Trenger vi klorofyll?

Klorofyllmolekylet

Robert O. Young, mannen bak «The New Biology», anbefaler tilskudd av flytende klorofyll. Ifølge Young hjelper klorofyll til å «bygge blodet». Han sier faktisk at hvis man er blodfattig (anemisk) skal man ikke ta jern men klorofyll. «chlorophyll might be considered one of the best blood transfusions we could ever get». (fra Youngs nettsider).

Man kan (tilfeldigvis?) kjøpe 120 ml klorofylldråper både fra Young og  fra Innerlight for 41 dollar. Det tilsvarer 341 dollar, eller 1941 kroner, pr liter. Rasende billig.

Resonnementet bak denne anbefalingen er bl.a. at klorofyllmolekylet er nesten identisk med hememolekylet i hemoglobin, som igjen er den delen av de røde blodcellene som frakter oksygen. Nåja – identisk og identisk, fru Blom. Det er én viktig forskjell på klorofyll og heme, nemlig at det sentrale atomet i klorofyll er magnesium (Mg), mens det i heme er jern (Fe). En ganske stor detalj, faktisk.

Men Young mener at magnesiumatomet i klorofyll omdannes til jern i kroppen, ved en kjernefysisk transmutasjon! Dette er en ganske frisk påstand i klasse med påstandene om at natrium kan bli til kalium og silisium til kalsium. Jeg har skrevet om dette her.

Forvandling av magnesium til jern er faktisk enda mer fantastisk. For mens natrium og kalium tross alt ligger nær hverandre i det periodiske system, ligger magnesium og jern langt fra hverandre. Magnesiumatomet har 12 protoner, mens jern har 26. Da skulle det bli 2,16 Mg for å lage 1 Fe. Eller kanskje det er to Mg og to hydrogen? Ikke godt å si. Young oppgir ikke noen «formel» for dette. Det skjer visst bare.

Mg og Fe er for øvrig i ganske ulike divisjoner i det periodiske system: Magnesium er et jordalkalimetall, mens jern er et overgangsmetall.

Men er ikke klorofyll viktig da? Jo. Klorofyll er faktisk en av de viktigste strukturene på jorda, det er nemlig det som omdanner energi fra lyset til karbohydrater i plantene, som igjen blir spist av levende organismer, som igjen spiser hverandre. Uten klorofyll, inten liv.

Da er det vel rimelig at det er viktig å spise klorofyll, siden det er kilden til alt liv? Det høres besnærende riktig ut, men det er feil. Klorofyll er et pigment (fargestoff), og har i seg selv ingen næringsverdi for oss. Det er det klorofyll lager, nemlig karbohydrater, som gir næring til mennesker, til bakterier og gjess og elger og sauer. Og når elgen og sauen har spist karbohydrater kan vi igjen spise dem, hvis vi vil.

Til forskjell fra hemoglobin, som er absolutt livsviktig for oss, er klorofyllet bare nyttig for at plantene skal vokse. Riktignok får vi i oss klorofyll når vi spiser grønne planter, men det er planten som er poenget.

Faktisk blir klorofyllet ødelagt når det kommer ned i magen. Magesyren gjør at molekylet blir brutt ned, magnesium spaltes vekk, og den fine fargen forsvinner. Det blir brunt og kjedelig, som blader om høsten.

Her er vi ved et poeng som mange misforstår. Det er ikke slik at når man spiser en matvare som inneholder f eks et visst protein, en viss type karbohydrat eller fettstoff (eller for den del alkaliske dråper), så går de rett i blodet. På sin vei gjennom tarmsystemet blir matvarene brutt ned til små bestanddeler (sukkerarter, aminosyrer og fettsyrer, som så tas opp i tarmen og inn blodbanen. Derfra går de ganske direkte til levera, som så behandler det videre, og kommer det ut i blodet og ut i kroppen. Rettere sagt – det av næringen som er nødvendig for forbrenning og vedlikehold går ut i blodet, mens en del lagres til senere bruk. Det kroppen ikke trenger blir skilt ut, enten med gallen eller via nyrene.
Mye av næringen blir resirkulert og brukt til å bygge nye celler. Omtrent som resirkulert plast blir smeltet om og laget om til helt andre gjenstander.

Det er heller ikke slik at alt tas opp i tarmen. Den lar seg ikke by hva som helst, og er nøye med hvilke stoffer som tas opp og hvilke som blir stengt ute.

Så også med klorofyllet. Det blir brutt ned i sine enkelte bestanddeler – protein, porfyriner og magnesium – og brukes til å bygge andre ting med. Men klorofyll er ikke et essensielt næringsstoff  for mennesker. Vi er ikke planter, vi fanger ikke CO2 fra lufta slik plantene gjør! Derimot puster vi oksygen fra lufta, som transporteres med hemoglobin og bringes ut i kroppen. Så bærer hemoglobinet CO2 ut til lungene, så fanges nytt oksygen, og så videre. Der plantene har klorofyll har vi hemoglobin. Å si at klorofyll er nødvendig for mennesker er som å si at hemoglobin er nødvendig for planter.

Og hvis noen skulle være i tvil: For at hemoglobin skal fungere som oksygenbærer må det ha jern. For å få jern til kroppen må vi spise matvarer med jern. Dette er barnelærdom, og ingenting Young har «forsket fram» endrer det faktumet.

Men han klarer altså å forføre kundene med resonnementene sine om klorofyll som en slags livseleksir, og selger sine dråper til 2000 kroner literen. Fint for ham, unyttig for oss.

Summa summarum: Dette er humbug. Bruk pengene på noe hyggelig, eller på ordentlig mat.

12 Responses to “Trenger vi klorofyll?”

  1. Vil man gjerne ha klorofyll kan man kjøpe grønn konditorfarge – den er som regel basert på klorofyll, E140 eller E141.

    • Stemmer det. Visstnok brukes det også til å farge f eks pasta, og gir grønnfargen i absinth. Og det er den eneste matnyttige bruken. Bortsett fra at det gir grønnsaker den pene fargen: broccoli hadde ikke vært like fin hvis den var gusjebrun …

  2. At klorofyll har noen som helst påvirkning på den menneskelige kroppen må være helt borte i natta. Det må være like sandblåst som å si at en ku leverer mer calcium pr døgn i melken enn den faktisk spiser – og det uten å få benskjørhet. For skulle den levere mer calcium enn den inntar, må det skje en viss ‘kald-fusjon’ for å få til denne prosessen. Og det viktigste poenget her er at det eneste stedet hvor det er allment akseptert at det foregår en fusjon, er på solen – og det er en varm-fusjon.

  3. Dette er ingen komentar, men ett viktigt spørsmål fra meg !
    Tar klorofyll to ganger dagelig da jeg er blitt fortalt att stoffet er fint for Ph verdien i kroppenspesielt for kvinner,er dette bare tull ?
    mvh
    Terje

  4. Hei og takk for mye informasjon på bloggen din.

    Det virker for meg som du er i mot all alternativ behandling, men jeg er ikke sikker? Jeg tror det er mye mer mellom himmel og jord enn alle andre steder;) Også ting vi ikke har instrumenter eller mulighet for å forske på enda, men hver sin tro:) Jeg skulle ønsket at skolemedisinen og det alternative kunne samarbeidet mere, sånn som bl.a. Sveits (som jeg har forstått). Men det er min tro og mening, selv om jeg på ingen måte regner meg for religiøs. Ville aldri meldt meg inn i noe som helst som skal bestemme hva nettopp JEG skal tro:) Men jeg har hatt god hjelp av alternativ medisin (som jeg faktisk har fått for det meste gratis) når jeg var veldig syk. Er forresten enig med deg at det er mye humbug i det alternative, og man må være flink til å sile ut og gjøre det som virker riktig for seg. Kjenne på magefølelsen, og ikke sluke alt rått.

    Jeg har hatt ME siden 98 og er veldig heldig med fastlegen min som støtter meg og gleder seg over at jeg stadig blir bedre:) Håper jeg en dag blir helt bra xxxx.

    Men grunnen til at jeg hadde lyst til å skrive på bloggen din er en helt annen. For noen år siden fikk jeg analysert blodet mitt og kjøpte PH dråper. Den tiden var jeg såpass syk at jeg ikke klarte å følge det opp. Nå derimot er jeg såpass oppegående og uten smerter så lenge jeg tar livet med ro. Har nettopp vært på arbeidsutprøving og fikk et tilbakefall som jeg ikke har hatt på sikkert et par år. Da kommer tankene tilbake. Hva kan jeg gjøre for å bli bedre eller frisk. Man blir fortvilet, og gjenkjenner det som en gang var. Da tenkte jeg tilbake på dette med blodanalyse og syns det hørtes logisk ut det med PH osv. (Bl.a. sammenligning med fisk og vannet den svømmer i). Derfor ringte jeg tilbake til han jeg har vært hos tidligere i tillegg til en annen. Jeg fikk masse forklaringer på faktisk enkle og billige løsninger for å øke PH. Så jeg gikk på helsekosten og kjøpte Urbase Extra. Men før jeg begynte på den ville jeg måle PH verdien min (Urinprøve). Den var på 5,5.

    Jeg fikk også listet 4 ting som var det viktigste jeg måtte få i meg, bl.a. Klorofyll. Jeg søkte på nettet og ville undersøke dette, og stusset veldig når jeg leste om Klorofyll. Dette virket ikke for meg som om var en naturlig greie vi mennesker skulle ha. Jeg går på lavkarbo, og er opptatt av hva vi spiste for å holde oss friske før i tiden, før storindustrien endret kostholdet vårt. Hva vi har spist gjennom tidene, og som genene våre er tilpasset. Der skurret Klorofyll veldig.

    Jeg måtte dermed undersøke dette mer nøye, og fant side opp og side ned på nettet om akkurat det samme. Og det jeg da stusset på var at alle fulgte en og samme manns forskning. Jeg lette og lette etter noen som støttet hans teorier (og som ikke var opplært av han), og det fant jeg ikke. Men det jeg fant, var din blogg. Har lest i timevis de siste dagene, og du har hjulpet meg til å ta en avgjørelse om at dette kanskje kan være mer skadelig enn bra for kroppen min. Jeg måtte også spørre min datter som er student og skal bli medisinsk forsker, selv om hun ikke har kommet så langt enda. Hun hadde ikke så god tid til å se så nøye på det enda, men det lille hun fikk med seg stusset hun allikevel på et par ting. Hun skulle se nærmere på det til uka. Men takket være din blogg trenger hun ikke lenger det:)

    Så takk for at du bruker tiden din på å dele informasjon med offentligheten. Jeg kommer til å følge med på denne bloggen med jevne mellomrom:)

    Mvh Anne

    • Det var hyggelig at du fant nyttig informasjon hos meg.

      en presisering: Jeg er ikke imot all alternativ medisin. Jeg er imot udokumentert medisin, enten den kaller seg alternativ eller skolemedisinsk. Det er mange tvilsomme metoder i mitt fag òg, og medikamenter som viser seg ikke å virke som man ønsket, eller har urimelige bivirkninger. Forskjellen mellom mitt fag og mesteparten av den «alternative» medisinen er at det pågår en kontinuerlig kritisk diskusjon om hvasom virker eller ei, og at uvirksomme eller skadelige metoder jevnlig blir forlatt, og uvirksomme eller skadelige medisiner blir tatt av markedet. Så kan man si at det ikke skjer fort nok, men det skjer.

      Når alternativere påpeker tidligere synder i skolemedisinen har de helt rett. Men det de glemmer å si er at det er det medisinske samfunnet selv som har sørget for at de ble forlatt.

      Det som dessverre er faktum for en del alternative metoder er at de ikke bygger på forskning, ikke er interessert i å etterprøve det de driver med, og ikke forlater uvirksomme metoder selv om det blir bevist (av andre) at de ikke virker. De argumenterer gjerne med at metodene er bra fordi de er så gamle, som homeopati og akupunktur og astrologi. Og for pH-folket sin del: Antoine Béhamps teori, som er 150 år gammel og aldri er blitt videreutviklet.

      Men det hjelper ikke at noe er gammelt hvis ingen har gått det etter i sømmene. Og hvis man skulle fortsette med metoder fordi de er så gamle hadde vi fremdeles drevet med f eks årelating, som er blitt brukt for det meste i tusenvis av år, helt opp til vår tid (det var i hvert fall i bruk på 1800-tallet).

      Beste hilsen Pernille Nylehn

  5. Hei.
    Det er heldigvis pr i dag påvist ved forskning, at klorofyll har en rekke gustige egenskaper.
    Det er bare å lese seg frem på både Japanske og Amerikaske sider, også på noen Norske sider. Mattisynet oppfordrer samtidig voksene mennesker å drikke melk. Dette er selvsagt galt og er samtidig kreftfremkallende for voksene mennesker ved daglig inntak viser ny forskningen.

    Gå ut å tegn kartet selv. Ikke naviger etter noen som tror de har fattet poenget.
    Planter er selvsagt bra for mennesker.

    Mvh Paul.

    • Hei Paul,
      Planter er oftest bra for mennesker, bortsett fra de ganske mange som er giftige.
      Klorofyll er verken godt eller dårlig. Det er et pigment, og tjener ikke til noe spesielt i kroppen, bortsett fra at det inneholder ett magnesiumatom. Det er planten som omgir klorofyllet som har næringsverdi. Å raffinere klorofyll har absolutt ingenting for seg, unntatt hvis man skal lage konditorfarge.
      Hvis du har lenker til seriøse studier som viser at klorofyll er spesielt gunstig, vil jeg gjerne se dem. Men å slenge ut at det er gunstig, og så bare vise til «amerikanske og japanske nettsider», er ikke så veldig seriøst.

      At melk er kreftfremkallende vil jeg gjerne også se dokumentasjon på.

      «Gå ut og tegn kartet selv», hva mener du med det? Skal alle finne opp sin egen vitenskap? Skal vi ikke bry oss med det folk før oss har brukt tid og møye på å finne ut?
      Det høres for øvrig ut som du også navigerer etter «noen som tror de har fattet poenget», dvs. at du navigerer etter andre kilder enn meg. Da er vi ganske like, men har kanskje ulike strategier for å finne de kildene. Hvordan vet du at dine kilder er mer etterrettelige enn mine?

      Beste hilsen Pernille Nylehn

  6. Jeg blander ut klorofyllpulver i vann som drikkes rett av flaska. Har aldri følt meg bedre. Drikker 1 liter hver dag.

Trackbacks

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: