Perfekte hvite barn, takk

Flere og flere kvinner tar tidlig ultralyd uten annen begrunnelse enn at de vil se fosteret. Når man så oppdager misdannelser er veien til abort ikke veldig lang. Antallet aborter pga. sykdom eller misdannelser hos fosteret har økt med 50% de siste ni årene, og antall nemndbehandlede aborter (dvs. aborter etter 12 uker) har økt med 20%. Mer i Klassekampen.

Snart har vi fullteknologisert svangerskap og fødsel:

1. Friske kvinner går til unødvendige ultralydundersøkelser for sikkerhets skyld, eller fordi det er så kjekt. Jeg har inntrykk av at mange får ultralyd ved hver kontroll, hva nå begrunnelsen for det skulle være. Man tar gjerne 3D og  «babyface» så man riktig får studert den håpefulle fra alle kanter – som om man ikke får studert dem alt man vil etter at de er født.
Dette er for øvrig en teknologi som vi ikke vet nok om følgene av. Det er atskillig større doser ultralyd enn den tradisjonelle, som er den eneste som er studert over tid, og man kan ikke uten videre slutte fra at lavdose er greit til at høydose er like greit.

2. Hvis man finner mistanke om feil bærer det til f eks Trondheim for mer nøyaktig diagnostikk, det tas kanskje fostervannsprøve eller morkakeprøve etc etc. Hvis så prøvene bekrefter at det er en eller annen feil på barnet kommer paret i et nesten uløselig dilemma: Skal man ta livet av sitt eget barn, eller skal man bære fram et funksjonshemmet barn? På dette tidspunktet skulle mange skulle ønske at de ikke hadde fått den kunnskapen, men da er det for seint. Hva dette gjør med dem som ender opp med å avbryte svangerskapet vet vi ikke nok om.
NB disse barna blir ikke nødvendigvis funksjonshemmet for all framtid: Hvis det dreier seg om en hjertefeil som kan opereres kan det gå helt fint, selv om de første årene kan bli både slitsomme og nervøse.

3. De som ikke blir gravide får hjelp til å bli implantert og inseminert etter alle kunstens regler, i vanskelige tilfeller sprøyter man sædcellene direkte inn i egget. Hva slags konsekvenser det får at knapt svømmedyktige sædceller får befrukte eggene vet vi ikke.
Siden de som er blitt gravide med assistert befruktning følges ekstra tett risikerer de å komme i samme situasjon som kvinnene i pkt 1. Og her blir dilemmaet enda større, siden det slett ikke er sikkert man klarer å bli gravid igjen. Da blir alternativene ingen barn eller funksjonshemmet barn.

4. Hvis assistert befruktning med egen mann ikke lykkes kan få sæd fra en annen. Jeg vet ikke om jeg ville likt å være den faren som ser sin kvinne bli befruktet av andre, selv om det skjer under pyntelige forhold på en klinikk, men jeg er jo ikke far, så jeg har kanskje ikke stemmerett.

5. Har du ikke mann? Ingen hindring.  Da kan du bli inseminert.

6. Hvis alt annet skjærer seg kan du reise til f eks India, leie en livmor for 30,000 kroner (og til og med innbille deg at du driver en slags uhjelp), og få implantert et ferdig befruktet egg i henne. Det er det komplett helteknologiserte svangerskapet: Leid livmor, befruktningen skjer i laboratorium (eventuelt med donorsæd hvis mannens sæd ikke holder mål, men NB hvit manns sæd, ikke indisk!), selvfølgelig ultralyd i ett kjør så foreldrene kan følge med på sitt teknologiske vidunderbarn via skype, og til slutt keisersnitt. Det er alltids en viss fare for at den innleide mora får komplikasjoner underveis, eller under fødselen, i verste fall kan hun faktisk stryke med, men livet er jo risikabelt … jeg ville ikke likt å være mannen til den innleide mora heller, og se henne bære fram ikke bare annen manns men også annen kvinnes barn, men jeg er jo ikke en fattig inder, så jeg har vel enda mindre stemmerett her.

Til og med Johanne Sundby, en meget profilert gynekolog, har nå «tvilt seg fram til» at hun synes det er akseptabelt med surrogati. Bakgrunn: Hun er selv barnløs, og synes det er skrekkelig («jeg fikk ikke det livet jeg ønsket meg»), og vil ikke at andre kvinner skal gå gjennom det samme. Vel, Johanne, de fattige indiske kvinnene hadde kanskje ikke ønsket seg et liv hvor de må selge kroppen sin og i verste fall risikere sitt eget liv i prosessen, men de er jo indere (nå er jeg slem, men det er bedre å være slem enn den vestlige kynismen som ligger bak din og andres holdning til å kjøpe seg barn ved å utnytte fattige mennesker).

6.2 Den som virkelig har tatt den helt ut er kvinnen fra Røst som kjøpte seg både egg og sæd og livmor, fikk barna (tvillinger) produsert i India, og ble meget fornærmet da hun ikke uten videre fikk ta med seg barna sine (sic!) til Norge. Skulle de vokse opp i India???? Hos fremmede? De var jo ikke indere, de var hvite (hun kjøpte selvfølgelig råvarene i Vesten, selv om det burde finnes nok av dem i India) .

7. Hvis alt annet skjærer seg kan man adoptere et av de millioner barn som allerede er født og sårt trenger foreldre. Prosessen er komplisert og tar lang tid, ja, det burde være lettere å gi et barn muligheten til et bedre liv (for det er vel for barnas skyld vi gjør dette?), men da burde løsningen være  å gjøre prosessen lettere og mindre byråkratisk, ikke å bruke kreftene på å lage nye barn ad snirklete og tildels umoralske måter.

NB hvis man er blant dem som ikke ønsker å kjøpe sæd, leie en livmor,  eller bære sædcellene inn i egget, vil pkt 6 kanskje rykke opp til nummer 3 eller 4.

10.(hvor er pkt 8 og 9? spør du. De er tatt ut fordi pkt 10 er så usannsynlig at det ikke passer inn på lista)

Hvis alt dette skjærer seg, eller man ikke ønsker å gjennomgå pkt 2, 3 og utover, kan man faktisk la være å få barn.  Da vil man jo ikke få det livet alle andre ønsker seg, og man selv er forventet å ønske seg, og man vil til evig tid møte flakkende blikk i selskapslivet når noen spør: Har du barn? og man svarer nei uten noen nærmere begrunnelse, som «jeg prøvde assistert befruktning men det lyktes ikke» eller «vi prøvde å adoptere, men hadde kommet over aldersgrensen da det ble aktuelt».

Man lar klokelig være å si «jeg har aldri hatt lyst på barn» eller «jeg har prioritert jobben», for da blir ikke blikkene bare flakkende, de blir dypt sjokkerte. Ingen ekte kvinne kan mene noe slikt!

Johanne Sundby sier ufrivillig barnløshet er det siste tabu. Nei, det er det ikke. Det siste tabu er frivillig barnløshet.

61 kommentarer to “Perfekte hvite barn, takk”

  1. Hei Pernille, Magne fra VG Nett her. Nå har jeg lagt innlegget ditt inn som en av dagens anbefalte under Lesernes VG på VG-forsiden.

    • Oj. Det var hyggelig og … skummelt.

      • Hei!

        Her var det mye å mene og synse om gitt! Å siden «alle» har en mening så deler jeg gjene min også.

        Punkt 1: Jeg gikk gravid med tvillinger og kunne ikke fått flere ultralyder med mindre jeg skulle kjøpt meg en egen maskin! Det var ikke frivillig, eller ønsket! Og legene misslikte virkelig å måtte ta så mange UL av meg og andre i min situasjon. UL er ifølge legene og jordmødrene jeg hadde på A-hus stressende for barnet/barnene. Og de vet ikke hvilke senskader hyggipe UL kan ha for mor/foster!

        Punkt 2: Selv er jeg glad for at man kan ta tidlig UL å kune kvitte seg med et barn med missdannelser.
        Selv hadde jeg ikke dette valget for jeg var allerede for langt på vei da jeg skulle på 1. UL her i Norge. Men hadde jeg hatt valget og bar et missdannet barn så tror jeg at valget ville falt på å kvitte seg med det. Mulig det er kynisk, men det er min mening og jeg står for den.

        Punkt 3 til 5: Jeg er for inseminering og assistert befruktning. Vi har så mange valg her i livet, hvorfor ikke velge dette??
        Ingen av oss har valgt å bli født på denne jorden, med eller uten evnen til å reprodusere oss. Så hvis man har ønsket om å få barn, har tiden, kjærligheten, plassen og økonomien.. Ja jeg ser ingen grunn til ikke å motta hjelp, egg eller sæd.

        Punkt 6: De som velger å være surugat mødre i India er vel ikke værre eller bedre enn de i USA eller resten av verden! Bare fordi de i India som oftest er fattige… De som velger å være surugatmødre i resten av verden gjør det jo også for bla penger! Noen påstår de elsker å gå gravide, og ja jeg gjorde også det, men jeg hadde ikke villle gitt fra meg barnet jeg hadde bært inni meg i nesten 9 mnd. Igjen, kun mitt syn på saken!
        Men hvis jeg pga feks kreftbehandling ikke kunne gått gravid selv, men kunne tatt ut mine egne egg og min manns sæd…jeg hadde kastet meg på første fly for å finne en passende surrugatmor.
        Hvis mine egg ikke funket og min mann var steril, ja hvorfor ikke få litt av andre?! Jeg er helt for det!
        Ingen blir tvunget til å være surrugatmor. Man har et valg. Kanskje det ikke alltid er lette valg, og drøssevis av måter å tjene penger på… men man har et valg! De som velger å bære frem andres barn fortjener en STOR takk!! Og jeg skjønner at hun som brukte en surrugatmor ble frustrert når HENNES tvillinger ikke kunne reise hjem til Norge med en gang. Hun hadde faktisk ventet på barna i 9 mnd..ikke i hennes eget liv men i en annen kvinnes. Selv om det ikke var hennes egg, så elsker hun ikke barna mindre. Det er jo det samme som å adoptere et barn, du elsker det ikke mindre fordi det ikke er heeelt ditt…du har bare kjøpt det!

        Punkt 7: Jeg er for adopsjon med mindre papirmølle. Feks 4 år å vente på et barn er et laaaangt svangerskap. Skjønner godt at man heller kjøper egg og sæd å inseminerer en fattig Inder! Det er ofte billigere, går kjappere, og du får faktisk en bebi – noe mange ønsker seg men ikke får under adopsjon. 9 mnd behandlingstid på adopsjon er rett og rimlig! Samme som et vanlig svangerskap.

        Men jeg strekker meg litt lengre….
        Jeg er FOR kjønnsseleksjon! I en viss grad…
        Hvorfor ikke få velge kjønnet på barnet ditt? Noen bærer på sykdommer som kun videreføres til gutter, og andre til jenter… Hvorfor skal man ikke kunne ønske seg et friskt barn!? Og hvis man da må få enten det ene eller det andre…ja hvorfor ikke!!
        Og hva med «family balancing» ?? Jeg er for dette også!! De som har mange barn av samme kjønn..skal man fortsette å produsere unger for å få «rett kjønn»… Det må være bedre å blandet litt smart i en skål å sette inn det kjønnet man vil ha!
        Vi har tvilling gutter, – de vakreste i verden, iallefall i mine øyne 🙂 Men jeg kunne tenke meg en datter. Jeg kunne tenke meg å ha et forhold til en datter, slik min mor har hatt med meg! Det betyr ikke at jeg ikke elsker mine gutter, og jeg har et spesielt bånd med hver enkelt av dem!! Men jeg savner en datter.
        Og jeg vil kun ha et barn til! Jeg vil ikke måtte kjempe for livet igjen… For det er det man risikerer ved å være flerbærer.
        Hva med de i Kina.. De har kun lov å føde et barn.. La de da heller velge kjønnet! Velger de kun gutter så utrydder de kun seg selv. Kanskje kvinnene etter hvert ville blit mere verdt! Det kunne kanskje vært en god ide å la de få fritt spillerom her! Verdenssynet kunne blitt endret på kvinner for alltid!
        Og jeg er MORDER!!
        Min kropp aborterte søstern eller broren til tvilling guttene mine… Men dette var ikke valgt av meg som person…men meg som kropp. Ufrivillig vil jeg som person si, men frivillig ville kroppen min ha sagt – om den kunne yttret mening…
        For det er ofte slik, og takke gud fordet – at kroppen ofte rydder opp selv. Er jeg morder da?….når kroppen min utstøtte barnet… Eller er jeg kun morder om jeg velger å ta vekk barnet….

        De som er kristne sier: følg guds ord. Vi fikk friheten til å velge selv! Og mennesket er skapt i gudsbilde. Så la oss velge: beholde eller ikke beholde de med missdannelser og feil kjønn.

        Meningene er som baken: delt! Og godt er enda det 🙂

        Bra innlegg!! Det er deilig å være provosert og tildels uenig! Da krangler man mindre med gubben hjemme siden all frustrasjonen ligger igjen her:)
        Ha en fin vinterkveld!

        • Hei,
          For det første: spontanabort er ikke mord, det er et dødsfall ingen rår med.

          Videre: I Kina fjerner de så mange jentefostre at kjønnsbalansen begynner å bli ganske skeiv. Hvem skal alle disse guttene få barn med, tro?

          Ingen blir tvunget til å være surrogatmødre? Jo, noen tvinges av nød, noen tvinges av ektefellen eller bakmenn. I en del uland selger folk sine egne nyrer til fremmede (vestlige) mennesker. Ville du gjort det?

          Ha en fin vinterkveld du òg!

          Hilsen Pernille Nylehn

  2. Kjempegodt innlegg! Det er mange utfordringer i et moderne samfunn, og i dette tilfellet mange etiske problemstillinger å ta hensyn til.

    Jeg merker at dette er såpass overveldende at jeg ikke vet helt hvor jeg skal begynne å mene noe, så siden jeg ikke er dypt uenig med deg i noe, nøyer jeg med å signere det du har skrevet her 🙂

  3. Når ble det liksom så uaktuelt å adoptere? Hvor kommer holdninger som «det er ikke det samme som å ha sitt eget barn» fra?

    Veldig bra innlegg,forresten!

    • Hei!
      Det er et ganske vanlig argument blant dem som er for surrogati at det er så kronglete å adoptere, og at det tar så lang tid. Så da bryter vi heller loven en smule …
      Det med at man helst vil ha sine egne barn er muligens noe som stikker dypt i oss, at vi vil føre våre egne gener videre. Og jeg kan forstå at man ønsker å bære fram et barn selv. Men hvis man ikke bærer det fram selv, og barnet bare har gener fra én av de sosiale foreldrene (eller, i Senjakvinnens tilfelle, ikke har noen genetisk tilknytning til henne selv i det hele tatt), begynner det å bli temmelig absurd. Etter mine landemerker i hvert fall.

      (NB vennligst signer med fullt navn)

      Beste hilsen Pernille Nylehn

  4. Jeg er frivillig barnløs, og skal sterilisere meg. Så det er endelig. Og gudene skal vite at jeg er sååå fæl, det blir jeg ofte fortalt. Så jeg har sluttet å prøve å forklare meg for alle andre, og er fornøyd med mitt valg 🙂

    Men jeg tror du har helt rett, frivillig barnløshet Er det siste tabu. Og med mindre det er noe fysisk galt med et menneske (les:her KVINNER) som velger å Ikke få barn, så skal de spørres ut og hver eneste «grunn» man har skal utprøves og motsies.
    Det er min erfaring hvertfall, dessverre.

    Men uansett, vil bare si takk for at du belyser et så viktig tema, som «alle» har en mening om:)

  5. helt idiotisk, det tenker på farger og glemmer at Kreft skal utrydde dem alle.!!!!!!!!!!!

  6. Får liksom inntrykket at det er ekstra irriterende for deg at barna er hvite.

    Har du problemer med hvite barn? Er ikke det litt rasistisk? Ville du tatt det ille opp om fargede par insisterte på fargede donorer?

    Tross alt har hvite i løpet av de siste 100 år gått fra å være 25% av verdens befolkning til 7% i dag. Og de er bare 4% av verdens barn.

    Hvite mennesker er faktisk i ferd med å forsvinne ganske raskt. Hadde hvite hvert dyr ville de vært ført opp på rødlisten.

    De fleste europeiske land liggen nå langt under naturens strykkarakter som er 2,1 barn pr. kvinne.

    Grunnen er at vi har fått en forkvaklet kultur hvor vi dyrker selvrealilsering, senåringstilværelsen, ansvarsløshet. Når det er finere å ha ett styrehverv enn å føde barn, så dør denne kulturen ut. Dagens radikale feminisme er faktisk ikke bærekraftig og vil bli erstattet av helt andre kulturer om den får fortsette i dagens form.

    Som samfunn er holdningen din til barn nesten som et mentalt virus å regne. Det dreper vertssamfunnet. Vennligst ikke spre det videre til andre er du snill.

    Før beskyldningene om rasisme og egoisme blir sendt i min retning kan jeg opplyse om at jeg har fjernadoptert et farget barn, og har egne barn.

    Donor har jeg også vært, fordi jeg vil at andre skal få oppleve den samme gleden over å ha egne barn som jeg har hatt. At barnet er 50% genetisk deres eget betyr at de kan se likheter med slektninger, de kan få oppleve søskenlikhet. Og de får oppleve svangerskap og fødsel sammen, noe jeg syntes var fantastisk.

    Vil oppfordre alle til å få barn mens de er unge, det er desverre ikke sikkert at en er fruktbar når en endelig finner ut at en er godt nok etablert.

  7. Huff, dette var forferdelig uhyggelig lesing…
    Du satt kanskje i samme panel som Dagfinn Høybråten da han utformet retningslinjenen i bioteknologiloven?
    Mørkemenn og mørkekvinner kaller jeg dere…

    Jeg går ut i fra at du verken har et sterkt funksjonshemmet barn eller har vært ufrivillig barnløs?
    For du vet virkelig ikke hva du snakker om.

    Avslutningvis vil jeg si at de som er frivillig barnløse har min store respekt og beundring!

    • Jeg har et barn født med Down syndrom, så jeg vil påstå at jeg hvertfall vet noe om det å ha et funksjonshemmet barn.
      Jeg syns artikkelen er kjempebra! Og jeg er veldig enig i kritikken mot dilemmaet man setter foreldrene i når man må velge om man vil føde barnet eller avslutte svangerskapet. Jeg har sagt i mer enn 10 år nå at det var vår største lykke; ingen så noen ting på ultralyd.
      Det er viktig med kritiske røster i denne debatten, slik at vi som samfunn ikke lager oss prosedyrer og «løsninger» som er tuftet på bekvemmelighet og tildels frykt. Den største sjansen man tar i livet, er å få barn. Det er ikke gitt at alt «går bra», og vi må snart innse at også barn som blir født annerledes, er viktige bidragsytere i samfunnet vårt.
      Solveig Hognestad
      http://www.stillhetensvisittkort.wordpress.com

  8. jeg mente at forskere burde fokusere mer på kreft istedenfor farger fordi kreft er jo menneskehetens farligste sykdom som skal utrydde all (hvite og mørke og alle farger)

  9. Dette er nok det teiteste innlegget jeg har lest i dag. Du virker som en utrolig bitter person. Hvis folk vil ha barn, så får de vel få det når det faktisk er mulig, om det så blir gjennom prøverør eller adopsjon. Herlighet, jeg liker ikke fiskeboller, men skjeller da ikke ut alle som spiser det…

    • Hei,
      jeg aksepterer prøverør, og selvfølgelig adopsjon. Men jeg aksepterer ikke surrogati. Jeg synes det er menneskehandel, verken mer eller mindre.

      Sammenligningen med fiskeboller var kanskje ikke helt relevant … 😉

      (NB fullt navn, vennligst)

  10. Hei.

    Du tar opp mange viktige etiske temaer innenfor dette å få barn.
    Jeg som er 23 år og ikke har barn enda, ei et stort ønske om det enda. Så da kan jeg heller ikke helt sette meg inn i en slik situasjon hvor jeg ønsker et eget barn så sterkt at jeg ville ha gjort det meste for å oppfylle det ønske. Både med hjelp til å bli gravid, få andre til å bære barnet frem eller adopsjon. Jeg tror og tenker at mange som bruker surrogat tenker ikke på den andre kvinnen som noe annet enn et babybakeri, noe som er trist. Man burde virkelig tenke konsekvenser over hva man ber et annet menneske om å gjøre. Ansvaret burde ikke slutte med det samme pengene er gitt og det bare er å vente.

    Jeg tenker også det er noe med kunnskap og viten angående ultralyd. Tror man ikke det er farlig, hvorfor ikke få et søtt 3D bilde, eller ta utralyd ved hver kontroll?

    Samtidig er det et ømt punkt ang abort. Hvis man får bekreftet at fosteret er sterkt misdannet og vil ha et tøft liv i rullestol, smerter osv osv, så MÅ det være et utrolig vanskelig valg å ta. Og syns ikke man burde skjemme seg over å si at det valget taes pga fosteret men også SEG selv og livset sitt..

    Flott innlegg, mange tankevekkere..

    • Hei,
      jeg er litt usikker på avsnittet ditt om ultralyd. Var det et spørsmål?
      Jeg forstår at folk har lyst til å se at de virkelig har et barn i magen. Det får man da også anledning til ved rutineultralyden i 18. uke. Men det har etterhvert blitt svært utbredt med hyppige ultralyd uten medisinske grunner, og med metoder (3D og babyface) som har mye større ultralyddose (det er kanskje ikke et helt godt ord) enn den vanlige ultralyden. Utviklingen i ultralydteknologi har gått svært raskt de siste årene, så raskt at man ikke har nok forskning til å si om de nye metodene er helt trygge.
      Det er noen rapporter som viser at hyppig ultralyd kan ha en (liten) innvirkning på fosterveksten. Det ble også gjort en undersøkelse for en del år siden som viste at blant de barna som er undersøkt med ultralyd er det en liten økning i antallet venstrehendte. Nå er jo ikke det å være venstrehendt noen katastrofe, men det tyder på at ultralyd kan påvirke hjernen. Og den undersøkelsen var gjort på «gammeldags» ultralyd, altså lenge før 3D.
      Det kan godt være det er helt trygt, men vi vet det ikke sikkert.

      Føre-var prinsippet bør gjelde i all medisin, spesielt ved svangerskap. Derfor bør man ikke ta flere undersøkelser enn det som er nødvendig, selv om det er hyggelig.

      Det med misdannelser ER et stort dilemma, og det i noen tilfeller vil det være rimelig å spare barnet for en svært alvorlig funksjonshemming. Jeg har ikke vært i den situajsonen, så jeg skal ikke påstå at jeg ikke ville vurdert abort i et slikt tilfelle. Men f eks i Danmark, som har innført såkalt trippeltest for alle gravide, har antallet aborter av fostre med Down’s syndrom økt veldig de siste årene. Vil vi ha det slik? Down’s syndrom er på ingen måte dødelig, mange barn med Down’s lever gode liv, og svært mange familier opplever dem som små gledesspredere, og ville ikke vært dem foruten.

      (NB vennligst bruk fullt navn!)

  11. Det er ingen som stopper deg og dine i å få unger på gamlemåten. Så syntes ikke det er noe etisk problem overhodet. Det får være opp til hver enkelt. End of discussion

  12. Jeg er gravid for 3dje gang. ELSKER DET. Ha ett menneske min mann og jeg har laget av kjærlighet vokse inni meg er bare såååå utrooolig. Ul er bare så bra det er da en selvfølge man i år 2010 bruker det for å se alt er som det skal. Vi har vært heldige og vi blir lett gravide. Men har da full empati for mennesker som ønsker få barn på andre måter. Jeg lever bare mitt liv prøver ikke dømme andre så kan være du trenger strate det nye året ute dømme andre som du gjør her. TRAGISK.

  13. Beklager, når jeg er på bloggen eller signerer fra bloggen skriver jeg ikke med fult navn, siden jeg er så pysete at jeg er anonym på min blogg.. =) Skulle du nå ville vite hvem jeg er, har du mailen min.. Men du skal ha tusen takk for svar..

  14. Hun er fra Røst, ikke fra Senja.

  15. For det første: Hvem vil bruke sitt fulle navn her? Det er viktig at folk får være anonyme i diskusjoner på internett.

    For det andre: Kan du vennligst vise til kildene som bekrefter at personer med vanskeligheter for å få barn, men som benytter seg av kunstig befruktning, har større sjanse til å avle fram et funksjons/utviklingshemmet barn?

    Fra punkt 6.2 og utover er jeg enig i at ting går for langt. Før det er jeg uenig. Vanlig surrogatmor burde vært lovlig i Norge også.

    Jeg kjenner f. eks ei jente som sier hun kommer til å bruke det når hun skal få barn. Hun er nemlig 24 år og veier 40 kg, (men har allikevel 4 % kroppsfett, så hun er ikke sykelig tynn). Men hennes skjellett er tynt. Ellers er hun helt frisk.

    Punkt 10 kommer inn litt ut av sammenheng med resten av innlegget, med tanke på at de aller fleste kvinnene som passer beskrivelsene her faktisk ønsker seg barn. (ikke bare presset til å «ønske det» av samfunnet som du antyder)

    • Hei!
      Jeg er helt uenig i at man bør ha rett til å få være anonym på internett. Hvis man ikke kan stå for det man sier får man heller la være å engasjere seg i diskusjoner. Og på de stedene man får være anonym blir det ofte svært usaklige diskusjoner.

      Uansett: På min egen blogg bestemmer jeg. Så enkelt er det. 😉

      Jeg har ikke sagt at de som får kunstig befruktning har større risiko for å få funksjonshemmede barn. Jeg har sagt at vi vet ikke hva det kan føre til. For eksempel kunne man tenke seg at barna får de samme problemene. Det får vi vite om 10-20-30 år …

      Hilsen Pernille Nylehn

  16. Egentlig ingenting nytt her. Alle hvite barn er perfekte.

  17. Nei til prøverørsbarn!
    Nei til forskning!
    Nei til labratoriebarn!
    Nei til at homofile skal få adoptere!

    Ja til flere barn blandt hvite europeere!!
    Snart er vi en minoritet.
    Jeg gruer meg til fremtiden.

  18. Alle har rett til barn og alle barn har rett til foreldre. Selv ville jeg foretrukket å adoptere, i og med at det finnes så utrolig mange barn der ute som sårt trenger en familie, men jeg forstår også at man så virkelig har lyst til å kjenne gleden (og smerten) ved en graviditet. Jeg ønsker sterkt å føde mine egne barn, men ser ikke bort i fra at jeg kanskje en dag adopterer også.

    Ps. Hvem bryr seg om hvilken farge ungen/folk har, mennesker er mennesker.

  19. Å abortere et funksjonshemmet barn er positivt fra alle tenkelige vinkler.

    1) Samfunnet. Skattepenger forsvinner ikke på et ubrukelig liv av en «Money sink» (Sett objektivt)
    2) Foreldre. Byrdene og sorgen borte før den i det hele tatt er begynt.
    3) Barnet selv. Reddet fra et meningsløst liv.
    4) Menneskeheten og evolusjonen. Uønsket organisk avfall, nei takk.

    Om abort generelt. Det å si at abort er mord er som å si at å sparke en mann i ballene så han ikke kan få barn, er som å drepe de tusner av barn han i teorien KUNNE fått. Eller å si at å brenne ned en liten skog er som å ødelegge et hus.

    Verden eksisterer utifra hva som ER, ikke hva som KUNNE ha vært. En person er ikke en person før han/hun har bevisthet og personlighet. Så å «drepe» et foster er ikke annerledes enn å ikke velge å ha barn.

    Kjærlighet, moral og etikk tilhører de levende ikke personer som KUNNE ha eksistert. Verden vår er allerede overbefolket til randen av selvødeleggelse. Vi har IKKE ressurser nok og dette blir hvert øyeblikk værre, ikke bedre. Så å føde et funksjonshemmet barn inn i denne verden egner ingen, minst av alt barnet selv. Å føde et funksjonshemmet barn inn i denne verden, DET er uetisk og umoralsk – og har ikke røtter andre steder enn i folks egoisme og dårlige samvittighet/svakhet.

  20. Dette var veldig bra skrevet, men jeg kan ikke si meg enig i det som står her!

  21. Jeg er veldig enig i dette med sorteringssamfunn og abort,

    men jeg mener ufrillig barnløse, dvs 1 av 7 par, eller 15% av alle par må få medisinsk hjelp,
    de skal jo ikke straffes for at de har hatt kreft eller har hatt en infeksjon,
    for mange ligger selve lykken og det som gjør livet levelig i det å få egne biologiske barn,
    om man nekter ufrivillig barnløse hjelp vil man bare øke selvmordsraten betraktelig

    • Hei!
      Innlegget var polemisk skrevet. Jeg mener ikke at man skal nekte folk assistert befruktning, men man må sette grensen et sted. Og et problem som sjelden er oppe i diskusjonen er dette: Det er en del som ikke blir gravide tross mange forsøk med assistert befruktning. Noen av dem bruker årevis på prosessen, reiser kanskje til Danmark og bruker svære summer på fjerde, femte, sjette forsøk. Og når de har holdt på så lenge har de gjerne kommet forbi aldersgrensen for adopsjon.

      Disse ender opp som de virkelige taperne – man er ikke bare mislykket, man er dobbelt og trippelt mislykket. Jeg synes vi som helsepersonell bør bruke litt mer tid med disse parene og hjelpe dem med å å forsone seg med at de kanskje/antagelig ikke vil få barn.
      Det vil alltid være en viss andel i en befolkning som ikke kan få barn, og som ikke klarer det uansett hvor mye teknologi vi finner opp. Det store fokuset på at «alle har rett til barn» og holdningen om at barnløshet er en tragedie gjør at de får det enda mye verre enn de hadde trengt å ha det. Det går faktisk an å leve et fullverdig liv uten barn.

      NB fullt navn, vennligst.
      Hilsen Pernille Nylehn

  22. Jeg er sikker på at også mørkhudede, svarte, asiater og til og med adopterte ville søke hjelp for ufrivillig barnløshet,
    det har ikke noe med «hvithet» å gjøre,
    man at man ønsker egne biologiske barn,
    de fleste adopterte som sliter med å få barn etter infeksjon eller kreft søker medisinsk behandling

    • Poenget mitt er at mange nordmenn åpenbart «må» ha barn av hvit/europeisk avstamning. Hvordan det stiller seg hos fargede vet jeg ikke.

  23. Kjempe bra utvikling! Så slipper vi alle disse hemma folka som går fritt rundt. Og jeg skal garantert leie livmor når den dag kommer. Vil ikke ha noe av at dama ser ut som ei ku etter vi har fått barn.

    • Du er advart: Fullt navn neste gang, ellers går du i spamboksen. Litt mer anstendig språkføring er heller ikke å forakte.

      Hilsen Pernille Nylehn

  24. Ida M
    02/12/2010 klokken 10:02
    Alle har rett til barn
    ———————————–
    Hvor har du fått den ideen at alle har rett til barn??

  25. For det første er kravet ditt om å signere med navn ganske absurd. Selv ønsker jeg ikke å bruke slenge navnet mitt rundt på nettet, da jeg om relativt kort tid kommer til å tre inn i ett yrke hvor bedriftene har egne team som driver bakgrunnssjekk av sine fremtidige ansatte. Jo mindre de finner om meg da, jo bedre. Ikke tolk det som et skalkeskjul, at jeg «gjemmer» meg bak anonymiteten. Dette er meninger jeg lufter muntlig støtt og stadig.

    Over til de egentlige poengene dine :

    1): Alle medisinske prosedyrer blir grundig undersøkt og dokumentert før de utføres i stor skala, og alt blir dokumentert. Med en gang noen ser at prosedyrene påvirker noe som helst i gal retning, blir det stanset og utredet. Ergo, vil jeg anta at tidlig ultralyd er ganske så trygt.

    2): Vi lever ikke lenger på en planet med ubegrensede ressurser, og jeg synes det er på tide at vi ser litt mindre rosenrødt på vår situasjon. Fostere som er yngre enn 12 uker er kun potensielle mennesker, de er ikke mennesker enda. Som noen andre sa her: Hvis man skal se på abort som drap, tar man livet av mange flere mennesker ved å sterilisere seg. Ved å følge den tankerekken, kan man se at det gagner samfunnet å få en tidlig fosterdiagnostikk. Dersom man tar Downstilfeller som et eksempel (og før jeg sier dette må jeg si at jeg jobbet med barn med Downs en god stund før jeg begynte utdannelsen min, så jeg har mye innsikt i hvordan livet er for dem, og med dem): Hvis man vet at barnet ikke blir et produktiv medlem av samfunnet, at man må bruke mye ressurser på å ta vare på dem, at barnet sannsynligvis ikke kommer til å leve lengre enn rundt 40 år, at det aldri kommer til å reprodusere: Hvorfor ta vare på det, når det man «fjerner» ved en abort, kun er et potensiale, ikke enda et selvbevisst menneske ? Jeg er meget kritisk til «utvelging» generelt, altså at man aborterer fostre fordi det har feil kjønn osv., men på medisinsk grunnlag støtter jeg det fullt ut.

    3): Igjen: Du vet åpenbart svært lite om den vitenskapelige metode. Dersom slike inngrep utføres, kan du banne på at det ligger mye empiri i grunn som sier at dette er ganske trygt. Slike inngrep er tross alt ikke eksperimentelle (som er «merkelappen» på inngrep man mangler statistikk på, og det blir aldri benyttet på pasienter, med mindre det er siste sjanse).

    4): Synsing

    5): Her er jeg til dels enig i poenget ditt. Det er litt for lett å hoppe over muligheten til å gi barnet en mulighet til å vokse opp med en far.

    6): Surrogatløsningen er en flott mulighet for kvinner som av forskjellige grunner (medisiner, misdannelser, kreft osv) ikke kan få barn. Men adopsjon skal ikke kimses av. Jeg har selv en storebror som er adoptert, og jeg er ikke noe mindre glad i han enn resten av min familie.

    6.2): Vel. Det er ulovlig i Norge. At hun ble grinete over at dette skjedde kan jeg ikke helt forstå, hun burde strengt tatt ha forventet det. Det å få produsert barn på bestilling på den måten er jeg også sterkt kritisk til.

    7): Her er jeg kjempeenig. Gi heller et søppelkassebarn fra Manilla få muligheten til et godt liv her! Prosessen er håpløst byråkratisk, men man må tenke på at det er ganske mye som skal klaffe for at adopsjon skal være forsvarlig. Men ja, prosessen bør strømlinjeformes.

    10): Nok en gang er jeg enig. Verden lider under eksponensielt tiltakende befolkningsvekst, selv nå som våre naturressurser (fosfor, hovedsakelig) er i ferd med å bli oppbrukt.

    • Hei!
      Du kan gjerne mene at det er absurd å kreve fullt navn, men på min blogg bestemmer jeg, enten du liker det eller ei. Hvis du er redd for hva fremtidig arbeidsgiver skal mene om det du skriver, bør du kanskje vurdere om du skal skrive i det hele tatt. Dette innlegget synes jeg for øvrig du ikke trenger å bekymre deg for. 🙂

      1. Ad ultralyd: Det ble grundig undersøkt da det kom, men 3D-teknologien er såpass ny at man ikke har lang nok observasjonstid. såvidt jeg vet er det ikke gjor tnoen langtidsstudier, men tar jeg feil lar jeg meg gjerne korrigere.

      2. Ad. abort vs. sterilisering: Ved abort tar man livet av et foster, ved sterilisering tar man ikke livet av noe som helst, man forhindrer at befruktning skjer. Det samme gjelder de fleste andre prevensjonsmidler (også ved spiral, på tross av myten om at man «aborterer hver måned» med spiral).
      NB jeg er ikke prinsipiell motstander av abort, og jeg er fullstendig tilhenger av selvbestemt tidlig abort hvis kvinnen har en vanskelig livssituasjon. Men senaborter på grunn av ikke dødelige feil på barnet (og i en del andre land, feil kjønn) er svært problematisk.
      Du fører som argument at fostre på 12 uker ikke er selvbevisste. Vel, fullbårne barn er heller ikke selvbevisste. Spissformulert: Skal vi ta livet av dem òg hvis det er feil på dem?

      3. Jeg vet nok en del om den vitenskapelige metode, du trenger ikke være nedlatende.
      Men når det gjelder nye ultralydmetoder og mikroinjeksjon av sædceller i egg, er det ikke undersøkt med kontrollerte studier over 20-30-40 år. Mikroinjeksjon er rett og slett ikke brukt så lenge som i tjue år, altså lenge nok til at barna kommer i formeringsdyktig alder. Vi vet f eks ikke om de «mikroinjiserte» barna vil få fertilitetsproblemer når de blir voksne. Arvelig ufruktbarhet har aldri eksistert før, men kanskje får vi det nå. knaksje. Jeg vet ikke.

  26. Ser ikke problemet. det kalles teknologiske fremskritt

  27. Røst-kvinnens sak er vel en absurd form for adopsjon? Der hun får så nært som mulig garantert friske, nyfødte barn, ikke 3-10åringer. Det er maneg barn som trengs å adopteres, men det er ikke alle barn som ønskes å adopteres, når de blir for gammel, eller om de har for mange fødselskader er de ikke interessange lengre. Som gjør adopsjon til noe etisk vanskelig igjen, fordi det ikke er bare u-hjelp eller å hjelp fattige barn, det havner nært menneskehandel igjen.

    Det kanskje ene store forskjellen mellom adopsjon og surrogat er at adopterte barn slettes ikke alltid er hvite.

  28. svarte der glemte jeg å signere med navn igjen.

    cecilie wian altså.

    Men jeg er enig med …Morten 23 at det er hensiktsmessig noen ganger å ha anonyme debatter. Særlig når det gjelder ting som er ømfintlige, når debattene handler tabuer og sånn. For selv om vi (tvilere) er høfflige og sier ikkenoe når nære venner forteller om at de endelig har funnet den rette donorsæden, eller at de skal ha barn fordi det er så naturlig og sånn, så kan det være fint å få utforske meninger litt. Uten av det dukker opp i assosiasjon senere. Du vet, i tilfelle man kommer på bedre tanker.

    • Dette er et ømfintlig emne, ja. Men når jeg bruker fullt navn og yrke og ytrer kontroversielle synspunkter – og dermed risikerer ganske mye tyn – forventer jeg at de som svarer meg bruker navnet sitt. Jeg krever ikke at man oppgir sivilstand, alder, yrke eller skonummer, bare navn. 😉
      Mange aviser har innført plikt til å oppgi navn, av den enkle grunn at muligheten for anonymitet gjør at mange ikke oppfører seg som folk, og dermed kan ødelegge en debatt fullstendig. Jeg krever fullt navn av samme grunn.

      Hilsen Pernille Nylehn

  29. Hvem sier livet til en funksjonshemmet er meningsløst? Jeg har bodd i Tennessee i mange år, og der var det sammenlignet med mord å ta abort. Det burde det blitt her til lands også.

    • Kronglete å lese kommentarene kronologisk, men det er kanskje bare meg. 😉

      Bare kommentere anonym sitt innlegg, som hadde bodd i Tenessee i mange år…

      Du fikk ikke med deg reglene for abort da du var der da? Jeg vil tro at de aller fleste i Norge er enig denne påstanden:

      *Når et barn kan bli født og kan overleve på egenhånd, da fortjener det å leve. Blir det tatt abort på dette tidspunktet har man altså tatt livet av dette barnet.

      I USA kan man ta abort til og med uke 24 av svangerskapet. I Norge er det 12 uker.
      Jeg er for selvbestemt abort, men etter 24 uker er det drap etter min mening.

      (Hvis mattekunskapene er litt rustne kan jeg informere om at 24 uker er omtrent et halvt år og et barn som blir født da er prematurt, men kan overleve, også uten hjelp. )

      Litt off topic, men var en kommentar til innlegget over

      Harald Westlie

      • Hei!
        Saksopplysning: I Norge har vi selvbestemt abort opptil 12 uker, og mulighet for å søke abort opptil en noe uklar grense, ca. 20 uker. Hvis nemnda avslår kan kvinnen klage, og da får hun nesten alltid lov til slutt.
        Hvis man tar abort i f eks 18. uke arter det seg som en minifødsel. Det er ikke hyggelig, verken for kvinnen eller personalet som skal håndtere det.

        Hilsen Pernille Nylehn

    • Anonym: Vennligst oppgi et navn neste gang du skriver her.

      Hilsen Pernille Nylehn

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: