Just another WordPress.com weblog
"Syke" celler, ifølge pH-teoretikerne
Nettstedet Science-Based Medicine har en god oversiktsartikkel om «blodanalysen» som utføres av mikroskopister ad modum Young. De går grundig gjennom de ulike plansjene som mikroskopistene bruker for å forklare det de «ser» ved mikroskopi. En grundig debunking!
Selv om jeg også i utgangspunktet er skeptisk til denne analysen har jeg tatt den. Når man sliter med smerter, hovne ømme lymfeknuter over hele kroppen og en følelse av å aldri være opplagt/uthvilt er man interessert i å prøve det meste for å bli bedre. Spesielt fordi flere blodprøver og andre undersøkelser gjort hos almennpraktiserende fastlege og offentlige sykehus avdekker at det ikke feiler meg noen ting! Selv om min fastlege mener at noe er galt, men de finner ingenting, og ikke anstrenger de seg så veldig for å gjøre det heller. Med flere tilfeller av kreft i familien blir man bekymret når lymfene ikke fungerer og immunforsvaret er nede for telling…
For meg var det noe som stemte, men også en del som jeg ikke får til å stemme.. MEN det jeg lurer veldig på er HVORFOR de røde blodcellene kan ha så mange rare og ulike fasonger? HVA betyr det? At det ikke betyr alt det «innerlight» analysen hevder kan jeg akseptere, men HVA betyr de ulike formene? Hvorfor er noen celler runde fine og friske, mens andre er dråpeformene, klebrige eller taggete??
Hva er så anderledes med denne blodanalysen enn alle de som jeg har tatt på sykehuset? Hvordan sjekkes blodet etter skolemedisinen for å finne «feil»/sykdommer?
Har pløyd gjennom alle linkene / artiklene, men klarer ikke helt å finne svaret her, så er jeg heller ikke så god denne typen fag engelsk..
Hilsen oppgitt..
Hei Nica,
grunnen til at blodcellene ser merkelige ut når blodanalystene viser dem fram er dels at de tar prøven på feil måte: i stedet for å stryke dem ut, legger de bare en dråpe rett på glasset. Da blir cellene liggende oppå hverandre og er vanskelige å skille fra hverandre. Dermed kan det se ut som de kleber seg til hevrandre, men hvis de var strøket utover glasset ville de sett normale ut.
Når de blir taggete, dråpeformede eller lignende er det også sannsynligvis fordi man har brukt feil teknikk, latt dem tørke for lenge, eller tilsatt f eks saltvann så de blir ødelagt. En del av det de mener å se er ikke blodceller i det hele tatt, men forurensning. Disse folka har oftest ingen eller svært lite utdannelse og medisinsk kunnskap. Det er faktisk ganske vanskelig å vurdere hva man ser i et mikroskop, og skille skitt fra kanel. Såvidt jeg vet har mikroskopistene et 14-dagers kurs, og etter det fortsetter de på egen hånd uten veiledning. Da kan man feiltolke mye av det man ser. Da jeg studerte satt vi i måned på måned med mikroskopet, og det tok lang tid før vi i det hele tatt forsto hva som var hva.
Videre: friske røde blodceller er ikke runde. De er skålformede! Jeg har skrevet en del om det her. Men du har kanskje lest den.
Artikkelen i Science-Based medicine er svært grundig, men jeg skjønner godt at det kan være vanskelig å forstå den for menigmann.
Når det gjelder bildene fra Innerlight: Jeg forstår rett ikke slett hvordan de får til de «runde og fine» cellene. Enten er bildene manipulert, eller så har de, som sagt, hatt saltvann el.l. på dem. Det vil få cellene til å svulme opp, fordi mye av saltvannet trekkes inn i cellene. Andre tilsetninger kan gjøre at de blir taggete eller skrumper inn.
NB det er noen sykdommer som gjør at blodcellene får rare former. En av dem er en genfeil som gjør at cellene blir deformerte og lever kortere enn normalt. Her er et bilde. Denne sykdommen er vanlig i afrikanske land og noen middelhavsland, men sjeldne i Norge. Og den har ingenting med pH å gjøre, det er som sagt en genetisk feil.
Når man tar blodprøver hos lege ser man på mange ulike ting. Man kan analysere mengden av ulike stoffer i blodet, f eks enzymer, salter, gallestoff, hormoner, antistoffer, medikamentrester, senkningsreaksjon (for å avdekke infeksjon). Man må preparere blodet på ulike måter for ulike prøver. Noen ganger analyserer man hele blodet, noen ganger sentrifugerer man det og skiller plasma fra cellene.
Når man skal se på selve blodcellene må man som sagt stryke ut blodet på et objektglass slik at det blir en tynn film. Da vil cellene ligge jevnt utover og ikke oppå hverandre. Så teller man hvor mange celler det er i et avsnitt av utstryket, man ser på størrelsen og formen på de røde blodcellene, og antall og type hvite blodceller. Man kan også bruke apparater som teller cellene, men hvis man skal se om cellene er misdannet må man se på i mikroskop.
Det er altså mange måter å analysere blodet på, fordi det er mange ulike ting som kan være avvikende. Og det er ikke slik at man kan avdekke alle sykdommer ved å se i mikroskop. Ved de fleste sykdommer vil man ikke se noe spesielt i mikroskopet. Man kan spesielt ikke se om blodet (eller kroppen) har for lav pH.
Det er en utbredt forestilling i en del alternativet kretser at de fleste/alle sykdommer skyldes én faktor. Robert Yong og hans tilhengere mener alt kan forklares med pH-forandringer, og at alt kan behandles ved å justere. Hvis det var så enkelt var det jo fint, men kroppen er ufattelig mye mer komplisert enn som så. Dessuten, som jeg har skrevet om her, har kroppen svært gode mekanismer for å beskytte seg mot pH-endringer, og det er nærmest umulig å få endringer i pH ved å spise vanlig mat.
Jeg fortsetter her, så ikke svaret blir altfor langt.
Du er frustrert over at blodprøvene hos lege viser at du ikke feiler noen ting. Da har legen antagelig forklart seg litt dårlig. Det er slett ikke alle sykdommer som vises på blodprøver. For eksempel er det mange som har mye smerter og trøtthet som har helt normale prøver. Men det betyr ikke at man «ikke feiler noe». Har du vondt, så har du vondt, og da kommer det av noe! Finner man ikke noe på prøvene må man lete på andre måter. Men det er heller ikke alt som vises på røntgen, MR osv.
Smerter – hvis de ikke kommer av en spesifikk skade – kan komme av en rekke forskjellige ting. Men hjernen klarer ikke å skille mellom smerte som kommer av en skade, smerter som kommer av spente muskler, leddsykdommer, trøtthet, infeksjoner etc etc. Den sier bare vondt! og så må man prøve å tolke hva smerten skyldes. Det er også slik at smerte avler smerte – har man vondt over lang tid vil hjernen fortsette å oppfatte smerte selv om den opprinnelige årsaken kanskje er borte.
Hodepine er en god illustrasjon på hvordan smerter kan komme av noe annet. Hodepine skyldes nesten aldri at det er noe galt i hjernen (svulst el.l), men kan komme av trøtthet, stive muskler i nakken, dårlig luft, fyllesyke, infeksjoner, lavt blodsukker, synsproblemer, med mye mere. Og har man mye hodepine kommer man ofte inn en vond sirkel, slik at man får hodepine av å ha hodepine.
Slik er det med andre smerter òg. Man kan ha vondt i musklene uten at det er noen egentlig sykdom i musklene. Man kan ha vondt i ryggen selv om det ikke er noe galt i selve ryggsøylen. Man kan ha vondt i magen fordi man er nervøs. Noen ganger kan smerter komme fra et helt annet sted enn det organet som er sykt. Det klassiske eksemplet er at man får vondt i armen når man har hjertekrampe eller hjerteinfarkt. Det er ikke noe galt med armen, men hjernen feiltolker smertesignalene fra hjertet og tror de kommer fra armen. Videre kan man ha vondt i en kroppsdel som er amputert – såkalte fantomsmerter.
NB nå vet jeg ingenting om dine smerter og hvorfor du har dem, jeg bare forklarer at dette er sammensatt. Og jeg sier ikke at de er «psykiske».
Håper dette svaret var til litt hjelp.
Tusen takk for et grundig svar, og at du tar deg tid til å informere og forklare en masse om et interessant og vanskelig tema 🙂
Det er riktig at blodprøvene ikke strykes ut, men de har veldig fokus på å legge på glasset på med en gang bloddråpen er tatt slik at det ikke rekker å tørke/komme luft til etc. Og jeg fikk se det meg en gang etterpå på skjermen, så de kan ikke ha rukket å gjøre noe fra blodprøven ble tatt til vi kikket på den..med mindre det ligger noe på glasset som påvirker..
Uansett – selv om jeg hadde en del rare celler var ph’en min 6.6, og ikke så lav som de forventet..
Egentlig burde de tatt en ph test på folk FØR de tok blodanalysen, dette for å se om det virkelig var noe i veien med Ph’n 😉
Du har nok også veldig rett i at legen forklarer seg dårlig. Det er ofte vanskelig å få gode svar fra fastlegene, både fordi legene ofte bruker fagord som vi vanlige mennesker ikke forstår, og så tror jeg det ofte er slik at de mener vi skal være fornøyd med et svar som enten er «positiv» eller «negativ» uten å trenge å vite noe mer.
Men noen av oss ønsker å vite mer, fordi det er vanskelig å slå seg til ro med at man ikke finner noe galt når man selv kjenner at noe er galt, og kroppen gir slike signaler. Ikke minst HVA er testet?
MEN – Tror du at hovne lymfeknuter kan skyldes stress/utbrenthet?
Det er sykdom innen familien som tapper meg for all energi, noen ganger føler jeg meg helt tom for krefter, og mentalt i kjelleren. Min fastlege mener at stress/psykiske forhold ikke påvirker lymfene…jeg føler det anderledes fordi hver gang jeg har vært ekstra fortvilet er det som om smertene i den ene lymfen tiltar. Når jeg har det bra er den nesten borte.. Har lært at lymfene jobber på spreng når immunforsvaret er dårlig, men er ikke stress/utbrenthet noe som påvirker vårt immunforsvar også?
Takker for svar!
Hei igjen,
jeg skal ikke ha sagt for sikkert om de gjør noe spesielt med prøvene. Men rart er det. Jeg har tenkt på om jeg kanskje skulle tatt en tur til en mikroskopist og sett hvordan de gjør det – ikke minst se i mikroskopet selv!
Du sier du hadde pH på 6,6. Hvordan målte de det? Det er en ganske heftig påstand – hvis det stemte hadde du vært stein dau. pH under 7 er ikke forenlig med liv. Hvis de målte det i urinen sier det ingenting om hva pH er i resten av kroppen – urinen er nesten alltid sur, nettopp fordi kroppen kvitter seg med overskudd av syre.
Jeg blir både fortvilt og provosert over at mikroskopistene forteller folk at de har så lav pH. Det er ikke bare galt, det er hårreisende galt, og egnet til å skremme vettet av folk. De sier de ikke stiller diagnoser (det vet de de ikke har lov til), men å si til noen at de har pH på 3-4, for den som vet litt om pH er, er omtrent som hvis jeg sa at du har en stor svulst i magen. Det er ingen diagnose i seg selv, men de fleste vil oppfatte det som en svært alvorlig og skremmende beskjed.
Ja, de burde ta pH-test av blodet òg. Jeg vet ikke hvorfor de ikke gjør det, men har en mistanke: Hvis de målte pH ville det vise seg at den var komplett normal, og da får de et forklaringsproblem. De sier gjerne at det egentlig ikke er pH i blodet som er lav, det er pH andre steder i kroppen (jeg har ikke helt skjønt hvor) som påvirker de røde blodcellene. Dette er aldeles uforståelig for meg, og for de fleste andre som vet litt om fysiologi. Og uansett: Hvis pH andre steder i kroppen hadde vært 6,6, eller lavere, ville man også vært stein dau. pH-reguleringen er ett av de beste systemene i kroppen, nettopp fordi det er så livsviktig at pH er i riktig nivå (7,4 i blodet, litt lavere i cellene). Dette systemet er utviklet og perfeksjonert gjennom millioner av år. Hvis pH kunne forrykkes bare av at man spiste feil mat ville menneskeheten være utdødd for lenge siden. Selv svært underernærte mennesker har vanligvis normal pH, selv om mye annet kan være galt.
Når det gjelder legers informasjon, eller manglende sådan, er jeg hundre prosent enig med deg. Det er dessverre en del av mine kolleger som ikke tar seg tid til å forklare folk hva som er testet, hvorfor de har tatt prøven, og hva resultatet betyr. Jeg mener den viktigste delen av jobben vår er å forklare og veilede og gi pasientene skikkelige svar på det de spør om. Folk betaler for å komme til lege, og stoler på oss. Da må vi vise oss tilliten verdig.
De fleste fastleger gjør nok en god og samvittighetsfull jobb, men jeg hører litt for ofte at pasienter opplever at legen bare sitter og glor på skjermen og ikke tar seg tid til å forklare. Det er veldig trist. Da bør man ta det opp med vedkommende, og hvis det ikke hjelper bør man skifte lege. Alle har krav på å bli tatt alvorlig og bli møtt med respekt!
Lymfer og stress: Jeg kan ikke uttale meg om din tilstand, men jeg kjenner ikke til at man kan få hovne lymfeknuter av stress eller utbrenthet. I hvert fall ikke direkte.
Men hvis jeg skal prøve meg på en forklaring: som du sier påvirkes immunforsvaret av hvordan vi har det. Har man mye stress og belastninger er man mer utsatt for infeksjoner, og noen infeksjoner vises ikke alltid på prøver. Vi kaller det lavgradige (eller subkliniske) infeksjoner, og de kan gjøre at lymfeknutene hovner opp. Men dette blir spekulasjoner.
En del ME-pasienter har hovne lymfeknuter i dårlige perioder, og vi vet at ME kan utløses av infeksjoner. Hvorfor de fortsetter å være trøtte etter at infeksjonen egentlig er over er ikke helt klarlagt, det skyldes antagelig en kombinasjon av mange faktorer. Og noen har kanskje en vedvarende infeksjon i kroppen.
NB dette er generelt, jeg har ikke antydet at du har ME eller noe lignende.
Beste hilsen
Pernille Nylehn
Hei,
Ph målte jeg selv, kjøpte med en dispenser med måle papir. Dyppes i morgen urin. De måler altså ph i urinen – ikke i blodet… De bare SER det på blodet..
Har skrevet ned alt jeg spiser (spiser det jeg fikk beskjed om å spise, og det er egentlig det samme jeg alltid har spist da jeg har et veldig sunt kosthold) og det rare er at ph er alt fra det sureste til det motsatte på skalaen. Dvs blek gul til nesten sort.. Da den var helt sort hadde jeg riktignok ikke målt den helt første morgenurinen, hadde drukket et glass vann og spist en banan først.
Synes det er en god idé om du tar en slik prøve, så kan du selv se hvordan de gjør dette og stille en del kritiske spørsmål, f.eks hvorfor man ikke blir anbefalt å ta en urin prøve for å sjekke om miljøet i kroppen er surt, FØR de påviser det i blodprøven…
Skal begynne med det ”grønne” til uka så skal jeg se hvordan det påvirker min urin ph 😉
Hei Nica,
jeg vet de sier de ikke måler pH i blodet, men «ser» det på blodet. Jeg har skrevet om dette i flere bloggposter, så jeg skal ikke gjenta alt her, men påstandene deres er helt uetterrettelige.
Og uansett hvor i kroppen de mener pH er lav: pH på 6 i vevet er minst like dødelig som pH 6 i blodet. Det eneste stedet i kroppen pH virkelig er lav er i magesekken.
Urinprøvene: Urin er nesten alltid sur. Det er en av kroppens mange måter å kvitte seg med ekstra syre på. Kroppener faktisk ufattelig god til å kvitte seg med ekstra syre, helt uten hjelp av greens og pH-dråper. Hvis urinen blir alkalisk betyr det at det er for mye base i kroppen. Og for mye base er like skadelig som for mye syre.
Det er ikke underlig at pH i urinen din varierer. Det kommer nemlig an på en rekke andre faktorer enn maten vi spiser. Hvis du f eks trener hardt vil det dannes bl.a. melkesyre (laktat) som må skilles ut.
Hold meg gjerne oppdatert om hvordan det går med greens. Men for guds skyld, ikke ta de dråpene hvis du har fått anbefalt dem. Det er gift, verken mer eller mindre. Eksempel til ettertanke: Klorin inneholder 0,5% natriumhypokloritt, Prime pH 5% natriumkloritt. Ville du tilsatt klorin i vannet du drikker?
(nb natriumhypokloritt er en sterkere oksidant enn natriumkloritt, men Prime pH er til gjengjeld ti ganger mer konsentrert enn Klorin).
Pernille Nylehns blog 
