Landets eldste psykiatriske sykehus, Oslo Hospital, har tapt anbudskonkurransen som Helse Sørøst lyste ut. De tapte på pris, ikke innhold.
Oslo Hospital ble stiftet i 1290 (ja, du leste riktig) da fransiskanermunker grunnla et kloster som hadde som hovedmål å ta seg av de sykeste og svakeste. Faktisk kom virksomheten deres selve Paven for øret, og han satte hospitalet under sin beskyttelse. Fra 1538 ble sykehuset Oslos hovedhospital.
Men det var før helseforetakene tok over landet.
Det hjelper nemlig ikke med pavelige beskyttelser når det er penga som rår. Hvis Helse Sørøst står fast ved vedtaket sitt forsvinner ikke bare 26 sårt tiltrengte døgnplasser for folk med alvorlige sår på sjelen, men ett av landets mest solide fagmiljøer blir torpedert og spredd for alle vinder.
Som Dagfinn Høybråten sa (sitert etter hukommelsen): «Oslo hospital overlevde Svartedauden, men det spørs om det overlever Helse Sørøst».
Jeg kjenner godt til Oslo Hospital, og tror jeg kan si at det er et av de beste psykiatriske sykehusene i landet. De har en gjennomført behandlingsfilosofi og et samkjørt og solid personale, og de driver psykiatri slik den skal drives, med dyp respekt for pasientene, trygghet og varme, og et mangesidig behandlingsopplegg: Tette samtaler med lege, psykolog og miljøpersonale, samtalegrupper, kunst- og uttrykksterapi, kroppsbevissthet, trening, annen aktivisering. Og de sørger for at pasientene har et tilbud etter at de har skrevet ut, det er ikke en selvfølge andre steder!
Jeg har jobba i psykiatrien i mange år, både før jeg utdannet meg og underveis i utdannelsen, og har hatt mye med både avdelinger og poliklinikker å gjøre som fastlege. Det er dessverre veldig mye som ikke fungerer godt i psykiatrien, og det er mange pasienter (og helsepersonell) som er frustrerte over dels dårlig og dels manglende tilbud, men Oslo Hospital stiller i en særklasse, og de jeg kjenner som har vært der har virkelig fått god hjelp.
Jeg kjenner ikke så godt til sterkavdelingen deres, men den åpne intermediæravdelingen, hvor man kan få hjelp med depresjoner, angst, spiseforstyrrelser m.m.m., er glimrende. De driver etter mye av de samme prinsippene som Modum, men er ikke like berømte. Jeg ble faktisk oppmerksom på OH først i fjor. Da fikk jeg også vite at de tok imot pasienter fra andre deler av landet (Fritt sykehusvalg), og at de har levelig ventetid: 1-2 måneder eller mindre. Modum har ventetid på inntil ett år, noe jeg synes nærmest er en hån mot folk som endelig har motivert seg for å gå inn på et langvarig behandlingsopplegg. Men det viser vel at trykket er
stort. Det vil ikke bli mindre hvis de legger ned Oslo Hospital!
Det finnes ikke noe som ligner på dette tilbudet her i Rogaland. Pasienter som trenger et langvarig systematisk opplegg må søkes ut av fylket. Hvis OH forsvinner er det i praksis bare Modum igjen. Og med den ventetiden er det ofte ikke et realistisk alternativ. Hva skal jeg tilby folk med traumer, tunge depresjoner og invalidiserende angst, som ikke kan få tilstrekkelig hjelp ved samtaler hos meg og psykiater/psykolog, eller ved kortvarige innleggelser?
Rett skal være rett: Mitt lokale sykehus, Jæren DPS er blant de bedre avdelingene jeg kjenner til, og en del kan få god hjelp der, men noen – for eksempel helsepersonell – kan ha behov for opphold utenfor nærområdet sitt.
Kanskje er «problemet» med OH at de har for lang liggetid, vanligvis 6-8 uker. Det er vel for lenge for pengetellerne. Men det finnes ingen rask vei ut av alvorlig psykisk sykdom. Og får man for kort behandlingstid vet vi hva som skjer: Tilbakefall og ny innleggelse.
Et annet stort problem med dette er at hvis OH legges ned blir personalet spredd for alle vinder – OH er en stiftelse, og kan ikke uten videre tilby dem andre stillinger, dermed vil de måtte søke seg helt andre steder. Dermed torpederes et svært solid og samkjørt fagmiljø, og det vil ta år å bygge opp noe lignende hvis sykehuset skulle vinne neste anbud.
Det sier for øvrig noe om helseforetakets saksbehandling at noen av de institusjonene som nå skal ta over Oslo Hospitals pasienter ikke kan ta imot de tyngste: Skjelfoss psykiatriske senter kan ikke ta imot utagerende pasienter, og Bergfløtt behandlingssenter tar som hovedregel ikke inn pasienter over 35 år (kilde: Klassekampen).
Hvor skal de ta veien, de pasientene som ikke passer inn i disse kategoriene?
En annen morsomhet: Oslo Hospital får minuspoeng fordi de er sentrumsnære og «ikke har samme direkte tilgjengelighet til natur- og friluftslliv som de andre tilbyderne». Javelnei. Oslo Hospital ligger ved foten av Ekebergåsen, med et svært friluftsområde hvor man kan gå tur både på beina og på ski så mye man vil. Vet ikke saksbehandlerne i helseforetaket dette? Kanskje de burde ta seg en liten ekskursjon? Få seg litt frisk luft og tenke en gang til?
Det er vanligvis ingen som går i fakkeltog for psykiatriske sykehus, og pasientene er ingen sterk pressgruppe. Men i Oslo Hopsitals tilfelle har sinnene virkelig komet i kok, bl.a. var det en stor markering foran Stortinget denne uka, hvor den profilerte psykiateren Finn Skårderud holdt appell. Det er underskriftslister på nettet og på facebook. Legeforeningen, Sykepleieforbundet, Landsforeningen for pårørende innen psykiatri har alle uttalt seg svært kritiske til nedleggelsen. Flere sentrale politikere har også engasjert seg, bl.a. Bent Høie som sitter i helsekomiteen for Høyre. Og det er mulig alt dette har hjulpet: Det siste nå er at Helse Sørøst vil vurdere å gi sykehuset en spesialavtale (NRK), (Helse Sørøsts nettsider), (HSHs nettsider). Se også info om utviklingen på OHs nettsider.
Mer bakgrunnsstoff om Oslo Hospital:
Etableringen av Oslo Hospitals dollhus (Tidsskrift for Den Norske Legeforening)
Pernille Nylehns blog 