Kronikk om alternativ medisin 2

Bjarne Røsjø og jeg har skrevet en ny kronikk, denne gangen i Dagsavisens Nye meninger. Innholdet er mye det samme som den som sto i Klassekampen. Sistnevnte avfødte ikke noen diskusjon, og vi er litt usikre på hvorfor. Var alle enige i det vi skrev? Er ikke temaet interessant? Er det morsommere å kverulere om alternativ medisin virker eller ei, og om hvem som er dummest – skeptikerne eller de alternativtsinnede? Eller er Klassekampen et organ som de mulig engasjerte ikke leser?

Uansett, hvis  temaet engasjerer, kjør debatt!

4 kommentarer to “Kronikk om alternativ medisin 2”

  1. Problemet med godkjenninger av alle slag, er jo at de forutsetter at man kan skille mellom det som er godkjent, og det som ikke er det, og at det finnes rimelig grunn til å tro at godkjente personer/behandlinger/bedrifter er bedre enn dem som ikke er det.

    Alternative behandling er behandling som pr. definisjon ikke har dokumentert effekt. Dersom den hadde hatt dokumentert effekt, så hadde vi bare kalt det «behandling». Når godkjente soneterapeuter, healere, blodgruppediett-rådgivere og jordstrålings-skjermer ikke har noen som helst dokumentert effekt — hva skal da være forskjellen på «godkjent» og «ikke godkjent» ?

    Det er meningsløst, for eksempel, å sette krav til utdanning for utøvere av en behandling når vi ikke kan dokumentere at behandlingen i det hele tatt har effekt. Hva er poenget ? Gå på kurs i ett år, etter det har behandlingen din ingen dokumentert effekt — altså samme effekt som den hadde før du begynte på kurset.

    Forbrukerkjøpsloven sier at en ting eller tjeneste har mangel dersom den ikke passer til det formål tilsvarende ting vanligvis brukes til, dersom den ikke svarer til de forventningene forbrukeren hadde grunn til å ha ved kjøpet osv.

    Men dette blir jo rent vås når det som med rimelighet kan forventes er «ingenting» eller i beste fall en virkning på linje med placebo.

    Jeg mener man bør legge ned hele registreringsordningen. I steden bør vi styrke markedsføringsloven og straffe folk mye hardere når de kommer med markedsførings-påstander som ikke er sanne. (og det gjør nødvendigvis alternativ-behandlere i hver tredje setning, de kan jo umulig markedsføre seg med «dette har ingen påviselig effekt»)

    • Hei, beklager sent svar.

      Brønnøysundregisteret er ikke en godkjenningsordning, men et register over utøvere. Fagorganisasjonene – som man må være medlem i for å bli registrert – er godkjent, men da i betydningen at de oppfylelr visse formelle krav. Mer her.

      Men formalia til side. Registeret oppfattes som en godkjenningsordning, og dermed som legitimering, selv om de ikke er faglig kvalitetssikret av andre enn sine egne, og noen ganger knapt nok det.

      Hvis det skulle være noen mening i et slikt register burde alle som driver alternativ medisin være pålagt å registrere seg. Nå kan enhver åpne praksis på et gatehjørne, trenger ikke fremvise kvalifikasjoner, og det stilles ingen krav til journalsystem eller andre systemer som kreves av helsepersonell. Hvis myndighetene virkelig mener at de vil ha oversikt over behandlerne, må de hoste opp noe annet enn dette kvasiregisteret som de aller fleste behandlerne ikke er registrert i. Jeg skulle forresten likt å vite grunnen til at så få er registrert. Er de så useriøse at de ikke en gang får bli medlem i healerforbundet?

      Markedsføringsloven: Den er streng. Bestemmelsene om annonsering for alternativ behandling er strenge. Reglene om helsepåstander om kosttilskudd er nettopp blitt mye strengere. Men hva hjelper det når de ikke blir håndhevet? Jeg klaget nettopp inn en klinikk til Forbrukerrådet fordi de fremsetter hundrevis av ulovlige og tildels farlige påstander på nettsidene sine. Jeg fikk et hyggelig brev om at de dessverre ikke kan prioritere slike saker nå, men at de planlegger en kontrollaksjon. Det har de sagt i årevis. Helsetilsynet tar ikke i noe som heter alternativt, de driver bare med helsepersonell. Mattilsynet og Legemiddelverket reagerer med flakkende blikk og vi-skal-se-på-saken når man klager inn ulovlige og/eller farlige preparater som er i salg. Og så videre. Det er fritt fram for å si og gjøre hva man vil.

      God kveld!
      Pernille Nylehn

      • Jeg er klar over begge deler. dvs, jeg er klar over at registreringsordningen ikke er en offentlig godkjenning, og at markedsføringsloven på papiret er streng.

        I praksis er imidlertid begge deler mindre klart. Jeg vil tro det er overhengende fare for at pasienter som går til alternative behandlere oppfatter «offentlig registrert behandler» som et «godkjent»-stempel, og at når i det hele tatt noen bryr seg med å registrere seg, så er det fordi det oppfattes som positivt i markedsføringssammenheng.

        Når det gjelder markedsføringsloven så ja, den er streng på papiret. Men det som betyr noe er jo hvordan ting ser ut i praksis. Og i praksis er risikoen for å få merkbar straff for uholdbare påstander om alternativt mikkmakk omtrent lik null.

        Som du selv skriver: selv når de mottar en skriftlig og begrunnet klage fra en utdannet lege, så velger de å gjøre ingenting.

        • Noe av grunnen til at de ikke gjør noe er at de ikke har kapasitet. Forbrukerrådet mottar 8000 henvendelser i året. Skulle de slått ned på alt snusk i alternativbransjen måtte de hatt mye mye større kapasitet.

          Jeg mener ansvaret ligger hos politikerne. De vedtok en lov uten å definere hvem som skulle håndheve den, og etterforske lovbrudd. Ansvaret er i praksis spredd utover fire forskjellige instanser, ingen av dem med kapasitet eller kunnskap til å følge det opp. I praksis er Lov om alternativ behandling en sovende lov, og folk kan bryte den så mye de lyster. Og det vet de, derfor gir de jamnt f*** i den. Og hvis noen gjør dem hyggelig oppmerksom på at markedsføringen deres går langt over streken, sier de jada jada, og ingenting skjer. Selvfølgelig ikke.

          Det eneste som kan bøte på dette er at politikerne får vite hva som skjer, og blir tvunget til å gjøre noe med det. Men jeg tror de lider av sterk berøringsangst, det er en materie som kan bli svært ubehagelig for dem hvis de begynenr å pirke i den. Bare se på ramaskriket over de stakkars tre timene Folkeopplysningen har brukt til å belyse feltet. Dette er ingen vinnersak i valget.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: