle pasienter betaler samme egenandel når de er hos lege, enten de er inne i ti minutter eller en time. Det er i god gammel folketrygdånd: Folk skal ikke straffes for å feile noe alvorlig. Hvis man måtte betale dobbelt for å bruke dobbelt så lang tid ville ikke de sykeste hatt råd til å gå til lege.
Siden alle pasienter betaler likt, får en lege som bruker en halvtime pr pasient betalt for to i timen, mens en lege som bruker et kvarter får betalt for fire. Enkel matematikk.
Heldigvis får den legen som har to i timen litt ekstra refusjon fra folketrygden, så han ikke straffes for å ta seg tid. Han ender likevel opp med betraktelig mindre enn legen som tar fire i timen, men skitt au.
Men etter årets oppgjør har gapet mellom dem som bruker 10-15 minutt per pasient og dem som bruker en halvtime økt betraktelig. Det er nå enda mindre «lønnsomt» å bruke tid, la pasienten få snakke helt ut, tenke en tanke helt ut. Det er blitt enda mindre «lønnsomt» å bruke tid på å informere, lytte til bekymringer, gi gode råd. Det som lønner seg, nå enda mer enn før, er å kjøre høyt tempo, ha flest mulig pasienter per time og være «effektiv». Og effektivitet er bra, bevares, men hvis man salderer på kvalitet og menneskelighet til fordel for høyt tempo er det både dumt og farlig.
Jeg skal ikke plage deg med for mange detaljer, men et par eksempler:
- Satsen for å bruke tid (= mer enn tjue minutt) per konsultasjon er satt ned med 7%. Ikke så mye kanskje, men den betyr ganske mye for oss som ofte bruker mer tid.
- Satsene for å jobbe med livsstilsendringer, kosthold, fysisk aktivitet og røykeslutt er satt ned med 25%.
- Satsen for å snakke med pårørende til alvorlig syke mennesker, og for samtaleterapi med personer med psykiske lidelser, er satt ned med 10%.
Jeg, og mange med meg, spør oss: Hvordan skal vi tolke dette? Hvordan har det seg at helseministeren snakker om tid og forebygging mens forvaltningen hans skjærer med hård hånd, og nettopp rammer de legene som bruker tid, og som forebygger? Vet dere ikke om hverandre?
Vi vet at mange av planene dine ikke er satt ut i livet ennå. Ting tar tid. Men skal vi vente med den gode medisinen til samhandlingsreformen og de fine ordene er trådt i kraft? Skal vi først redusere på kvaliteten, for så å sette den i høysetet om noen år?
Kanskje tenker du, når du leser dette, at det er ikke synd på disse fastlegene, de tjener så godt. Ifølge tabloidene (og mange politikere) ruller vi oss i penger fordi vi får basistilskudd, og «tjener» mange hundre tusen før vi har sett en pasient.
Hadde det vært så vel. På mitt legesenter betaler vi ca. 50,000 kroner hver pr måned til drift, – dvs. lønn til hjelpepersonell, datautstyr, medisinsk utstyr, telefonregninger og strømregninger, vedlikehold etc etc. Der går hele basistilskuddet pluss 10-20,000 pr måned.
Jeg må altså se ganske mange pasienter før jeg har tjent ei krone. Og når jeg attpåtil tar meg god tid med hver enkelt, snakker med pasientene mine om livsstil og egenomsorg, behandler psykisk syke, bruker tid på pårørende, tjener jeg betraktelig mindre enn de av mine kolleger som driver med kjapp og «effektiv» medisin. Se regnestykke her.
Neida, jeg går ikke konkurs, jeg lider ikke. Og jeg er ikke i dette gamet for å tjene mest mulig penger. Men jeg synes myndighetene sender et meget merkelig signal: Det siste oppgjøret gir et negativt incentiv til å jobbe forebyggende, og leger som har mange kronisk syke på listene sine blir «straffet»!
Kjære statsråd:
Synes du dette er greit? Er det dette du ønsker? Visste du dette? Eller opererer den statlige forhandlingsdelegasjonen etter egne premisser og egen agenda?
Jeg forventer ikke svar, heller ikke umiddelbar endring. Men jeg vil du skal vite at frustrasjonen på legekontorene omkring i Norge er til å ta og føle på. En del av oss som strever på i Volda og Hasvik og Samnanger og dalstroka innafor føler oss rett og slett litt krenket av dette, og vi lurer på, som overskriften sier, hva du egentlig vil.
Beste hilsen
Pernille Nylehn
Fastlege i Klepp i Rogaland
Pernille Nylehns blog 