Eldre har godt av trening, og selv de skrøpeligste har mye å hente på trening, skriver forskning.no.
Dette er en av mine kjepphester etter mange år som sykehjemslege: Altfor mange eldre blir sittende i en stol og går ikke mer enn de må – fra rommet til stua, et par turer på do, fra stua tilbake til rommet. Det fører til dårlig muskulatur, mer svimmelhet, flere fall, beinskjørhet, forstoppelse … alle disse er svært vanlige plager hos sykehjemsbeboere, og mye av det kan forhindres/forebygges ved enkle midler.
Det er også tydelig vist at utviklingen av demens kan bremses ved økt aktivitet, både fysisk og mentalt. Søvnproblemer og depresjon kan også forebygges ved å øke aktiviteten.
Vi er veldig opptatt av å få i pasientene mat og medisin, men «har ikke tid» til å hjelpe dem med å bevege seg. Men det skal ikke så mye til: et par ekstra runder i gangen i forbindelse med toalettbesøk eller andre ekspedisjoner, en halvtime med enkel trim hver dag, noen turer ut i løpet av uka. Nesten alle kan gå litt, og jo mer de går jo mer kan de gå.
Det er uhyre viktig at eldre, uansett hvor skrøpelige de er, beholder et minimum av grunnleggende funksjoner – stå, gå, reise seg og sette seg fra stol og seng. Det tar litt lengre tid hvis de skal reise seg selv enn hvis pleierne hjelper, men den lille tiden lønner seg i lengden.
Etter mitt skjønn er det en stor forsømmelse at vi har så lite vekt på bevegelse i sykehjemsmedisinen. Det skyldes dels at vi ikke har nok forståelse for det, dels at vi vil hjelpe «de stakkars gamle», og dermed fratar dem evnen til å hjelpe seg selv. Og så har personalet sine vaner og sine forestillinger om hva som er riktig og hva de har tid til. Hvis man pålegger oss nye rutiner kommer alltid argumentet om for liten tid og for liten bemanning.
Oppfordring til, og tilrettelegging for, fysisk aktivitet, har aldri vært helsevesenets sterkeste side, men når mer og mer forskning viser hvor viktig det er, hele livet, er vi nødt til å endre praksis.
Det er en kultur som tar lang tid å snu, men det er mulig, og det krever ikke store endringer. Det eneste som kreves er at vi blir bevisst på det, og innarbeider det i tankegangen og rutinene.
Pernille Nylehns blog 
Legg igjen en kommentar