Helsetrøbbel i 20-årene gir høyere risiko for lange sykemeldinger senere, og fleksibelt arbeidsliv kan øke presset. Sykefraværet ikke bare kan angripes med økonomiske tiltak, står å lese på forskning.no.
For meg høres dette umiddelbart riktig ut, og jeg kjenner det igjen fra egen praksis. Jeg tror også legesøkningsatferd har med saken å gjøre, uten at jeg har noe dokumentasjon for det – utover magefølelsen. Barn tar etter foreldrene mht hva de går til lege for. De som kommer til lege for små ting når de er barn/unge, har lavere terskel for å gå til lege seinere. Det kan jo være på godt og vondt, men jeg tror mest vondt. Det vitner om en form for hjelpeløshet, man stoler ikke på at kroppen ordner det meste, og har en formening om at alle helseplager må «gjøres noe med». Jeg blir stadig forundret når folk kommer til lege fordi de har hatt vondt i ryggen i to dager, og vil «finne ut hva det er». De kommer gående helt ubesværet og spretter opp på undersøkelsebenken. Hva venter de egentlig at jeg skal gjøre? Men det er for så vidt en god anledning til litt voksenopplæring:
Ja, du har vondt i ryggen. Det har faktisk 90% av den voksne befolkning en eller mange ganger i løpet av livet.
Nei, det er overhodet ikke farlig.
Nei, det er ikke aktuelt å utrede før du har hatt vondt atskillig lenger.
Nei, du skal absolutt ikke holde deg i ro. Gå hjem og oppfør deg som vanlig.
Hvis du mot formodning ikke er bra om X antall uker, eller det bare blir verre, eller du får utstrålende smerter, elller eller eller, ser jeg deg gjerne igjen.
De fleste vet dette, og kommer ikke til lege for det. Men det er overraskende mange som ikke vet det. Jeg tror de har større risiko for å bli syke seinere. Jeg mener ikke at de er hypokondere, jeg mener at de har lært et sted at alle smerter og plager er farlige og må håndteres av profesjonelle. Kanskje har de lært det hjemme. Kanskje har de lært det av å lese tabloider.
Det er livsfarlig. Det blir man syk av.
Jeg mener ikke å bagatellisere folks sykdommer, eller å påstå at folk stadig kommer løpende til lege for filleting. De fleste er fornuftige, og trygge på kroppene sine. Men det er tendens til økende sykeliggjøring av normale fenomener, med påfølgende urealistiske forventninger til hva helsevesenet skal og kan gjøre.
Pernille Nylehns blog 
Legg igjen en kommentar