Robert O. Young, mannen bak «The New Biology», anbefaler tilskudd av flytende klorofyll. Ifølge Young hjelper klorofyll til å «bygge blodet». Han sier faktisk at hvis man er blodfattig (anemisk) skal man ikke ta jern men klorofyll. «chlorophyll might be considered one of the best blood transfusions we could ever get». (fra Youngs nettsider).
Man kan (tilfeldigvis?) kjøpe 120 ml klorofylldråper både fra Young og fra Innerlight for 41 dollar. Det tilsvarer 341 dollar, eller 1941 kroner, pr liter. Rasende billig.
Resonnementet bak denne anbefalingen er bl.a. at klorofyllmolekylet er nesten identisk med hememolekylet i hemoglobin, som igjen er den delen av de røde blodcellene som frakter oksygen. Nåja – identisk og identisk, fru Blom. Det er én viktig forskjell på klorofyll og heme, nemlig at det sentrale atomet i klorofyll er magnesium (Mg), mens det i heme er jern (Fe). En ganske stor detalj, faktisk.
Men Young mener at magnesiumatomet i klorofyll omdannes til jern i kroppen, ved en kjernefysisk transmutasjon! Dette er en ganske frisk påstand i klasse med påstandene om at natrium kan bli til kalium og silisium til kalsium. Jeg har skrevet om dette her.
Forvandling av magnesium til jern er faktisk enda mer fantastisk. For mens natrium og kalium tross alt ligger nær hverandre i det periodiske system, ligger magnesium og jern langt fra hverandre. Magnesiumatomet har 12 protoner, mens jern har 26. Da skulle det bli 2,16 Mg for å lage 1 Fe. Eller kanskje det er to Mg og to hydrogen? Ikke godt å si. Young oppgir ikke noen «formel» for dette. Det skjer visst bare.
Mg og Fe er for øvrig i ganske ulike divisjoner i det periodiske system: Magnesium er et jordalkalimetall, mens jern er et overgangsmetall.
Men er ikke klorofyll viktig da? Jo. Klorofyll er faktisk en av de viktigste strukturene på jorda, det er nemlig det som omdanner energi fra lyset til karbohydrater i plantene, som igjen blir spist av levende organismer, som igjen spiser hverandre. Uten klorofyll, inten liv.
Da er det vel rimelig at det er viktig å spise klorofyll, siden det er kilden til alt liv? Det høres besnærende riktig ut, men det er feil. Klorofyll er et pigment (fargestoff), og har i seg selv ingen næringsverdi for oss. Det er det klorofyll lager, nemlig karbohydrater, som gir næring til mennesker, til bakterier og gjess og elger og sauer. Og når elgen og sauen har spist karbohydrater kan vi igjen spise dem, hvis vi vil.
Til forskjell fra hemoglobin, som er absolutt livsviktig for oss, er klorofyllet bare nyttig for at plantene skal vokse. Riktignok får vi i oss klorofyll når vi spiser grønne planter, men det er planten som er poenget.
Faktisk blir klorofyllet ødelagt når det kommer ned i magen. Magesyren gjør at molekylet blir brutt ned, magnesium spaltes vekk, og den fine fargen forsvinner. Det blir brunt og kjedelig, som blader om høsten.
Her er vi ved et poeng som mange misforstår. Det er ikke slik at når man spiser en matvare som inneholder f eks et visst protein, en viss type karbohydrat eller fettstoff (eller for den del alkaliske dråper), så går de rett i blodet. På sin vei gjennom tarmsystemet blir matvarene brutt ned til små bestanddeler (sukkerarter, aminosyrer og fettsyrer, som så tas opp i tarmen og inn blodbanen. Derfra går de ganske direkte til levera, som så behandler det videre, og så kommer det ut i blodet og ut i kroppen. Rettere sagt – det av næringen som er nødvendig for forbrenning og vedlikehold går ut i blodet, mens en del lagres til senere bruk. Det kroppen ikke trenger blir skilt ut, enten med gallen eller via nyrene.
Mye av næringen blir resirkulert og brukt til å bygge nye celler. Omtrent som resirkulert plast blir smeltet om og laget om til helt andre gjenstander.
Det er heller ikke slik at alt tas opp i tarmen. Den lar seg ikke by hva som helst, og er nøye med hvilke stoffer som tas opp og hvilke som blir stengt ute.
Så også med klorofyllet. Det blir brutt ned i sine enkelte bestanddeler – protein, porfyriner og magnesium – og brukes til å bygge andre ting med. Men klorofyll er ikke et essensielt næringsstoff for mennesker. Vi er ikke planter, vi fanger ikke CO2 fra lufta slik plantene gjør! Derimot puster vi oksygen fra lufta, som transporteres med hemoglobin og bringes ut i kroppen. Så bærer hemoglobinet CO2 ut til lungene, så fanges nytt oksygen, og så videre. Der plantene har klorofyll har vi hemoglobin. Å si at klorofyll er nødvendig for mennesker er som å si at hemoglobin er nødvendig for planter.
Og hvis noen skulle være i tvil: For at hemoglobin skal fungere som oksygenbærer må det ha jern. For å få jern til kroppen må vi spise matvarer med jern. Dette er barnelærdom, og ingenting Young har «forsket fram» endrer det faktumet.
Men han klarer altså å forføre kundene med resonnementene sine om klorofyll som en slags livseleksir, og selger sine dråper til 2000 kroner literen. Fint for ham, unyttig for oss.
Summa summarum: Dette er humbug. Bruk pengene på noe hyggelig, eller på ordentlig mat.