Just another WordPress.com weblog
I siste episode av Saltklypa er jeg gjest for å snakke om legemiddelindustrien generelt, og legers forhold til industrien spesielt. Mye tvilsomme greier, men heldigvis er det en del forandringer på gang. Jeg fikk i hvert fall snakka fra meg (men de burde ha redigert bort alle umm-ene og øøh-ene mine …)
Jeg går for øvrig svanger med en bloggpost om dette, med litt flere lenker og henvisninger.
En ting jeg har lurt på er hva man som pasient bør gjøre når man opplever «tvilsomme greier» fra leger.
Det er greit nok at man kan (og sikkert bør) skifte lege dersom de tvilsomme greiene er såpass seriøse at man ikke lenger har tillit til vedkommende, men utover det liksom ? Man kan levere en formell klage til helsetilsynet, men det er veldig stor kanon for liten spurv, særlig i de tilfellene der pasienten selv er oppegående nok til ikke å gå på de tvilsomme greiene uansett.
Eksempler jeg har opplevd selv siste par årene inkluderer leger som deler ut og anbefaler homøopatiske «medisiner», og leger som hevder at pasienter som hovedregel ikke har rett til kopi av egen pasientjournal, ei heller innsyn i samme utover at legen «kan gå gjennom den med deg». Helsedirektoratet sier om den saken at: «Det kan derfor være naturlig at helsepersonellet tilbyr seg å gå gjennom opplysningene i pasientjournalens sammen med pasienten, men pasienten må kunne avslå et slikt tilbud. »
Til nå har vi bare byttet lege. Ikke at det har skjedd så ofte, men en gang ny gynekolog, og en gang ny fastlege. Men tull og tøys blant legestanden burde jo opphøre, og bare det å bytte har ingen «oppdragende» effekt overhode i et marked der alle leger uansett har mer enn nok å gjøre.
Finnes det noe annet lurt man burde gjøre ?
Hei!
Veldig godt spørsmål som jeg har lurt mye på selv. Hva gjør man med kolleger som ikke gjør direkte feil, men som virker lite oppdaterte, lite åpne for input, lite interessert i å endre vaner selv om de burde vite bedre? Jeg irriterer meg også veldig over fastlegekolleger som nærmest setter sin ære i å ha det travlest mulig, og dermed avspiser pasientene med knappe ti minutter. De samme skriver gjerne henvisninger som er på tre linjer, uten medikamentliste, uten opplysninger om tidligere sykdommer etc. etc. Nei, de gjør kanskje ikke noe direkte galt, men det er ikke bra nok.
Ideelt sett bør man jo ta det opp direkte med den det gjelder. Men det er ikke alltid så lett, verken når man er pasient eller kollega.
De formelle klagemulighetene som finnes er Helsetilsynet (rettere sagt Fylkesmannen, som er den lokale myndigheten), som du sier. Det er ikke slik at man bare bør klage hvis legen har gjort noe forferdelig, de får mange små saker òg. Så går det an å bringe saken inn for Legeforeningens etiske råd. De har ingen dømmende kraft, men ingen liker å få kritikk av dem. Man kan også ta kontakt med Pasientombudet, de finnes i alle fylker. Men det er jo først og fremst hvis man trenger å fremme en sak, ikke for generelle beklagelser.
Det skulle fantes en klagekasse, hvor man kunne legge små meldinger om frustrerende men ikke farlige opplevelser …
Pernille Nylehn
Jeg landet på folkeopplysning når det gjaldt legen som vrøvlet om pasientjournal. Printet ut retningslinjene fra helsetilsynet, markerte avsnittene om utlevering og innsyn av pasientjournal og stakk innom legen.
Jeg fortalte ham at jeg ble provosert og sint når han ikke ville gi meg tilgang til informasjon som faktisk er direkte om MEG, og at jeg opplevde det som ubehagelig å måtte «krangle» med ham for å få den informasjonen jeg burde fått med et smil umiddelbart. Så sa jeg at han sikkert hadde handlet i beste mening, og at problemet dermed trolig må være mangel på kunnskap. Jeg ga ham utskriften og fortalte at dette er retningslinjene som gjelder, dersom han leser gjennom dem så slipper han helt unødvendige krangler med pasienter i framtiden. (krangler med -meg- slipper han uansett, jeg har ny fastlege)
Vil tro dette kan fungere greit på slikt: der det er 100% klipp og klart hva som er gjeldende regelverk, ikke noe å diskutere, klart nok til at legen ser at han tok feil. Derimot er det mye vanskeligere som pasient å «opplyse» legen dersom temaet er helse – tviler på at leger som leverer ut homøopatisk tullball eller driver med annet kvakksalveri vil la seg overbevise av en pasient som forteller dem at de tar feil.
Bra med utskriften om innsyn i journal, voksenopplæringa var absolutt på sin plass!
Leger som driver med homeopati … hvis mange nok pasienter hadde rynka på nesa av det, kan det tenkes de ville snu. men det er nok altfor mange pasienter som ikke rynker på nesa,men tvert i mot synes legen er holistisk og vidsynt og bla bla bla.
Men det er et par leger som er felt i Etisk råd for ukritisk bruk av homeopati. https://perpelle.wordpress.com/2012/06/03/alternative-leger-domt-i-etisk-rad/
Pernille Nylehns blog 