Høyre og Frp har fått søknad om medlemsskap

Og det er ingen hvilken som helst søker. Han heter Jens Stoltenberg. Det er faktisk mulig han vil melde inn hele partiet sitt. Eller kanskje han bare vil ha et gradert medlemsskap som gjelder SYKEFRAVÆR?

Ap har nemlig lagt fram forslag til reduksjon av sykefraværet som er en blåkopi av Høyres forslag. Med litt hjelp fra svenskene. Bl.a. skal man ha normerte «satser» for diverse tilstander. Dagsavisen har detaljene. De vilogså ha leger til å kontrollere at andre leger har gjort det riktig. Dette har jeg skrevet om før, så jeg gjentar det ikke.

Men … jeg lurer litt på tallene som ligger bak regjeringens panikk.

«En av fem i arbeidsfør alder mottar trygd fra det offentlige».

Betyr det at én av fem mottar en eller annen stønad fordi de er syke, eller inkluderer dette også f eks svangerskapspermisjon, eller andre midlertidige ordninger? Og de én av fem, mottar de heltids trygd, delvis trygd,  annen støtte? Er pensjonistene med i dette? AFP-erne?

Det er et veldig viktig spørsmål, og et spørsmål som ingen av de ansvarlige stiller. Antagelig fordi de ikke vet at NAV i sine statistikker ikke skiller mellom hel og delvis sykmelding, hel eller delvis uførestønad, aktiv sykmelding eller passiv sykmelding.

Dermed vil mye av IA-arbeidet ikke synes, fordi ingen vet hvor mange som får gradert eller aktiv sykmelding. Tallene fra NAV er faktisk skandaløst dårlige, det kan hvem som helst lese fra rapporten deres om sykefraværet de siste tjue år.

De vedgår også selv at det er litt usikkert om tallene er representative, men ANTAR at de er det …

Det samme med påstander som «i år øker sykefraværet med 10%». Det er antagelig også en påstand som kommer fra fra NAVs tall, som altså har klasket 100% sykmelding, 20% sykmelding aktiv sykmelding etc etc i samme pott.

Stoltenberg sier at legene bør bruke gradert sykmelding oftere. Det er jeg helt enig i. Men vet han hvor ofte vi gjør det? Niks. Vet han om vi gjør det mer nå enn før? Niks. Det er faktisk ingen som vet det. Eller, NAV vet det kanskje, hvis de vil analysere tallene sine litt grundigere.

16 kommentarer to “Høyre og Frp har fått søknad om medlemsskap”

  1. Sykefraværet defineres vel som antall tapte dagsverk? Betyr ikke det at en 20% sykmelding teller… 20%? Uansett hva som ligger bak tallene så er vel de fleste enige om at det er rart at sykefraværet er så mye høyere i Norge enn f.eks. i Danmark? At sykefraværet øker når den medisinske behandlingen blir stadig mer avansert og bedre?

    Men jeg tror ikke svaret ligger bare hos legen. Det har vel så mye med dagens arbeidsliv å gjøre, der det forventes at man yter 100% hele tiden. Den norske arbeidskraften er svært dyr for bedriftene og konkurransen mellom dem stor. I en slik situasjon lønner det seg ikke å ansette folk som ikke yter 100% hele tiden, markedet er ikke villige til å betale dem lønn som overstiger f.eks. trygdenivået.

    Det blir spennende å se hvilke tiltak som kommer. Mye har vært prøvd, men noen nedgang i sykefraværet ser det ut til at man kan se langt etter. Så lenge det å være hjemme med sykmelding er mer lukrativt enn å være på jobb (sparte reiseutgifter, barnepass, mer tid til fritidssysler osv), så kommer etterspørselen etter sykmeldinger til å fortsette å stige.

    Når det er sagt så har jo NAV allerede i dag tall på legenes sykmeldingspraksis, det er bare for meg (for eksempel) å hente frem. Der vil vi se hvor mange dager hver lege sykmelder for pr. diagnose. Eller hvilke diagnoser som brukes. Ingen problem å se om noen leger er «snillere» med gravide enn andre, for eksempel. Det vil likevel være håpløst for den enkelte lege å skulle stramme voldsomt inn, da vil jo pasientene forsvinne til andre leger. Kanskje vil derfor en slags normering være fornuftig? Eller at noen andre enn fastlegen tar en belastende avgjørelse om å stanse sykepengene i gitte tilfeller? I dag er det i praksis kun legen som kan stanse en uberettiget sykmelding (som jeg understreker at jeg ikke har noen tro på at det er særlig mange av).

  2. Hei Stig!

    Jeg trodde også at sykefraværet ble definert som antall tapte dagsverk, og at 20% sykefravær ble regnet som 20% … helt til jeg begynte å se nærmere på de statistikkene som er tilgjengelige. De viste seg å være temmelig ugjennomtrengelige. Verken når jeg lette i NAVs eller i SSBs statistikker klarte jeg å finne ut hvor mye av sykefraværet som er heltid og hvor mye som er deltid. Det kan selvfølgelig tenkes at jeg lette på feil sted eller tolket tallene feil, men jeg tror faktisk ikke det. Og da jeg leste rapporten om sykefravær de siste 20 årene http://www.nav.no/binary/212725/file?download=true
    – den rapporten har ført til en del oppslag – fant jeg svart på hvitt at de IKKE hadde skilt mellom helt og gradert sykefravær.

    Jeg sakser fra s. 15:
    «Sykepengestatistikken tar (…) ikke hensyn til stillingsandel eller gradert sykefravær, og er
    unøyaktig periodisert. Man kan derfor stille spørsmål ved hvor representativ statistikken er i forhold
    til det totale sykefraværet. (…) Vi antar derfor
    at sykepengestatistikken generelt gir en god beskrivelse
    av utviklingen i sykefraværet over tid.»

    De ANTAR, altså.
    Det kan godt være antagelsen er riktig, men det er veldig mange usikkerheter i datainnsamlingen.

    Og hvis de offisielle statistikken er regnet ut på samme måte synes jeg det er bekymringsfullt. Vi blir oppfordret til å bruke gradert sykmelding, og det gjør vi når det er mulig. Men hvis det ikke vises på statistikken, hvis 20% sykmelding teller like mye som 100%, da går ikke sykmeldingsprosenten ned selv om den gjør det. Hvis du skjønner.
    NAV har riktignok statistikker som skiller mellom hel og gradert, f eks her: http://www.nav.no/212999.cms
    Men det står ikke hvor mye gradert! Og gudane veit om disse tallene kommer fram til politikerne i det hele tatt.

    Videre: For noen år siden ble vi sterkt oppfordret til å bruke aktiv sykmelding, og det gjorde vi. Det fungerte ikke særlig godt, en del arbeidsgivere misbrukte det, for å være helt ærlig. Og i fraværsstatistikken ble aktiv sykmelding slått sammen med passiv. Så fikk vi påpakning fordi dte var så mange sykmeldte. Det var mildt sagt frustrerende.

    Kanskje du har tilgang til mer presis statistikk, i så fall vil jeg GJERNE se den. 🙂

    Når det gjelder hvem som skal vurdere sykmeldingslengde: Ja, vi kommer i skvis noen ganger, og da kunne det vært greit å få en «second opinion», eller noen som kunne skjære igjennom og si at nå må du komme deg i arbeid! Men de vanskelige tilfellene er vanskelige uansett hvem som skal vurdere dem. Normerte tidsrammer for f eks blindtarmbetennelse eller influensa kan virke smart, men ofte må man bruke skjønn. Det er neppe lettere for en NAV-funksjonær enn det er for en lege. Tror jeg.

    Noen allmennleger mener at sykmeldinger bør settes ut til en helt annen instans, egne sykmeldingsleger, arbeidsgiver, NAV. Kanskje det. Men det vil bli mye byråkrati utav det. Og en del saker vil havne på vårt bord uansett.
    Det er ikke lett, dette …

    Pernille Nylehn

    • Hei, ja når jeg leser rapporten om sykefravær de siste 20 årene og ser hvordan de regner, så blir jo dette helt galt. De tar utgangspunkt i utbetalingene, og kontoarter i utbetalingssystemet. Slik jeg kjenner dette, ville 20% utbetaling likevel telle en dag, slik at det er umulig å skille på gradert og full sykmelding. Også aktiv sykmelding var unøyaktig: Det var ikke alltid at aktiv sykmelding ble utbetalt med riktig kontoart – det kan godt tenkes (er nesten sikker) at dårlig kompetanse på registreringene her medførte store feil, eventuelt at endring fra aktiv til vanlig sykmelding ikke ble korrekt returført.

      De siste årene har nok datagrunnlaget blitt bedre, selv om det gamle datasystemet brukes fremdeles. Det finnes nå svært detaljert statistikk på gradert/hel/aktiv sykmelding, pr. næring, pr. kommune, pr. lege, pr. diagnose osv. Heller ikke her fremgår det hvor stor gradering, dog. Jeg ser at aktiv sykmelding har falt kraftig, slik du sier, mens alternativet friskmelding til arbeidsformidling er nesten ubrukt….

      Jeg kan godt gjøre noen oppslag pr. kommune eller lignende hvis du vil, men jeg vet ikke om det er mer nøyaktig enn offisiell statistikk. Sannsynligvis er det bare mer detaljert (pr. bedrift, kommune, bransje eller diagnose, for eksempel), ikke mer nøyaktig.

      Tidligere kunne jeg fritt slå opp hvordan hver enkelt lege sykmeldte, med alle detaljer. Jeg husker at jeg reagerte på dette, og meldte tilbake til Rikstrygdeverket (dengang) at tilgangen burde begrenses av personvernhensyn, noe som nå ser ut til å være gjort.

      Det kan likevel ikke være tvil om at utgiftene til sykefravær, disse detaljene til tross. Hvor mye som utbetales pr. år i sykepenger gir jo også en god pekepinn på at noe må gjøres om ikke systemet skal kollapse før eller siden.

      Når folk går sykmeldt tar det ikke så veldig lang tid før det blir uhyre vanskelig å komme tilbake, selv der man «bare» venter på en enkel operasjon. Mange sykmeldte skjønner fremdeles ikke hvilken rolle arbeidsgiver skal ha, og hvilke plikter de selv har i forhold til å bidra til å være i kontakt med arbeidsplassen. Enkelte leger unntar dessuten de sykmeldte altfor lett ved 8-ukertidspunktet for kontakt med arbeidsgiver. Legene skal jo da oppgi en medisinsk grunn til at vedkommende ikke kan være i jobb, men du vil ikke tro de rare tingene som ofte står i dette feltet. Kanskje de tror ingen leser det likevel 🙂

      Etter mitt syn burde leger diagnostisere og behandle. Pasienten har et kundeforhold til sin lege, og da blir det galt at legen skal kunne utløse økonomiske rettigheter. Noen andre burde foreta vurderingen av om sykdommen forhindrer vedkommende i å gjøre sin jobb. Dette henger sterkest sammen med hvordan arbeidsplassen er, ikke nødvendigvis med hvilken sykdom man har. Om det skal være en NAV-lege, noen med spesialkompetanse på å vurdere arbeidsplasser, arbeidsgiver/arbeidstaker selv i dialog eller noe annet, er ikke godt å si…

      • Hei Stig!

        Godt å høre at det er flere enn meg som blir forvirra av sykepengestatistikken. 🙂

        At langvarig sykefravær øker risikoen for ikke å komme i jobb igjen er helt riktig. Og jeg synes det er veldig greit at det er satt grenser for hvor lenge man kan være passivt sykmeldt. Hvis folk ikke går med på det truer jeg med at NAV kommer og tar dem! :D.
        Neida, ikke fullt så galt, men jeg sier at det finnes regler, og at vi må holde oss til dem. Det forstår de fleste. Og mange – de fleste – synes det er greit å være litt på jobb selv om de ikke er helt friske.

        Men! Det er riktig at mange ikke forstår arbeidsgivers rolle og plikter, og det er mange arbeidsgivere som heller ikke gjør det. Det er veldig mange arbeidsgivere som ikke tar kontakt med syke arbeidstakere, og en del sier at de «ikke kan» tilrettelegge, eller ha arbeidstageren i delvis jobb. «Kom tilbake når du er helt frisk» er et ikke uvanlig sitat.

        Noen ganger er det alvorlige konflikter og mobbing fra arbeidsgiver som gjør folk syke. Jeg har jo bare arbeidstakerens versjon, selvfølgelig, men hvis en av partene oppfatter det som et problem ER det jo et problem.

        Da skriver jeg gjerne en kommentar til NAV. Men jeg lurer også på om noen leser dem, for jeg kan telle på én hånd de gangene det faktisk har ført til at NAV tar kontakt med arbeidsgiveren. Friskmelding til arbeidsformidling har jeg helt sluttet å skrive. Det har ALDRI ført til noe.

        Om leger burde ha rollen som portvakt for trygderettigheter er et viktig tema. Vi kommer ofte i skvis mellom pasientens ønsker behov og regelverket. Det gjelder ikke bare sykmeldinger, men blåresepter (et system som bare blir vanskeligere og vanskeligere), og attester for alt mellom himmel og jord. Du vil ikke tro hva folk ber om legeattest for!

        Men hvem skal så ta jobben? I mange tilfeller handler det jo om arbeidsplassen, men hvis arbeidsgiverne skal ta store deler av ansvaret må det en stor kulturendring til. Og på en del arbeidsplasser vil det føre til at arbeidstagerne vil bli presset til å jobbe mer enn de tåler. Og ganske mange vil likevel å komme til oss for å få attest på at de ikke kan gjøre ditt eller datt. Hurra!

        Og noen må til syvende og sist vurdere sykdommen i seg selv. Hvis f eks NAV-leger skal gjøre det må man ha maaange NAV-leger. Og det høres ikke særlig rasjonelt ut å ha parallelle systemer. Og siden NAV-legene ikke kjenner pasientene så godt blir jobben deres vanskeligere, og kanskje må de ringe til oss for å få nærmere opplysninger. Da er vi like langt.

        Egenmeldingsperioden for IA-bedrifter er jo lengre enn i ikke-IA-bedrifter, men det virker som det er veldig få som vet om det, de kommer til oss lell. Mange vet ikke engang om bedriften de jobber i ER IA-bedrift … Og jeg har jo ikke oversikt over hvilke bedrifter som er IA eller ei.

        Jeg liker ikke «kunde»-retorikken. Helse er ikke en vare, unntatt hvis man bare skal få utført et enkelt inngrep som knapt krever at pasienten snakker med legen.

        Som allmennlege er jeg en blanding av lege, prest, psykolog, omsorgsperson, sosialarbeider, reservemor, oppdrager, engel og drittsekk. Det er litt annerledes enn de fleste andre kundeforhold. 🙂

        Åj, dette ble langt. Godt det er på min egen blogg, så jeg ikke blir sensurert!

        Pernille Nylehn

  3. I dag har jeg forresten lært noe nytt om den svenske sykepengeordningen: De har ikke bare satt standarder for hvor lenge en sykmelding skal vare, de har også satt grensa for sykepenger NED TIL ett år. Før var det ingen fastsatt øvre grense, men det skulle vurderes etterhvert om man skulle gå over til «sjukbidrag» som var i inntil 2 år. Imidlertid var trygdekontorene underbemannet, så det kunne ta flere år før vurderingen ble gjort.

    Det er altså ikke bare Norge som har en sjenerøs ordning, jeg synes denne var enda mer sjenerøs! Og åpenbart lite kvalitetssikret.

    Dette kan være en vel så viktig grunn til at sykefraværet i Sverige har gått ned.

    Etter omleggingen blir de som har vært sykmeldte et år henvist til arbeidsformidlingen. Når a-trygdgrensa er nådd blir det sosialkontoret.

    Man kan få sykepenger en stund til ved «särskilda skäl». Hvor trangt det nåløyet er har jeg ikke fått avklart ennå.

    Pernille Nylehn

    • Jens sier: «– Jeg ønsker nå et møte med partene i arbeidslivet for å få en felles virkelighetsforståelse om sykefraværet og utfordringene for norsk økonomi.» sakset fra http://www.regjeringen.no/nb/dep/smk/pressesenter/pressemeldinger/2009/inviterer-til-mote-om-sykefravar-.html?id=586546

      Jeg synes du skal sende dine tanker om den svenske sykepengeordningen til de som skal på dette møtet. Til partene i arbeidslivet. Og til helseministeren.

      Det hadde vært flott om vi blogglesere kunne hatt en idédugnad om hva som kunne ha justert ned trygdeutbetalingene. Så jeg oppfordrer de som leser bloggen til å komme med innspill. Ikke LØSNINGEN (hvis noen har LØSNINGEN -så kom med den- for all del. Jeg etterspør forslag i første omgang)

      Mitt innspill til å få ned trygdeutbetalingene er å forbedre kunnskapsnivået hos partene i arbeidslivet i forhold til tilrettelegging av arbeidsplassen for de som ikke er i toppform. Man trenger og bør ikke vente til en arbeidstaker blir syk med å ha tanker om tilrettelegging. Det kan høre med i HMS-arbeidet. Slik at hvis en arbeidstaker blir syk, så er det en fiks ferdig rolle på arbeidsplassen som vedkommende kan tre inn i. Med mindre sykdommen er smittsom. En frisør med vond rygg kan ha kundefrie arbeidsdager, men jobbe intensivt med å observere lærlinger og kollegaer i arbeid og komme med innspill i forhold til forbedringer. Dette genererer ikke inntekt til salongen på kort sikt, men vil over tid være med på å heve kvaliteten hos den enkelte frisør -og dermed på lang sikt sikre inntjening i bedriften.

      En lærer med høyt blodtrykk kan få fri fra klasse (unnskyld .jeg mener «gruppe» eller «trinn») og arbeide i roligere omgivelser med f.eks. faglig fordyping eller utarbeidelse av undervisningsopplegg. Som kommer alle til gode.

      Dette er som sagt ikke økonomisk lønnsomt på kort sikt -siden vikarer må settes inn- men på lang sikt vil det antageligvis bli lønnsomt. Hvis det er en pris på kvalitet. Det jeg beskriver her er vel IA og aktiv sykemelding i praksis. Dette foregår kanskje ute på arbeidsplassene allerede. Kanksje det er inne i HMS- arbeidet allerede. Men det er sikkert rom for forbedringer.

      Kunnskapsnivået om sykdom generelt kan også høynes. For det er ikke slik at hvis du har vondt i et kne så kan du automatisk utføre full jobb med andre kroppsdeler. Fordi kneet brukes til så mye. Og det krever krefter å drive en kropp som ikke er 100% smertefri. Det er ikke sikkert vedkommende kan jobbe fulltid med tilrettelagt arbeid, men likevel fungere på arbeidsplassen i redusert stilling. I påvente av operasjon. Som igjen bringer meg inn på ventelistene på sykehusene. Hui. Dette er sammensatt. Og virkelig spennende! La oss pepre helseministeren og statsministerens kontor med tanker, idéer og forslag til forbedringer! Kanskje de blir så overarbeidet at de kjenner på kroppen hvordan det er å ikke være i toppform -og lærer noe av det, eller kan hende det blir større forståelse for at dette er et sammensatt problem. Statsministeren sier han er ute etter å «få en felles virkelighetsforståelse». La oss hjelpe ham å komme til denne virkelighetsforståelsen. Og det haster. Fristen er 1.mars 2010.

      (en annen tanke er jo at «normal» sykefraværet faktisk ER redusert. Fordi overskrifter som disse: http://www.dagbladet.no/2009/11/14/nyheter/innenriks/helse/svineinfluensa/h1n1/9038723/ får meg til å tenke på at hvis det generelle fraværet har gått ned -så er det denne pandemien som har «skylda» for økningen i sykefraværet.)

      • Og jeg utfordrer selvfølgelig bloggskrivere også. Ikke bare lesere. 😀

      • Hvis det virkelig er svineinfluensa alle ungene har nå i området der bloggeieren jobber (noe vi ikke får vite, siden ingen prøver tas) så er det et svært mildt forløp. Sist uke (tror det var onsdag), var 21 elever på fjerde …trinn.. på Orstad skule hjemme og 16 var på skolen (!). I de lavere klassetrinnene var det ikke så dramatisk. Hos oss fikk begge ungene det som sirkulerer, men var friske etter 3-4 dager (m/Tamiflu). Uansett så hører jeg også av andre foreldre at det har vært en mild sykdom, og få voksne synes å selv ha blitt smittet. Dette kan jo forklare at sykefraværet pga. svineriet er lavt. På jobben min var det en som etter 4 dager ringte og tryglet om å få komme på jobb igjen, istedetfor å bli hjemme 7 dager, da han var frisk 🙂 Det fikk han.

        Alt du sier er viktig om tilrettelegging osv. Det jeg savner er noen som etter en stund reiser ut på arbeidsplassen, ser hva vedkommende faktisk driver med og kommer med forslag til løsninger. Vel finnes det dialogmøter osv., men dagens NAV-kontor har ikke kapasitet eller kompetanse til å vurdere selve arbeidsplassen.

        Jeg tror det må en regelendring til. Jeg skjønner bl.a. ikke hvorfor det er bedre med 100% lønn i ett år (som er en overkompensasjon i realiteten) og så faller man ned på 60-70& av inntekten deretter. Det måtte f.eks. være bedre med 80% kompensasjon i inntil to år. Dette ville ganske sikkert stanse enkelte tilfeller der folk mister troen på at de takler å gå tilbake til jobben, da de ville forsøke å komme tilbake tidligere av økonomiske grunner.

        Jeg har også hørt et utall ganger «ja, men jeg kan jo ikke jobbe, legen har jo sykmeldt meg». Og så blir man hjemme tre uker istedetfor til det tidspunktet man er frisk. Man tror at det er forbudt å gå tilbake til jobb. Eller arbeidsgivere som får sykmeldingen mot seg som et «veto» fra arbeidstakeren mot alle spørsmål. Endelig det som bloggeieren nevner: At arbeidsgiverne gir blaffen. Det siste kan bøtes på ved at arbeidsgiver betaler mer for det sykmeldingen koster, slik at han har et økonomisk incentiv til å få vedkommende tilbake på jobb. Her må det ryddes opp og informeres bedre om hvordan ting henger sammen. Arbeidsgiver har i høyeste grad noe med hvordan funksjonsevnen er.

      • Kort innspill til Stig: Men når det er 21 elever på 4. trinn som er syke -er de hjemme alene- eller er det en voksen sammen med dem? Hva regnes denne voksne sitt arbeidsfravær som, i tilfelle?

  4. Det ser ikke ut til at jeg får svare på siste posten din, av en eller annen grunn.

    Du skriver noen interessante ting. Bl.a. at det ligger konflikter og mobbing bak endel sykmeldinger og at NAV ikke reagerer. I slike saker har ikke NAV en «megler»-rolle mellom partene i arbeidslivet. Det er kanskje derfor det ikke har blitt reagert? Men i disse sakene vil jeg tro at det sjelden kommer noe utav at vedkommende er hjemme i et år uten å snakke med arbeidsgiver? Her høres det for meg ut som partene bør sette seg ned og snakke sammen, avklare om arbeidsforholdet kan fortsette så tidlig som mulig, og hvis ikke er vel friskmelding til arbeidsformidling et alternativ? Jeg har sett endel gode erfaringer med dette, selv om legen var noe fortvilet over «press» fra pasienten, NAV må ta «skylden» og forsvare dette overfor bruker, men de gangene vi har gjort dette og fulgt det opp skikkelig, har det endt opp med at de har kommet i jobb igjen ganske snart.

    Problemet er jo at ellers vil saken stå akkurat likt etter ett år, bortsett fra at arbeidstakeren har mistet hele troen på seg selv og kanskje dermed den arbeidsevnen og selvrespekten han eller hun hadde. Ingen er derfor tjent med misforstått «snillisme» her.

    Jeg vet kunderetorikken provoserer litt. Din beskrivelse av rolle som lege, prest, psykolog, omsorgsperson, drittsekk, engel osv. stemmer jo helt sikkert, men slik burde det ikke være. Jeg tror vi er bedre tjent med leger som behandler enn leger som skal gjøre alt dette. For eksempel: Du hadde sikkert sluppet drittsekk-stempelet hvis du slapp å ta ansvaret for sykmeldinger, eller hvem som får refusjon av medisinutgifter i form av blå resept? Og omsorg? Alvorlig talt, hvor god omsorg er det mulig å gi på de 10 minuttene eller hva det er en legekonsultasjon varer? Sosialarbeider? La sosialarbeiderne ta seg av det. Kunderetorikken er mer slik jeg ønsker det enn slik det fungerer i dagens system.

    (Beklager også at mine innlegg blir lange, men jeg liker temaet).

    • 1. Bare så det er klart: Jeg lar ikke noen gå sykmeldt et år pga. en arbeidskonflikt! Hvis det er åpenbart at det er en konflikt som ligger bak ønsket om sykmeldng, oppfordrer jeg dem til å snakke med arbeidsgiver, evt. trekke inn fagforeningen, og i siste instans finne seg en annen jobb. Jeg gjør det klart at arbeidskonflikt ikke gir grunnlag for sykmelding, men hvis de er blitt syke av dt (som de ofte er blitt) får de et par uker «timeout».

      Men jeg formulerte meg kanskje litt dårlig i sted: En del ganger oppfyller ikke arbeidsgiver sine plikter mht tilrettelegging, og det skinner tydelig igjennom at de helst vil bli kvitt arbeidstakeren. Jeg mener ikke at NAV skal megle, men hvis arbeidsgiver nekter å tilrettelegge har vel NAV noe dere skulle ha sagt?

      2. Kundeforhold: Leger har alltid hatt flere roller enn «rene» diagnostikere og behandlere, i hvert fall har allmennlegene alltid hatt det. Svært mange av problemstillingene folk kommer med er kompliserte, og skal man gjøre en ordentlig jobb kan man ikke la være å forholde seg til det livet folk lever i, familieforhold, arbeidssituasjon, og personens egen historie. Kropp og sinn og liv henger sammen. Det vet enhver helsearbeider som har vært i gamet noen år.

      Og man kan gi mye god omsorg på de tjue-tredve-førti minuttene legekonsultasjonene på Orstad legekontor varer. Vi driver ikke med timinutters konsultasjoner, unntatt for veldig enkle tilstander.

      Når folk er misfornøyd med legen sin er det oftest fordi de ikke føler seg sett og ikke får tid til å snakke ut. Jeg hadde vært mye mer drittsekk hvis jeg ikke ga dem mer enn ti minutter, og så skysset dem ut med en resept i handa.

      Ja, det finnes leger som driver turbomedisin og setter sin ære i å ha flest mulig pasienter innom kontoret i løpet av en dag. Jeg mener de driver dårlig og uforsvarlig medisin.

      Pernille Nylehn

      • Man får tydeligvis bare svare en gang pr. tråd, så først til Kirsti: Jeg vil tro de fleste foreldre er hjemme i alle fall noen dager hvis en 4. klassing er syk og forkorter dagene på jobb om mulig. Ellers regnes det vel som omsorgsdag for sykt barn, altså ikke sykefravær.

        Til Pernille så er jeg helt enig i at hvis konflikten dreier seg om tilrettelegging så må NAV på banen. Det er helt klart endel arbeidsgivere som helst ville kvitte seg med den ansatte, enten det er en useriøs arbeidsgiver eller de har prøvd lenge på ulikt vis uten å lykkes. I så fall vil det jo ofte ikke fungere uansett og vedkommende er tjent med å finne seg en ny jobb fort. Jeg er faktisk mer overrasket over hvor langt enkelte arbeidsgivere er villige til å strekke seg, for eksempel i forbindelse med alvorlige pliktbrudd (f.eks. pga. rusproblemer). Uansett så er vi sikkert enige om dette i teorien. I praksis blir likevel altfor mange gående lenge i slike fastlåste situasjoner, enten det er legen som er for «snill» (evt. turbomedisiner:-) eller det er NAV som ikke tar fatt i en sak.

        Ellers beklager jeg kommentaren om 10 minutterskonsultasjoner, min begrensede erfaring som kund^H^H^H^H.. pasient hos fastleger gjør at jeg faktisk svevde i den villfarelse at dette var det normale. Folk har jo forskjellig behov, noen trenger en «helhetlig» omsorg fra legen og har kompliserte helseproblemer, mens andre er så heldige at de bare trenger f.eks. å sy noen sting, gipse en fot, fjerne en føflekk, få tatt en vaksine, dvs. fikse noe helt spesifikt og avgrenset. Mine forventninger til en fastlege er tydeligvis mer begrenset enn andres.

        • Det er helt greit. Det er listebaronene og turbolegene som får mest oppmerksomhet i media – bl.a. Dagbladet elsker å fremstille fastleger som griske og overlegne snottabajaser som bare håver inn penger – så mange tror at det er sånn det er overalt … 🙂

          Pernille

    • Se en sølvskinns jeg mener SOLskinnshistorie! http://www.aftenposten.no/jobb/article3390736.ece

  5. Hi hi her er enda en forklaring på fjorårets økning i sykefraværet: http://www.aftenposten.no/nyheter/sport/article3419220.ece

    • AHA!!

      Tenkte nok at det var idrettsfolk som er de egentlige synderne. Bare se på han med hodet ned i bakken. Typisk simulant, spør du meg. Han har lagt seg ned og later som han er skadet, men ser du godt etter legger du merke til det sleske smilet. «Nå lurte jeg dem godt», tenker han.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: