Viser til åpent brev om finansiering av fastlegeordningen.
Regneeksempel:
Hvis man er spesialist i allmennmedisin og har 4 pas. per time – som jo er ganske vanlig – kan man innkassere 808 kroner per time.
Er man en skikkelig kjapping og bruker ti minutt på hver blir summen 1212,- per time.
Derimot:
Har en tilsvarende spesialist i allmennmedisin bare man to pasienter i timen, og altså bruker 30 minutt på hver, får man 644 kroner pr time(1).
Dette gir 164 kroner i forskjell per time, i disfavør av legen som bruker lengre tid på hver pasient. Regner man seks klokketimer med direkte pasientarbeid per dag, er forskjellen nesten tusen kroner pr dag. Den som vil kan regne ut forskjellen i omsetning per år.
Hvis man bruker nesten en time på enkelte pasienter, får man 442 kroner per time. Da nærmer man seg halvparten av det man får for å bruke et kvarter på hver, og en fjerdedel av den legen som bruker ti minutt på hver pasient.
Det er ikke slik at noen alltid bruker en halvtime og andre alltid 10-15 minutter. En del problemstillinger er enkle og kan løses på relativt kort tid.
Men ulike leger har svært ulik profil, og en del bruker konsekvent lengre tid, dels fordi de har en slik faglig profil, dels fordi de har mange kronisk og alvorlig syke på sin liste. Disse legene blir altså «straffet» i årets oppgjør.
Et annet eksempel er hvis to leger behandler en pasient med psykisk lidelse, – lege 1 bruker 15 minutt og lege 2 bruker 30 minutt. Da tjener de det samme per konsultasjon.
Lege 1 kan altså ha fire slike konsultasjoner i løpet av en klokketime, og tjene dobbelt så mye som lege 2, som har to konsultasjoner i timen og sannsynligvis gjør en bedre jobb.
Jeg kunne utføre mange andre regnestykker, men jeg tror dette illustrerer poenget mitt.
(1) 664 kroner per time høres kanskje rikelig ut, men disse går ikke rett i legens lommebok. Minst halvparten går til drift av praksisen. Nettoen blir altså ikke veldig høy. For den som bruker en hel time, og tar inn 442 kroner, blir nettoen på linje med sykepleierlønn. Og så kommer skatten, som er høyere for næringsdrivende enn for fast ansatte.
Pernille Nylehns blog 