Fra 1. mars må alle påstander om ernæringseffekter og/eller helseeffekter ved kosttilskudd og naturlegemidler kunne dokumenteres. Dette er i tråd med nye EU-direktiver.
En ernæringspåstand er enhver merking, budskap eller fremstilling som angir, indikerer eller antyder at en matvare har særlige positive egenskaper på grunn av energi, næringsstoffer eller andre stoffer.
Tillatte ernæringspåstander fremgår av vedlegget til påstandsforordningen, for eksempel ”energiredusert”, ”uten tilsatt sukker”, ”høyt fiberinnhold”.En helsepåstand er enhver påstand som angir, indikerer eller antyder at det er sammenheng mellom en matvare, en matvaregruppe eller en av matvarens bestanddeler og helse. Forordningen skiller mellom forskjellige typer helsepåstander.
Helsepåstander må være godkjent før de kan benyttes.»
Dette har vakt opprør blant en del produsenter og forhandlere, som mener at kravene til helsepåstander er strengere enn de er for farmasøytiske legemidler, og at det er altfor dyrt å dokumentere at de virker. Disse påstandene er for meg litt vanskelig å forstå. At det er dyrt å bevise at noe virker er helt riktig, men det er ingen grunn til at man skal stille lavere krav til naturpreparater enn til andre medikamenter.
At kravene er strengere til naturlegemidler enn til farmasøytiske legemidler stemmer overhodet ikke.
Den enkle utveien for produsentene av naturlegemidler og kosttilskudd er å slutte å påstå at preparatene har helseeffekter, men nøyer seg med å dokumentere innholdet (noe som allerede er et krav). Hvis de mener det finnes påvisbare effekter, ja, da må de påvise dem.
Det er for øvrig interessant at man blir så opprørt over kravet om dokumentasjon. I markedsføringen av svært mange kosttilskudd og naturlegemidler påstår man nettopp at de har dokumentert effekt, skjønt kildene ofte mangler eller viser seg å handle om noe helt annet.
Javel. Hvis det virkelig er dokumentert, hva er da problemet? da er det bare å legge fram dokumentasjonen.
Pernille Nylehns blog 