Julelektyren min besto bl.a. av «Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg» av Kjersti Annesdatter Skomsvold. Den er ikke julete i det hele tatt, men en trist-søt historie om ei gammel dame som plutselig oppdager at hun ikke har levd i det hele tatt, faktisk har hun nesten gjort seg usynlig. Det må hun gjøre noe med.
Hvordan det går? Ikke som du tror.
Og før det leste jeg Torgrim Eggens Jern. Meget fornøyelig endetidsroman. Mer om den (og flere til) her.
Legg igjen en kommentar