Usedvanlig krass kronikk av Tonje Olsen i Dagbladet i dag om damer i en viss alder som bruker tida si på elske seg selv, finne stadig nye kurer og trosretninger og humbug, og innvie andre damer i en viss alder å dele de store sannhetene med.
Jeg skal ikke si at jeg kunne ha skrevet den selv, for fullt så brutal tør jeg ikke være, men jeg skal heller ikke si at jeg er direkte uenig. Eller for å si det med et vestlandsk understatement: Jeg har lest dummere kronikker.
(NB forfatteren er litt urettferdig på ett punkt: Det virker som hun mener «HelseHilde» ikke har noen reell sykdom, og det stemmer vel ikke, for hun har visstnok leddgikt.)
(Nei forresten! Siden kronisk sykdom ikke finnes, men bare er noe legene og BigPharma har funnet på for å holde folk nede og tjene penger på dem, er jo ikke Hilde syk likevel!)