Null-null-tallet

Morgenbladet, intelligensiaens avis, en gang den stolte bærer av tradisjon og dannelse, har for tiden en artikkelserie hvor forskjellige mennesker beskriver hva som har preget det første tiåret i dette århundret. Interessant nok. Bortsett fra navnet på artikkelserien.

Morgenbladet har kalt artikkelserien sin «Typisk 00-tallet».

Jeg har nesten lyst til å stoppe der, og la det stå der til spott og spe. Men i tilfelle det finnes noen som ikke forstår problemet, skal jeg utdype.

00-tallet. Hva slags tall er det?  Er det det absolutte frysepunkt? Er det Frps refleksjonsnivå? Er det IQ-en til en mygg? Er det skonummeret til mineskadde barn?

Jeg lærte en gang at tallet null er en matematisk konstruksjon, oppfunnet for å ha noe å plassere mellom +1 og -1.  Hva er da et dobbeltnull? Det som ligger mellom kvadratet av +1 og kvadratet av -1?  (man skal ikke kunne mye matte for å vite at det ligger en stor logisk brist her, men jeg prøver velvillig å forstå logikken). I språket er null et greit nok ord, man kan si «jeg har null tiltro til regjeringen». Skjønt «jeg har ingen tiltro til regjeringen» er atskillig bedre. Men dobbeltnull?? «jeg har dobbeltnull tiltro til regjeringen»? «jeg har dobbeltingen tiltro til regjeringen»?

Joda, egentlig forstår jeg at Morgenbladet mener det skal bety en tidsepoke. Men hvilken tidsepoke? Er det et årstall, er det et tiår, er det et hundreår? Og hvis det siste, hvilket hundreår? Vi har ganske nylig passert 1900-tallet, og ved årtusenskiftet var det en del oppmerksomhet rundt problemet som oppstå når man bare brukte de to siste sifferne. Datamaskinene ble forvirret (selv om den bebudede katastrofen uteble), og det kunne enhver bli. Hvis man sier at noen er født i -08, er de da 1 år gamle, eller 101 år gamle?

Det skal heller ikke så mye fantasi til for å tenke seg at en historiker om noen hundre år som prøver å tidfeste en gravstein eller et dokument som er datert f eks 19.06.10 kan ha problemer med å finne ut om det er 19. juni 1910, 2010 eller 2110.  Det er mildest talt tåpelig å tro at det vil være en selvfølge hvilket århundre man snakker om. Når vi leser skrifter fra et hundreår eller to siden, og det står 19.06.10, er det ikke alltid lett å vite om det er 1710 eller 1810.

Jeg tviler på at de som har satt navn på denne serien har tenkt så mye. De er åpenbart så historieløse at de tror vår tidsalder vil bli stående som et lysende hundreår som ingen kan finne på å blande samnen med det forrige eller det neste.

Og forvirringen stopper ikke der. Vanligvis bruker man xx00-tallet til å betegne et hundreår: 1800-tallet, 1900-tallet. Men i Morgenbladet kan det se det ut til at de bruker det til å betegne et tiår, altså fra 2000 til 2009. Eller mener de at det er det første året i århundret/årtusenet (som noen mener er det siste i 1900-tallet, men den tar vi ikke nå) , altså år 2000?

Én sak er at det er tåpelig å bruke betegnelsen 00-tallet. Men er det noen fordel med det? Finnes det en fornuftig grunn til at man dropper de to første sifrene i et årstall? Tar det for mye plass? Er det for slitsomt å uttale? Etter mine landemerker er det ganske greit både å si totusenogni og å skrive 2009.

Kjære Morgenbladets redaksjon. Jeg er skuffa. Eg e øvegidde. Jeg er sjokkert. Jeg trodde dere drev en vettug og solid og kvalitetsbevisst avis. Nå vet jeg ikke helt. I alle fall har dere gjort dere til latter.

9 kommentarer to “Null-null-tallet”

  1. Hva kaller du tiåret etter 1990-tallet? I samtiden ofte forkortet til 90-tallet?

    Problemet med å bruke 2000-tallet er:
    1) Det forstås oftest som de tusen årene mellom år 2001 og år 2100
    2) det er langt

    Ifølge Michael Young vil folket gjøre oppgjør mot meritokratiet i 2033. Jeg håper da vi også bli kvitt de som er overdrevent opptatt av form slik at de skygger for innholdet. Noen mener det viktigste er å bli forstått og at folket blir opplyst, andre mener at det er like viktig å forstå folket.

    • Ja, hvorfår skall vi bry åss så mye om fårm når vi har ett gått inholl. Ale dise snåbbene som maser om retskriving kan bare holle smella, de har ike fårståt hva som virkelig betyr noe hær i værden.

      Demåkrati nå! Nei til domme skrivereggler!!!

      🙂

  2. Morsom lesning, men er det ikke åpenbart at de mener det første tiåret i det 21. århundret? Akkurat som vi sier 40-tallet eller 80-tallet? Det er vel bare en videreføring av det? Hva skal man ellers kalle dette tiåret? Selv vokste jeg opp på 60- og 70-tallet, mens mine barn vokser opp på 00-tallet…

    Ikke at det er uttalemessig behagelig, men det er jo tidsbenevnelser som er behagelige etter 1999. «Det skjedde i åttifire» er grei, men «Det skjedde i null ni»?

    Vi er litt på bar bakke språklig her alle mann, tror jeg, ikke spesielt Morgenbladet. De prøvde i det minste å lansere noe som føyer seg inn i en rekke.

    • Det er kanskje selvfølgelig nå hva «60-tallet» var, men det vil ikke være like selvfølgelig om 100 år.

      Om 200 år, når arkeologene og historikerne prøver å finne ut hva vi drev med i det 20. og 21. århundret, vil de være glade for at noen av oss skrev 1909 og 1990 og 2009. Og VI kan være glade for at noen skrev 1890, ikke bare -90.

      🙂

      Pernille Nylehn

  3. Jeg er enig i at 00-tallet er håpløst.

    Det er sant at nittitallet faktisk brukes om tiåret fra 1990, men tidligere har det da vel vært vanligere å bruke «-åra»? Man sier vel ikke «Det harde tredvetallet» men «De harde 30-åra». Som JesusMaria er inne på brukes «tallet» vanligvis for å beskrive hundre (men ikke tusen som han/hun skriver) år.

    Altså kunne 2000-åra vært en mulighet. Men vi kan vel uansett være enige om at det ikke finnes noe godt, innarbeidet begrep for dette tiåret.

    (Og til JesusMaria: Hvis vi i 2033 blir kvitt de som er overdrevent opptatt av form slik at de skygger for innholdet, håper jeg at vi i årene fram til 2033 kan bli kvitt de som er så lite opptatt av form at dårlig form skygger for innholdet…)

  4. Det er nå engang slik at aviser skrives for samtiden, ikke for ettertiden. Om du først skal overhale avisformatet slik at det blir en nyttig og lettvint kilde for historikere som ikke selv har levd i tidsperioden avisen ble trykt, er det nok andre og mer drastiske endringer som må til. Men det er det liten grunn til om man ikke insisterer på at alle dokumenter i samtiden skal være tilrettelagt ettertiden.

    Du tar nå i alle fall den arketypiske kverulanten på kornet.

    • Hei Simen,

      jeg snakket ikke spesielt om aviser, men alle smamenhenger hvor vi bruker årstall: kirkebøker (hvis de fremdeles finnes), gravsteiner, fødselsattester, bøker, aviser, andre medier, brev etc etc.

      Aviser skrives selvfølgelig for samtiden, men jeg er ikke enig i at de må endres drastisk for at historikerne skal kunne lese dem. Dagens historikere klarer utmerket godt å lese både aviser og dokumenter og gravsteiner fra 100-200-300 år tilbake.

      Men UANSETT mener jeg dagens dokumenter og bøker og aviser og gravsteiner skal ha konsekvent datoformat og rettskriving, en viss estetisk standard og et rimelig etterprøvbart innhold. Jeg synes ikke det er mye forlangt, spesielt siden det aldri har vært lettere å produsere tekst som nå.

      Prippen hilsen
      Pernille Nylehn

      🙂

  5. Tenk litt lenger nå, hva kaller vi årene fra 1900-1920?
    Begynnelsen av 1900-tallet/nittenhundretallet, vi sier ikke 0-åra eller 10-åra!

    Svenskene har skjønt det. Allerede fra 2000 skrev og sa svenskene tjuehundre, tjuehundreogett/tjuenullett (2001) osv.
    Her til lands er vi fortsatt på millenniumsstadiet.
    Helt feil å si totusenogni, og dessuten tungvint. Sier vi
    Ettusennihundreogni om 1909?

    Dere som er så opptatt av tiår. Det blir ikke noe nytt
    10-årsbegrep før i 2029. Først i 2030 kan vi snakke om
    20-åra/20-tallet. Årene fra 2000-2019 blir dermed begynnelsen på 2000-tallet/tjuehundre-tallet.
    Å si 2000-tallet blir som å snakke om 1000 år som ikke er gått. BASTA BOM!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: