Om jording og bakkekontakt

Det har blitt en del oppstyr om en artikkel som sto på trykk i Tidsskrift for Den norske legeforening. Den er skrevet av Iver Mysterud, som er redaktør for magasinet VOF, «Vitenskap og fornuft», som har en  forholdsvis aletrnativ profil. Han er også kjent som en ivrig forkjemper for steinalderdietten. Artikkelen, Fysisk kontakt med jorden er viktig for helsen, handler om at bakkekontakt – bokstavelig talt – påvirker helsa på mange gunstige måter, bl.a. ved å beskytte mot «uheldig elektromagnetisk stråling».

Etter mitt og mange andres skjønn inneholder artikkelen så mange tvilsomme påstander og regelrette faktafeil at vi finner det svært merkelig at den ble trykket i et vitenskapelig tidsskrift. Referansene Mysterud oppgir er også tildels tvilsomme – bl.a. til et nettbasert «tidsskrift» som ikke lenger eksistetrer, og aldri har vært å finne i lister over vitenskapelige tidsskrifter.
Det hører med til historien at Mysteruds artikkel ikke er ny, han har skrevet en ganske tilsvarende artikkel i bladet sitt. Det er litt merkelig, siden Tidsskriftet har strenge regler mot dobbeltpublisering.

Blant dem som har reagert er Gunnar Tjomlid, som nylig fikk refusert en artikkel i Tidsskriftet i ellevte time, fordi de mente han hadde skrevet det samme på bloggen sin. Han skrev en ganske hissig bloggpost om det, og har fått omfattende støtte, ikke minst fra mange leger.

Reaksjonene har blitt såpass sterke at redaksjonen har rykket ut med en kommentar på bloggen sin. De sier ikke direkte at Mysteruds artikkel ikke burde blitt trykket, men det er ikke langt unna. De har også bestemt seg for å trykke Tjomlids artikkel, noe han naturlig nok ble glad for.

Undertegnede har skrevet en av kommentarene til Tidsskriftets bloggpost. Det kan godt være jeg skriver mer med tida … men nå har jeg lagt ut  stoff nok til at den interesserte leser har litt å holde på med.

24 kommentarer to “Om jording og bakkekontakt”

  1. Slik jeg ser det er diskusjonen om dobbeltpublisering et sidespor.

    Det som virkelig er graverende her er at Mysterud fikk publisert en så dårlig artikkel i Tidsskriftet. Riktignok skal tidsskriftet ha en bred profil, men det betyr ikke at en skal slippe til rent uvitenskapelig vrøvl.

    Iver Mysterud bedriver en svært merkelig kampanje. For steinaldermat. Mot insulin for diabetikere. Og nå også for «jording». Ved å gi ham rom for å legge ut om sine merkelige teorier gir tidsskriftet et ferniss av seriøsitet til det han driver med.

    Tidsskriftet burde ikke bare beklage at de har publisert artikkelen, men aktivt trekke den tilbake.

    • Enig! Det som er så ekstra irriterende er at Mysterud – og andre – kommer til å vise til denne artikkelen når de skriver om jording. – Se her, det står en artikkel om det i legetidsskriftet! Da må det jo være noe i det.
      Jeg gremmes.

      PN

  2. Han underviser faktisk på profesjonsstudiet i psykologi i Oslo. Det var veldig underlig å være til stede der og høre på hvordan man visstnok kan få både schizofreni og depresjoner av å drikke melk og spise hvete.

  3. Hei! Veldig bra og informativ blogg du har. Jeg lurer på hva du synes om denne steinalderdietten? De som skriver om denne dietten på nett (dem er det mange av) viser alltid til mye forskning. Forskning som viser til at kolesterol er bra og Omega 6 er dårlig for helsa. Alle helsemyndigheter og hjerteforeninger som mener noe annet, tar feil. Det hadde vært interessant å høre hva du synes.

    • Hei Hanne!
      Det kan sikkert være bra elementer i «Steinalderdietten», men den stammer neppe fra steinalderen. Steinalderen er definert som en periode på 200,000 år (noen vil si enda lengre), og menneskene på den tida bodde på vidt forskjellige deler av jorda. Å si at alle disse hadde én type diett er meningsløst.
      Det som er ganske sikkert er at steinaldermenneskene opplevde perioder med matmangel og sult. Da tar man det man har, enten det er bark eller korn eller frukt eller insekter. Videre var de i fysisk aktivitet på en måte som overgår de fleste nålevende mennesker. Det går ikke an å ekstrapolere til dagens mennesker.

      Men det er ikke vanskelig å være enig i at rene råvarer, mye grønnsaker og nøtter, unngå sukker etc., er bra. Derimot har rådene om å unngå korn og belgvekster ingen fornuftig begrunnelse. Mennesket er det dyret som tåler det største spennet i både kost og leveforhold og klima. Det er en av grunnene til at vi har blitt så sabla mange, og befolker alle verdensdeler.

      Etter mitt skjønn undervurderer steinalderkostforkjemperne hvor fleksible menneskene er.

  4. Hei Pernille Nylehn,

    Noen spørsmål til ditt svar av 02/04/2014:

    1) Hvilken kilde bygger du på når du hevder «Steinalderen er definert som en periode på 200,000 år (noen vil si enda lengre)»?

    «The Stone Age is a broad prehistoric period during which stone was widely used to make implements with a sharp edge, a point, or a percussion surface. The period lasted roughly 3.4 million years»

    http://en.wikipedia.org/wiki/Stone_Age

    2) Hvordan vil du belegge din påstand » menneskene på den tida bodde på vidt forskjellige deler av jorda»?

    Utvandringen fra Afrika ser ut til å komme på slutten av steinalderen: http://www.nhm.ac.uk/about-us/news/2009/september/humans-spread-out-of-africa-later37866.html

    3) Du skriver: «Derimot har rådene om å unngå korn og belgvekster ingen fornuftig begrunnelse.» Betyr det at alle kan spise korn og belgvekster?

    Med vennlig hilsen
    Joe Siri Ekgren

    • Hei, anslaget av steinalderens lengde var temmelig upresis. Poenget mitt var at den er atskillig lengre enn definisjonen steinalderkosttilhengerne synes å mener, nemlig et eller annet tidspunkt «før jordbruket». Siden jordbrukssamfunnet begynte, rundt regnet, ti tusen år før vår tidsregning, er det ganske mange perioder før det, og garantert mange forskjellige dietter. Og om utvandringen fra Afrika begynte for 50,000 eller 70,000 år siden er neppe noe stort poeng i denne sammenheng. Minner for øvrig om at Afrika er et kontinent som i størrelse kan romme flere av de andre verdensdelene, og med klimasoner som spenner fra tropisk til subarktisk, og spenner over mer enn halve kloden fra nord til sør. Bare det at det bodde folk flere steder i Afrika er grunn til å påstå at de bodde «vidt forskjellige steder». Når folk i tillegg vandret ut mange titusentalls år før jordbrukets tidsalder, syns jeg jeg har svært godt belegg for påstanden min.

      Om alle kan spise korn og belgvekster? Bortsett fra at folk med cøliaki skal ligge unna korn med gluten, er svaret ja. Har du annen informasjon om dette, lar jeg meg gjerne opplyse.

      • Hei Pernille Nylehn,

        Takk for ekspeditt svar.

        1) Ad steinalderen: Du skrev «definert». Da forventer man noe mer nøyaktighet «upresist anslag» som du kaller din skivebom på noen millioner år.

        2) Du skriver «garantert mange forskjellige dietter». Med «garantert» mener du formodentlig «trolig»?

        3) Når du skriver at Afrika rommer klimasoner fra tropisk til «subarktisk» er det en sensasjon. Afrika er også utenfor subantarktis. Jeg gjette at du mener på subpolare klimasoner. Afrika har heller ingen slike. Forøvrig er subarktis/subantarktis ikke klimasoner, men geografiske regioner.

        4) Du sa ikke «vidt forskjellige steder» men «på vidt forskjellige deler av jorda».

        5) Du etterlyser annen informasjon: a) «non-celiac gluten sensitivity» er en diagnose som tilsier at man kan ha glede av å styre klar av gluten. b) Forøvrig er cøliaki sjelden noe som oppstår brått; prolamin utløste immunreaksjoner i tarm kan pågå i årevis før man får diagnosen cøliaki. Disse pasientene kan også ha nytte av glutenfri diett.

        Med vennlig hilsen
        Joe Siri Ekgren
        .

        • Så siden det er mange som allergiske mot nøtter og sitrusfrukter bør man ikke anbefale frukt og nøtter?

          Det andre du skriver anser jeg som kverulantisk, og ikke verdt et svar.

  5. Hei igjen Pernille Nylehn,

    Jeg synes du skylder å opplyse at Iver Mysterud svarte deg i Tidsskriftet for to år siden. http://tidsskriftet.no/article/2274947

    Referansene hans var interessante hvis man fortsatt har nysgjerrigheten i behold, f.eks. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22420736?dopt=Abstract

    Med vennlig hilsen
    Joe Siri Ekgren

    • Mener du at «jording» har betydning for helsa, slik Mysterud hevder?

      • Det vet jeg ikke. Vet du?

        Det kan ikke utelukkes. Jording kan ha innflytelse på kroppens elektriske ladning, biokjemiske prosesser og fysiologi iflg artikler på PubMed når man søker på «earthing».

        • Når folk argumenterer med at de fikk et visst antall treff på PubMed når de søkte på et ord, er det på tide å ta kvelden.

          Men hvis du er interessert, kan du lese diskusjonen i denne tråden. https://perpelle.wordpress.com/2012/04/18/om-jording-og-bakkekontakt-eller-mangel-pa-sadan/
          Hvor jeg for øvrig opplyser om Mysteruds tilsvar i Tidsskriftet.

          • Hei Pernille Nylehn,

            Jeg synes konklusjonen er interessant i denne artikkelen om at jording ser ut til å redusere blodviskositet.

            J Altern Complement Med. 2013 Feb;19(2):102-10. doi: 10.1089/acm.2011.0820. Epub 2012 Jul 3.
            Earthing (grounding) the human body reduces blood viscosity-a major factor in cardiovascular disease.
            Chevalier G1, Sinatra ST, Oschman JL, Delany RM.
            Author information
            Abstract
            OBJECTIVES:

            Emerging research is revealing that direct physical contact of the human body with the surface of the earth (grounding or earthing) has intriguing effects on human physiology and health, including beneficial effects on various cardiovascular risk factors. This study examined effects of 2 hours of grounding on the electrical charge (zeta potential) on red blood cells (RBCs) and the effects on the extent of RBC clumping.
            DESIGN/INTERVENTIONS:

            Subjects were grounded with conductive patches on the soles of their feet and palms of their hands. Wires connected the patches to a stainless-steel rod inserted in the earth outdoors. Small fingertip pinprick blood samples were placed on microscope slides and an electric field was applied to them. Electrophoretic mobility of the RBCs was determined by measuring terminal velocities of the cells in video recordings taken through a microscope. RBC aggregation was measured by counting the numbers of clustered cells in each sample.
            SETTINGS/LOCATION:

            Each subject sat in a comfortable reclining chair in a soundproof experiment room with the lights dimmed or off. Subjects: Ten (10) healthy adult subjects were recruited by word-of-mouth.
            RESULTS:

            Earthing or grounding increased zeta potentials in all samples by an average of 2.70 and significantly reduced RBC aggregation.

            CONCLUSIONS:
            Grounding increases the surface charge on RBCs and thereby reduces blood viscosity and clumping. Grounding appears to be one of the simplest and yet most profound interventions for helping reduce cardiovascular risk and cardiovascular events.

            En stund var det morsomt å prøve seg i rollen som slem, halstarrig, vrang, fordomsfull og retthaversk sinnablogger for å korrigere det jeg oppfattet som helseråd preget av personlig synsing. Etterhvert ble dette negative fokus på korrigere det jeg oppfatter som pseudoskepsis trettende og lite lærerikt for min del.

            Helt bortkastet var det ikke. Takket være din bloggpost, ble jeg ble klar over at jording kan ha en fysiologisk effekt.

            Jeg vil invitere deg til å ha et mer positivt og skapende fokus, og kanskje ta direkte muntlig kontakt med personen du er uenig med, før du henger vedkommende ut i et offentlig ordskifte.

            Når folk begynner å ta kvelden, da er antagelig nachspielet over. Takk for meg.

            Med vennlig hilsen
            Joe Siri Ekgren

            • Men kjære vakre vene, Joe. Har du lest artikkelen? Studien som «viste» at blodet ble mindre viskøst besto av ti – sier og skriver TI – personer. Og vurderingen av erytrocyttenes evne til å klumpe seg var gjort med mørkefeltmikroskop, en klassisk pseudo-metode. De stryker ikek tu blodet engang,, bare plasserer en dråpe udner mikroskopet. Selvfølgelig vil cellene «klumpe» seg.
              Du kan lese mer om denne teknikken her. http://www.sciencebasedmedicine.org/live-blood-analysis-the-modern-auguries/. Og i all ydmykhet her:

              Og zeta-potensiale? Jeg vet det er et fysisk begrep, men jeg er ikke heeeelt overbevist om det kan brukes til å vurdere ladningen på utsiden av celler. Men jeg kan ta feil.
              Jeg er mildt sagt overrasket over at en vitenskapelig skolert person lar seg blende av slikt pseudovitenskapelig vås.

              • Kjære skjønne tålmodige Pernille,

                Takk for at du deler dine synspunkter. Jeg blir enda mer nysgjerrig. Jeg erkjenner at jeg er en novise innen dette og gleder meg over de forskjelligste synspunkter som inviterer til nye spørsmål og refleksjon. Ditt siste innlegg svar fant jeg både interessant og nyttig. Første del om mørkefeltsmikroskopi synes jeg var en smule kategorisk og lite nysgjerrig, men jeg ser frem til å se nærmere på lenken. Medisinske sannheter er i rivende utvikling. Det som var en «pseudo-metode» og «vås» i går kan bli verdifullt i dag. All ny kunnskap vil være en divergens fra majoritetens opinion, og fortjener et blikk som er kritisk og likefullt nysgjerrig.

                Selvfølgelig kan alt dette om jording og potensialer være en blindgate. Jeg deler gjerne når jeg finner noe som kanskje er av interesse.

                En pseudoskeptiker skiller seg fra en skeptiker ved dette ene «Men jeg kan ta feil.» Tror jeg.

                Alt godt,
                Joe

                • Mørkefeltmikroskopi, «live blood analysis» og lignende teknikker har jeg satt meg svært godt inn i. Jeg synes jeg har godt grunnlag for å uttale meg kategorisk: Det er vås, men brukes dessverre av en masse sjarlataner som lurer folk til å tro at de er syke og må ha behandling. Jeg har faktisk blitt analysert selv.

                  https://perpelle.wordpress.com/2010/11/27/blodanalyse-en-personlig-erfaring/

                  • Mørkefeltmikroskopi (dark field microscopy) er da en kjent og anvendt teknikk? At noen misbruker et mikroskop er en en sak for seg.

                    • Mørkefeltmikroskop er utmerket til sitt bruk, men ikke for å vurdere et blodutstryk. Jeg snakker om misbruk av mørkefeltmikroskopi. Hvis du kunne ta deg bryet med å lese artikkelen jeg lenket til?

  6. Takk forøvrig for at du tok deg tid til å svare.

    mvh JSE

  7. Takk for dine engasjerte svar som sikkert har de beste intensjoner. Kanskje vi kan fortsette samtalen over en kopp kaffe en gang, og ser frem til det, når det enn måtte bli. Takk for følge.

    Med vennlig hilsen
    Joe Siri Ekgren

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: