Så skulle det endelig skje: etter å ha satt meg grundig inn i, og stilt meg meget kritisk til, blodanalyse ad modum Young skulle jeg endelig få se hvordan det foregikk! Jeg skulle til og med få analysert mine edle dråper.
Dette skjedde på en stand på alternativmessa på Lillestrøm 19. november, samme dag som jeg ble kvanteanalysert med EIS. Jeg husker dessverre ikke hva blodanalysestanden het, men det var to kvinner som utførte blodanalyser for 500 kroner pr. hode.
Pen pris. Jeg regner med det var et messetilbud – vanligvis koster slike analyser mellom 1100 og 1700 kroner. Prisen forsvares med at konsultasjonene varer i 1-1 ½ time. Man kunne riktignok fått 4 timers arbeid fra en faglært snekker for samme pris, men han har jo ikke mørkefeltmikroskop …
Nok om det.
Hun som analyserte blodet mitt var ei hyggelig ung jente med stavangerdialekt. NRK spurte om vi kunne ta opptak, og etter at jenta hadde klarert det med sidekvinnen, som muligens var sjefen, var det greit.
(Den følgende dialogen er tatt fra hukommelsen, skrevet ned rett etter at jeg kom hjem fra messa. Hvis det er unøyaktig, eller jeg har lagt ord i munnen hennes som hun ikke sa, beklager jeg. Vi kan evt. få råopptaket fra NRK og se hva som stemmer.)
Vi småpratet mens hun tok prøven,
-
Kjenner du til blodanalyse?
-
Ja, litt.
-
Du het Pernille, ikke sant? Da vet du vel en del …
-
Jo … jeg gjør nok det. (avslørt med en gang, shit!)
-
…
-
Jeg har blant annet hørt at Young mener røde blodceller kan omdannes til andre celler, f eks sopp, stemmer det?
-
Jada, det stemmer.
-
Har du sett det selv?
-
Ja.
-
Har du sett røde blodceller bli til sopp???
-
Ja.
(Herrejemini, dette var verre enn jeg trodde …)
Så spør jeg hva slags utdannelse hun hadde. Jo, mikroskopikurs.
-
To uker, da?
-
Nei, én uke.
-
Hos Robert Young?
-
Nei, Reidun Bøhn. (Bøhn er visst en sentral person i dette miljøet, og ble intervjuet av NRK i samme innslag)
-
Har du noen annen helsefaglig utdannelse?
-
Ja, jeg har en halvårsenhet i medisinfag gjennom Høyskolen i Nord-Trøndelag (jeg tror det var det hun sa, men jeg kan huske feil)
-
Akkurat. Bare teori, eller praksis òg?
-
Det var et nettkurs. (jeg finner ikke noe nettstudium i medisinfag på HINT, men jeg kan som sagt ha hørt feil)
Rettelse! (30/11) Jeg har blitt oppmerksom på at det finnes et nettstudium som heter Grunnmedisin på HINT, det teller 30 studiepoeng og er beregnet på «de som ønsker å utdanne seg til naturterapeut») -
Det var ikke mye …
-
Men vi skal ikke snakke om utdannelsen min nå.
-
Å nei
(jeg syntes egentlig utdannelsen og kompetansen hennes var ganske relevant, men skitt)
Hun tar en vanllig kapillær blodprøve (stikk i fingeren) overfører en dråpe til to objektglass, og legger dekkglass på dem. Prøvene strykes ikke ut, slik man vanligvis gjør når man skal mikroskopere blod.
(grunnen til at man bør skal stryke ut en prøve er at man da vil få spredd blodcellene utover objektglasset. Da vil man unngå at de legger seg oppå hverandre. Man vil også kunne telle hvor mange røde og hvite celler det er pr synsfelt. Hvis man ikke stryker ut vil antallet celler pr felt være temmelig tilfeldig fra gang til gang. Ofte vil også cellene bli liggende for tett, så man ikke får studert dem en for en).
-
De to dråpene har ganske ulik størrelse.
-
Ja, derfor tar jeg alltid to, og velger den minste, for da ser man bedre.
(hvorfor stryker hun dem ikke bare ut da?)
Hun legger prøven under mikroskopet
-
Hva slags mikroskop er det du bruker?
-
… nå spør du vanskelig.
-
Jeg mener, er det mørkefelt eller lysfelt?
-
….
-
Jaja, det er ikke så farlig.
Hun fokuserer mikroskopet, og får fram bildet på skjermen som er koblet til mikroskopet. Jeg ser et temmelig normalt bilde – bikonkave røde blodceller, noen hvite, noen klynger med blodplater. Omtrent slik:
Videre noen sorte prikker.
-
Der ser du bakterier, sier damen, og peker på prikkene.
-
Bakterier?
-
Ja, det er helt vanlig.
-
Å.
-
Og der er blodplater.
-
Hvorfor er de i en klump?
-
Det er bakterier.
-
Jeg synes du sa blodplater?
-
Og der er en hvit blodcelle (der er jeg faktisk enig). Men de røde blodcellene ser ikke helt friske ut
-
Hva mener du med det?
-
De har feil form, de skal være runde.
-
Trillrunde?
-
Ja.
-
Hvorfor har mine feil form da?
-
Du har for mye syre i kroppen.
(Er jeg overrasket? Sier de noen gang at man har riktig pH? Eller at man er for alkalisk?)
-
Hvorfor har jeg det da?
-
Tja, du spiser kanskje mye karbohydrater, brød og poteter og slikt
(guilty!)
-
Hva må jeg gjøre for å rette opp i det da?
-
Det er viktig å øke pH-en.
(big surprise!!!)
-
Kan du se hvor lav pH jeg har?
-
Nei, det går ikke an å si det sikkert.
-
Men cirka da? Fem? Seks?
-
Husk at det ikke er blodet som er surt, det er kroppen.
-
Joda, jeg har skjønt at dere mener det, men hvor sur er kroppen?
-
Det er ikke godt å si, men det er viktig å rette opp i dette.
Plutselig henter hun fram et helt annerledes bilde, med trillrunde celler, ikke heeeelt ulikt de såkalt normale cellene som en hver mikroskopist har på en plansje på veggen.
-
Disse er jo fine.
-
Er dette også mine celler?
-
Ja.
-
Men de er jo helt annerledes! Det kan ikke være samme blodet.
-
Joda, det er dine.
-
Men hvordan kan de være så forskjellige i samme dråpe blod?
-
Du lager jo nye celler hele tiden, så de kan være ulike.
(Jadda, og det er veldig sannsynlig at den ene celletypen holder seg på ett område av objektglasset og de andre på et annet. Kjempesannsynlig, faktisk).
(En annet meget påfallende trekk ved dette bildet er at det er kjemisk fritt for leukocytter og plater … tilfeldig? Neppe!)
-
Jeg skjønner ikke dette.
-
Joda, disse er kjempefine. Du ser at de har en veldig fin cellemembran.
(hun peker pedagogisk på en lysere ring rundt selve cellen. Et lysfenomen, etter mine begreper, og ikke en del av selve cellen).
-
Er det det lyse som er membranen? Eller det mørke?
-
(…)
-
Her er en som ikke har så fin membran.
(hun peker på en celle som ligger litt bak de andre, altså ikke like godt i fokus, dermed uten den lysende ringen.).
-
Så den er litt syk den?
-
Ja. Den vil nok forringes etterhvert.
Plutselig har hun trikset oss tilbake til det forrige bildet, det med de bikonkave.
-
Sånn som denne, for eksempel (hun peker på en av de pene bikonkave cellene mine), den kommer til å bli til sopp.
-
Bli til sopp? Hvordan ser du det?
-
Det er det hvite feltet her (hun peker på midten av cellen, som helt riktig er hvit, men det er jo fordi den er tynnere på midten, og da ser den lysere ut når den utsettes for det skarpe mikroskoplyset!).
-
Den kommer til å bli til sopp.
-
Mener du dette?
-
Ja.
-
Er du klar over hva du sitter og sier? At de røde blodcellene men kommer til å bli til sopp?
-
Ja.
-
Vet du hvor alvorlig det er?
-
Men mange vet da at de har sopp.
(Herre min skaper. Kan ikke noen forklare dette mennesket at det er forskjell på sopp i f eks underlivet og sopp i blodet. Sistnevnte er meget alvorlig, og rammer i praksis bare folk som har svært svekket immunforsvar pga. langtkommen kreft, cellegiftbehandling eller AIDS)
-
Hvis jeg ikke visste bedre ville jeg blitt skikkelig skremt nå.
-
Sier du det? (empatisk ansiktsuttrykk)
-
Hvis jeg ikke visste bedre ville jeg blitt skremt. Jeg vet at jeg ikke har sopp i blodet, og at du – med én ukes mikroskopikurs – ikke har kompetanse til å si noe slikt.
-
Det er din mening, og den har du lov til å ha (har de egne kurs i å møte motforestillinger med slike fraser tro?)
-
Det er ikke bare min mening, det er fakta.
-
(…)
-
Du mener altså at du vet bedre enn hundretusenvis av forskere og mikrobiologer opp gjennom hundrevis av år?
-
Mikroskopet lyver ikke.
-
Jo, det gjør det. Hvis den som tolker bildet er ukyndig, hvis prøven er forurenset og/eller behandlet på feil måte, hvis det er støv på linsa, og en masse andre årsaker (faktisk er det godt med støv på lyskilden under objektglasset).
-
Men jeg ser det jo her. Bildet lyver ikke.
-
Har du ikke lært om feilkilder og tolkningsusikkerhet?
-
Jeg synes det begynner å bli litt ubehagelig å sitte sånn og diskutere på lufta.
-
Det skjønner jeg godt. Men du sitter på en stand som representant for blodanalyse, du tar fem hundre kroner for én analyse. Jeg synes nok du burde tåle å få litt motbør.
-
Jeg tror vi slutter nå.
-
Søren òg. Jeg som ville spurt deg om pH-dråpene.
-
Vi slutter nå.
-
Jaja …
Vi går.
Jeg er skremt. Ikke fordi jeg tror et millisekund på det hun sier, for jeg vet hvordan et blodutstryk ser ut, og jeg vet at de forklaringene hun kom med var helt på viddene. Grunnen til at jeg er skremt er at dette mennesket sitter og «diagnostiserer» folk, forteller dem røverhistorier om klumpete blod og syre og sopp, og sannsynligvis skremmer mange såpass at de kjøper produktene hun selger, bl.a. bleikemiddel til å ha i drikkevannet og grønt pulver med for høyt blyinnhold, begge til blodpriser.
Jeg er også svært skremt over at hun virkelig tror hun kan nok om dette. Og at hun mener det er greit, med sitt enukes kurs et halvt års nettstudier og «selvstudium» (hvilket antagelig har gått ut på å lese Youngs utlegninger) å ta fire ganger så mye per time som en faglært snekker. Fordi hun har et fancy mikroskop? Ville hun betalt dobbel pris for en snekker med hammer av gull? Ville hun gått til en snekker med et halvt års nettkurs og en uke i lære?
Etikken er en sak for seg. Hun sitter i et åpent messelandskap, hvem som helst kan stille seg ved siden av og høre og se alt som skjer. Taushetsplikt, har hun hørt om det? Det var kanskje ikke en del av pensumet den uka?
En tredje alvorlig feil er den jeg har påpekt i forbindelse med kvanteanalysen jeg ble utsatt for samme dag: hun stilte ikke ett eneste spørsmål om helsa mi, om jeg hadde plager eller sykdommer, hvorfor jeg ønsket å få analysert blodet mitt. Som mange alternaive medisinere hadde hun åpenbart blind tro på at det å kikke i et mikroskop ga all den informasjonen hun trengte.
Jeg grubler også på om hun virkelig tror på alt dette selv, og jeg lurer på hva som er verst: om hun virkelig er så uvitende, eller om hun er så kynisk at hun lurer folk med viten og vilje. Jeg tror hun er det første, men hva med de som har lært henne opp? Reidun Bøhn er sentral i det norske pH-nettverket, tror hun på dette? Jeg vet med stor sikkerhet at Robert O. Young, som igjen har lært opp Bøhn, er en kynisk løgner, og det er dessverre sannsynlig at han har klart å forføre hele denne gjengen. Jeg kan til en viss grad forstå det, han er nok en meget dyktig manipulator, men stiller de aldri kritiske spørsmål? Lurer de ikke på hvorfor de som driver med medisin og mikrobiologi synes teorien hans er helt på viddene? Har de i det hele tatt prøvd å se på blodutstryk utført og tolket av folk med mange års grunnutdannelse og flere tiårs erfaring? Det ligger tusenvis av bilder på nettet, og i en hver grunnbok i histologi.
Jeg tror forklaringen ligger i Dunning-Krugereffekten:
The Dunning–Kruger effect is a cognitive bias in which an unskilled person makes poor decisions and reaches erroneous conclusions, but their incompetence denies them the metacognitive ability to realize their mistakes. The unskilled therefore suffer from illusory superiority, rating their own ability as above average, much higher than it actually is, while the highly skilled underrate their abilities, suffering from illusory inferiority.
This leads to the situation in which less competent people rate their own ability higher than more competent people. It also explains why actual competence may weaken self-confidence: because competent individuals falsely assume that others have an equivalent understanding.
“Thus, the miscalibration of the incompetent stems from an error about the self, whereas the miscalibration of the highly competent stems from an error about others.“
Men jeg tok henne i en banal løgn: det bildet hun plutselig hentet fram med runde celler var ikke fra meg, det var åpenbart et bilde som lå på PC-en fra før. Det viste for det første blodceller som ikke finnes. Det er dessuten aldeles umulig at det skulle ligge et felt med helt andre celler midt i et felt med bikonkave. Hadde de ligget innimellom de andre ville det vært hakket mer sannsynlig, det ville i hvert fall vært en litt mer elegant løgn, men dette var for dumt. Hun er muligens naiv, men ikke mer naiv enn at hun har lært seg noen billige triks.
Å si at slike blodceller ikke finnes er kanskje ikke helt sant – det finnes røde blodceller som ligner
Haken er bare at disse ikke er friske! Dette er en sykelig tilstand som heter spherocytose, som gjør at de røde blodcellene ikke har sin normale «colabunn»-form, men er runde. Dette skyldes en feil i cellemembranen og gjør at membranen blir sprøere så cellene lettere brytes ned, og man får kronisk anemi. Formen gjør dem også mindre skikket til å komme seg gjennom kapillærene. En av grunnene til at normale røde blodceller er bikonkave er at det gjør dem mer elastiske, og at de kan klemmes sammen!
Dette er ett av Robert Youngs mange triks: De cellene han fremstiller som friske og normale er ikke det – dermed vil de fleste av dem som blir analysert tilsynelatende ha deformerte celler. faktisk er de eneste som kan leve opp til Youngs normalstandard er folk med en genfeil som gjør blodcellene deres lite funksjonelle!
Hvis, hvis, mikroskopistene hadde tats eg bryet med å sjekke andre kilder enn guruens, ville de ha funnet ut dette. De ville også ha lært grunnen til at de røde blodcellene har den formen de har. Men siden de ikke har gjort det, svelger de rått påstanden om at røde blodceller skal være runde. «Alle vet jo det», som Rune Vatne sa til meg en gang. Nei, Rune Vatne, alle som har brydd seg med å lære seg et fag skikkelig vet at det ikke er slik. Noen celler er runde, noen er avlange, noen har lange utløpere (nerveceller, f eks), noen ser ut som takstein (de lydfølsomme cellene i det indre øret), noen er flate (hudceller).
Vi småpratet mens hun tok prøven,
-
Kjenner du til blodanalyse?
-
Ja, litt.
-
Du het Pernille, ikke sant? Da vet du vel en del …
-
Jo … jeg gjør nok det. (avslørt med en gang, shit!)
-
…
-
Jeg har blant annet hørt at Young mener røde blodceller kan omdannes til andre celler, f eks sopp, stemmer det?
-
Jada, det stemmer.
-
Har du sett det selv?
-
Ja.
-
Har du sett røde blodceller bli til sopp???
-
Ja.
(Herrejemini, dette var verre enn jeg trodde …)
Pernille Nylehns blog 