Miraklet på fødestua

På julaften handlet helsespalta mi i Stavanger Aftenblads helgemagasin Pluss om miraklet som skjer hver gang et barn bli født. Miraklet på fødestua.

Gjengitt med tillatelse fra Stavanger Aftenblad.

4 kommentarer to “Miraklet på fødestua”

  1. Det er et mirakel. Og å gjøre det på en måte som er så trygg at det går bra i 199.999 av 200.000 forsøk, er hinsides utrolig.

    Men det er *enkelt* å gjøre MYE. Det skal så lite til for å halvere dødeligheten, at FN har som 2 av sine tusenårsmål for perioden 1990-2015 å kutte barnedødelighet med 2/3 og mødredødsfall med 3/4.

    En «jordmor» – med 2-måneders-intensivkurs i fødselshjelp og en utstyrspakke verdt en hundrelapp, er nok til å redusere dødeligheten merkbart blant de 55% av fødende i sør-asia som i år fødte helt uten helsepersonell til stede. (i 1990 var det 70%, så det er merkbar fremgang)

    Desverre, ser det ikke ut som målene vil bli helt nådd. De ville kreve en reduksjon i dødeligheten på 5.5% hvert år, og så langt, har reduksjonen vert noe slikt som 3-4% hvert år.

    Likevel betyr det at halvparten av de kvinnene som vill dødd i 1990, i dag overlever. Jeg synes det er et mirakel, selv om jeg skulle ønske vi hadde greidd målene.

  2. Helt enig. Det har virkelig skjedd ganske mye. Og det med å utdanne minijordmødre er genialt. De blir dyktige nok til virkelig å være til hjelp, men ikke så viktige at de får lyst til å flytte fra lokalsamfunnet sitt.
    Noen steder har de også lært opp jordmødre til å gjøre operative forløsninger, både vakuum og faktisk keisersnitt (dette skjer selvfølgelig på sykehus). Med legedekning i en del u-land på 1/40,000 er det så lite håp om å få noe i nærheten av nok leger (og der er det betydelig brain drain til de store byene og vestlige land) at det faktisk er eneste farbare vei.

    • Såvidt jeg har skjønt det er en noe av det viktigste man kan lære er når man skal si «dette er normalt, dette går bra», og når man skal si «vi trenger hjelp». Mange dør fordi faresignalene ikke blir gjenkjent tidlig nok, det er tross alt normalt at en fødsel er dramatisk.

      Ganske ofte finnes det leger, men som du sier, på langt nær mange nok til at du kan ha en lege og en jordmor og en sykepleier og utstyr for en million, eller hva man nå har i Norge pr. fødende. Men kanskje mange nok til at man kan skaffe en lege i mange tilfeller til den brøkdelen av fødsler der faresignalene er tydelige — forutsatt at det finnes noen med trening og erfaring i å gjenkjenne disse og slå alarm så tidlig som mulig når de gjenkjennes.

      • Jeg har ikke nøyaktige tall for meg her og nå, men en god del av dødsfallene kunne vært unngått hvis kvinnene hadde fått et minimum av svangerskapskontroller så man kunne avdekket og behandlet alvorlig anemi, svangerskapsforgiftning, komplikasjoner ved rhesusuforlikelighet. Og en del av dødsfallene i forbindelse forløsningen skyldes blødninger og infeksjoner. Svært mange av disse kunne vært unngått og/eller behandlet hvis de hadde tilgang på grunnleggende fødsels- og barselhjelp, og noe så banalt som rent vann.
        Og som du sier, hvis det er en kyndig person som følger opp kvinnen i svangerskapet kan hun identifisere de ganske få som må på sykehus med mulighet for å utføre keisersnitt.
        En ikkedødelig men ødeleggende komplikasjon er for øvrig fødselsrifter som ikke blir sydd, så kvinnene blir varig inkontinente for urin og/eller avføring.

        Det er det som er så ille: at mange liv kunne vært reddet ved at det fantes én person med bare litt fagkunnskap.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: