Etter at regjeringen bestemte å innføre avgift på biodiesel har debatten rast. Man kan få inntrykk av at biodiesel er selve symbolet på miljøvennlig og bærekraftig politikk. Men er det så enkelt?
Tanken er god. Man håper at økt bruk av biodiesel og annet biodrivstoff skal redusere CO2-utslippene og redusere bruken av fossilt brensel. Biodrivstoff betraktes som «renere» enn fossilt brensel.
Men biodrivstoff er så mangt. Det omfatter biodiesel, etanol og andre alkoholer, biogass, med mye mer.
Kildene til biodrivstoff er mange: Det kan være landbruksprodukter som mais, sukkerroer, soya, solsikker og raps, ikkespiselige planter som gress, tre, hamp, marine produkter som alger, kompost og gjødsel … lista er lang.
Siden kildene, og produktene man lager fra dem, er så ulike, er det også store forskjeller mht hvordan de dyrkes, produseres og transporteres, hvor mye energi man kan få ut av dem, og hvilke gasser og andre avfallstoffer de produserer. Det er også store forskjeller mht hvor klimanøytrale de er.
Produksjonen av biodiesel og andre «gjenvinnbare» drivstoff er ikke uten kostnad og konsekvenser for miljøet. Det trengs gjødsel, vann (som ikke er i overflod overalt), transport … og landbruksmaskinene går enn så lenge på fossilt brensel. Videre er det en omfattende prosess å omdanne biologisk materiale til diesel som kan helles på en tank. Regnestykket varierer med ulike typer planter og hvor de er dyrket.
En stort aber med biodrivstoff produsert av landbruksprodukter er at de kan fortrenge matproduksjon. I noen områder har tilgjengelighet og priser på mat økt som følge av man bruker matjorda til å dyrke råvarer til biodrivstoff. Det finnes ulike regnstykker for dette, men intuitivt virker det galt å bruke mat til brennstoff så lenge en milliard mennesker sulter.
Så er det CO2-utslipp. Det er ønskelig at biodiesel skal være «klimanøytral», eller helst «klimanegativ», med andre ord at det slippes ut mindre CO2 ved forbrenningen enn det som tas opp igjen når råvarene (plantene) vokser.
Man kan nesten få inntrykk av at det nesten ikke slippes ut CO2 når man bruker biodiesel. Det er naturligvis tøv. Når biologisk materiale forbrennes – enten det er ved, fossil olje, rapsolje, fossil gass, biogass – slippes det ut CO2. Den enkle kjemiske sannheten kan ingen definere seg bort fra. Mengden CO2 fra ulike drivstoff varierer selvfølgelig, bl.a. avhengig av hvor rent drivstoffet er, hvor effektiv motoren er etc. Men CO2 blir det.
Så sies det at CO2 fra biodrivstoff går tilbake i karbonkretsløpet. Det er også en tøvete påstand. Ikke fordi den ikke stemmer, men fordi den stemmer for all forbrenning. All CO2 som slippes ut i atmosfæren går inn i det store kretsløpet, og blir bl.a. forbrukt av planter. CO2 fra biodiesel er ikke øremerket, det blir ikke gjenvunnet av naturen i større grad enn CO2 fra fossil olje. En del biodrivstoff slipper i tillegg ut NO, nitrogenoksyd, som er en 296 ganger kraftigere kimagass enn CO2.
For noen planter, bl.a. mais, er CO2-regnskapet knapt i balanse, og muligens positivt, i den forstand at det totalt sett fører til økt CO2-utslipp. Det samme gjelder sukkerroer. Ja, de er fornybare, i motsetning til fossilt brensel, men de gjør ingenting positivt for klimaet!
Det kommer etterhvert andregenerasjons og tredjegenerasjons biodrivstoff, som er mer bærekraftig enn dette, men summa summarum er ikke biodrivstoff nødvendigvis klimavennlig.
Det er heller ikke slik at motivet for å produsere biodiesel alltid er å være snill mot miljøet. Bl.a. i USA er mye av beveggrunnen at man ønsker å bli mindre avhengig av fossil olje, og dermed mindre sårbar for svingninger i oljeprisen.
Det egentlige problemet
… er at vi slipper ut mer CO2 til atmosfæren enn før, fordi vi bruker så mye energi — til transport, oppvarming, produksjon av varer etc etc. Matproduksjon krever også sitt – kunstgjødsel, vanning, transport, jordbruksmaskiner …
Skal man redusere mengden CO2 i atmosfæren kan det skje ved å
1. redusere utslippene
2. øke naturens evne til å ta opp CO2
… eller begge.
Naturens evne til å ta opp CO2 kommer an på hvor mange trær og planter og alger det finnes. Spesielt trær tar opp mye CO2, og mye mer enn en del av de plantene som brukes til biodrivstoff. Kanskje burde man plante et tre for hvert tonn med biodrivstoff man produserer?
Men skal man virkelig redusere utslippene må man bruke mindre energi. Vesten, spesielt USA, står for enorme utslipp. Fordi vil vil kunne sette oss i bilen og kjøre hvor vi vil, vi vil ta en svipptur til Tokyo for å handle, vi vil ha mat fra hele verden, vi vil ha større hus, mer å varme opp.
Og vi sender norsk fisk til Kina for å fileteres, og så tilbake til Norge for salg. For det koster mye mindre når en kineser fileterer fisken enn når en nordmann gjør det.
Og det er her retorikken om biodrivstoff er farlig. Man får inntrykk av at hvis vi bare bruker «klimanøytralt» drivstoff er problemet løst. Det er det ikke. Selv om vi her og nå hadde produksjons- og distribusjonsmetoder som var både lønnsomme og bærekraftige, og alle kjøretøy var bygd for å kjøre på biodrivstoff, og fortsatte å forbruke like mye energi som nå, vil ikke CO2-nivået i atmosfæren bli betraktelig lavere. I hvert fall ikke i tide til å stoppe eller snu temperaturøkningen.
Politikerne babler om CO2-rensing og klimakvoter, mens vi fortsetter å pumpe opp olje fra egen sokkel til å opprettholde en levestandard som er svært langt fra bærekraftig. Statoil har invester mange milliarder i tjæresandprosjektet i Canada. Samtidig bevilges det noen småpenger til utvikling av virkelig ren energi – vindkraft, solenergi, saltkraftverk. Det finnes heller ingen politisk vilje til å treffe drastiske tiltak for å redusere energiforbruket og utslippene våre.
Om vis kal ha avgift på biodiesel? Gjerne for meg. Sørg bare for å doble prisen på alt drivstoff i samme slengen. Bensin er altfor billig!
Pernille Nylehns blog 