Et leserinnlegg i Aftenposten i dag er så glimrende totalt forstokket at jeg tillater meg å gjengi det i sin helhet. Det er stortingsrepresentant Peter N. Myhre som har forfattet det.Innlegget går som følger:
Hva med et valg?
Araberne er rare.
Fin innledning. Det er som å si at «kaukasierne er rare» fordi noen i Danmark og Ukraina gjør noe vi ikke forstår.
Mange av dem vil nå kaste sine gamle diktatorer og få nye regjeringer. De lager private hærer, hyle og skrike, krige i gatene, og rope på assistanse og bombefly fra NATO.
Bortsett fra den litt snodige blandingen av av presens og infintiv i samme setning oppviser Myhre en noget skrantende historiekunnskap. Revolusjoner og opprør foregår ganske ofte ved at folk hyler og skriker i gatene. Hvis noen gikk ut i gatene i Østtyskland i 1989 ville vi kalt det f eks en demonstrasjon, men det passer jo bedre med Myhres forestilling om at araberne er rare å si at de hyler og skriker som barn.
Byene raseres, kvinner og barn jages på flukt, blodet flyter, og likene ligger strødd.
Her passer det å minne om tre forhold:
1. I flere av de revolusjonene som har foregått i arabiske land de siste månedene har det ikke blitt dannet private hærer, byer har ikke blitt rasert, og blodet har ikke flytt. I f eks Tunisia og Egypt har revolusjonene nesten utelukkende foregått ved at folk demonstrerer (et annen beskrivelse av hyle og skrike). Men siden poenget med Myhres innlegg er at araberne er rare, passer det best å beskrive de opprørene som har et voldelig preg.
2. Når blodet har flytt og byer har blitt rasert skyldes det delvis at diktatorene har svart på opprøret ved å gå løs på sin egen befolkning. Og (deler av) befolkningen har svart på tiltale i stedet for å sette seg ned i lotusstilling og vente på valget som sikkert kommer hvis de bare ber pent nok.
3. En annen grunn til at blodet har flytt i f eks Libya, er at visse demokratiske vestlige land har besluttet at diktatorne skal kastes med vold i stedet for f eks ved forhandlinger. Som vi gjorde i f eks et annet rart arabisk land – Irak – noe som har medført at ca. 1 million irakere er blitt drept enten av vestlige bomber eller i borgerkrigen som fulgte.
Men så kommer den virkelig glimrende setningen:
På våre kanter gjør vi det på en annen måte. Vi holder et valg.
Det var et kjempegodt forslag! Valg er absolutt det beste hvis man ønsker forandring.
Men kanskje Myhre burde slå opp ordet diktatur i fremmedordboka. Da ville han funnet ut at diktatorer vanligvis ikke er så demokratisk anlagt, og at diktaturer ofte kjennetegnes av at det ikke holdes valg. Diktatorer er også kjennetegnet av at de ikke bryr seg så veldig mye om hva folket ønsker.
Med andre ord: Hvis befolkningen i Libya ber herr Gadaffi pent om han ikke kan arrangere et valg, så hører han ikke etter. Hadde han det gjort, ville det ikke vært nødvendig å hyle og skrike.
Hvis flertallet av velgerne vil, så forsvinner regjeringer, statsministere og presidenter, og blir erstattet av dem som velgerne vil ha.
Ja. Dette skjer i Norge, og mange andre land, i dag. Men det skjedde ikke før vi fikk alminnelig stemmerett, som faktisk ikke er så veldig lenge siden. Norske menn fikk alminnelig stemmerett i 1898, og norske kvinner i 1913. I historisk perspektiv er det ganske kort tid siden. Det er også på sin plass å nevne at visse vestlige land ikke hadde demokratiske valg før på 1990-tallet, altså for tjue år siden. Og for å få det måtte de faktisk hyle og skrike litt i gatene. Men kanskje østeuropeere også er litt rare.
Og så kommer den sedvanlige Frp-offerrollesutringa:
Jeg vet det oppfattes som en provokasjon,
Å, sier du det? Er du sikker på at det ikke oppfattes som lavpannede utgydelser fra en demokratisk valgt stortingsrepresentant som vi dessverre ikke har fått skiftet ut ennå?
… og at jeg risikerer en fatwa eller en shariadom,
Nå skal jeg ikke snakke på vegne av araberne, men jeg tror ikke noen gidder å bruke krefter på å utstede noen dom over Peter N. Myhre. Det er for øvrig ikke nødvendig. Han blamerer seg selv så ettertrykkelig at araberne bare kan lene seg tilbake og fnise litt i skjegget.
… men likevel: Araberne har mye å lære av oss og de andre vestlige demokratiene.
Der er jeg faktisk ganske enig med Myhre. Det er flott om de arabiske landene som ikke har demokrati får det, og om de kan bruke elementer av våre demokratiske tradisjoner. Men hvis Myhre hadde brukt litt mer tid på å sette seg inn i Europas historie enn på å hyle og skrike over rare arabere, ville han ha funnet ut at våre demokratier ikke kom skliende på ei fjøl, men ble fremkjempet gjennom tiår og hundreår, tildels med både vold og makt og blodsutgydelser. Han ville også fått med seg at en vesteuropeisk diktator (tror han het Alfred eller Rudolf eller noe slikt) i ikke så veldig fjern fortid ble kastet med makt, og at det gikk med både kvinner og barn og soldater i den prosessen. Visse byer ble også ganske så rasert.
Til og med i vårt kjempedemokratiske og velutviklede og fredelige Norge ble det i denne perioen dannet private hærer som motarbeidet den lokale diktatoren som ble innsatt av den andre diktatoren. Men folket burde heller kanskje ha gått til Quisling og bedt pent om han ikke kunne arrangere et valg.
For å si det med salig Stabel: En meget god søknad.
Pernille Nylehns blog 