Jeg har hatt den glede å få tilsendt en artikkel som «validerer» Robert O. Youngs påstand om at grunnstoffer kan transformeres til hverandre under visse betingelser. Ikke verst.
Kilden for det angivelige beviset er nettstedet Sciencedaily.com, og denne artikkelen: How Molecules Escape from Cell’s Nucleus: Key Advance in Using Microscopy to Reveal Secrets of Living Cells. Jeg ble litt forvirra først, for jeg skjønte ikke helt hva dette hadde med til nå ukjente atomfysiske prosesser å gjøre. Ikke bare det, hvis denne faktisk handlet om transformasjon av grunnstoffer burde den ikke stått litt bortgjemt på et alminnelig nettsted, det burde vært toppsak i alle aviser, nyhetssendinger, Nature, Science, BMJ, Lancet, kort sagt alt som finnes av trykte og utrykte media. Kjemikere og fysikere burde løpt omkring i gatene og revet seg i håret, eller ligget besvimt i grøftekantene.
For dem som har sovet meget tungt gjennom hele skolegangen må jeg forklare denne melodramatiske innledningen: Grunnstoffer kan ikke deles og limes sammen med andre. Det er derfor de heter grunnstoffer. De er de udelelige bestanddelene i vår jordiske tilværelse. Rettere sagt: det kan foregå deling (fisjon) av tunge grunnstoffer i kjernereaktorer og i radioaktive stoffer, og det foregår sammensmelting av to grunnstoffer (fusjon) i f eks sola og til en viss grad i kjernereaktorer.
Men i vår vanlige jordiske verden er det umulig, spesielt i de vanlige grunnstoffene vi omgir oss med. Det er dessuten svært lite ønskelig, for som alle vet (bortsett fra dem som har fortsatt å sove, også etter grunnskolen), er kjernereaksjoner gaaanske heftige prosesser som fører til frigjøring av vanvittige mengder energi. Det er derfor atombomber og kjernekraftverk er litt … eh … farlige. De fleste vil betakke seg for å ha kjernefysiske reaksjoner inne i kroppen sin.
Hvis dette virkelig kunne skje (attpåtil ved noe så banalt som at man tilfører noen dråper base i en levende organisme), måtte all fysikk, kjemi, biokjemi og fysiologi skrives om. Verden ville bli snudd på hodet. Einstein ville stått opp fra de døde.
Med andre ord: Youngs teori om transmutasjon er hentet ut av den tynne luft, og den er a priori umulig.
Men tilbake til artikkelen, som faktisk er interessant, men handler om noe helt annet enn transmutasjon av grunnstoffer. Den handler derimot om transport av RNA gjennom membranen (eller veggen) til cellekjerner. Det som kanskje så litt forlokkende ut for desperate pHere var at ordene nucleus og translokasjon er nevnt i artikkelen. Men det er ikke nucleus i betydningen atomkjerne det er snakk om, det er nucleus i betydningen cellekjerne. Og en menneskelig celle er, for å si det meget mildt, noe annet! (Jeg orker ikke regne ut hvor mange atomer som finnes i en celllekjerne, men det er mange).
Det er altså cellekjerne det er snakk om. Og det som translokeres er RNA, som er en slags budbringer mellom DNA (arvestoffet) til andre deler av cellen. RNA består av fire komponenter (tre aminosyrer og et sukker) som er koblet sammen i en lang rekke. RNA defineres som et molekyl. Men molekyl, kjære pH-venner, er ikke det samme som et atom. (og RNA forandrer seg ikke på sin vei gjennom kjernemembranen, det kommer ut i ett stykke, akkurat likedan som før. Translokasjon er ikke det samme som transmutasjon).
(hvorfor bruker jeg egentlig tid på å forklare dette? Det blir som å forklare at det som kommer opp over horisonten om morgenen ikke er en hest).
Artikkelen viser altså at denne transporten går mye raskere enn man hadde
trodd, og det er interessant. I hvert fall for cellebiologer. For dette er cellebiologi. Det er i hvert fall ikke grunnleggende kjemi.
Tilbake til det artikkelen presumptivt skulle bevise, nemlig transformasjon av grunnstoffer under fysiologiske forhold og jordiske temperaturer; jeg fikk også servert en beskrivelse av disse reaksjonene:
«Dr Young’s research on nuclear transformation of elements is
validated. This science suggests that protons from the nucleus of one element translocates to the nucleus of another element forming a new element. An example of this is when sodium becomes magnesium or magnesium becomes potassium or when potassium becomes calcium».Na + H = Mg + O = Ca, or
Na + O = K + H = Ca
Dette kan knapt kalles formler – hvis det skulle beskrive kjernefysiske prosesser kunne man i det minste ha slengt på litt informasjon om hvilken veie elektronene går og hva som er fusjon og hva som er fisjon, men det er åpenbart at dette ikke er forsøk på å forklare noe som helst. Det er et tåpelig og gement forsøk på å lure godtroende sjeler som beundrer ham.
Enten er herr Young fullstendig uvitende om grunnleggende fysiske lover, eller så er han en forbanna løgner. Antagelig begge, men mest det siste. Om noen var i tvil om at han er en svindler og en sjarlatan, må dette være det endelige beviset.
Det aller verste er at de godtroende sjelene tror på dette vaset, og antagelig kommer til å bruke det som bevis på Youngs uovertrufne evner som «mikrobiolog».
Det gjør meg ganske deprimert. Jeg visste det var mye uvitenhet i verden, også blant visse av dem som driver med alternativmedisin og slenger rundt seg med ord som kvantemekanikk og ioner og pH og plethysmografi uten å ane hva de betyr. Men dette var verre enn jeg trodde.
Jeg pleier ikke å påkalle Gud, men jeg gjør det nå: Jeg håper Vårherre ser i nåde til menneskenes og deres uendelige dumhet, men jeg tror han gråter.
Pernille Nylehns blog 