I helsespalta mi i Stavanger aftenblads helgemagasin Pluss den 4. januar skriblet og utdypet jeg videre på begrepene psykisk versus åndelig sunnhet.
Helsespalte om psyke og ånd (og kropp)
10 kommentarer to “Helsespalte om psyke og ånd (og kropp)”
-
Vi kaller det gjerne «psykososmatisk», men egentlig er det med et norskere ord «mennesklig helhet». Barn har ofte evne til å kunne kommunisere bedre med kroppen sin på en måte voksne ikke klarer. Men vi voksne bør også øve oss i å beholde noe av denne kontakten. Når du ligger i sengen; forsøk å tenke spesielt på en lillefinger, en stortå o.l – og konsentrer deg om denne delen til du har «full kontakt». Forsøk så å bevege denne delen en smule og bare denne. Dette kan kreve en hel del øvelde å få til.
Likeså prøv å få «kontakt» med dine indre deler på samme måte, en for en! Det er noe som heter «nevrolingvistisk programmering». Begrepet kan oversettes med «kontakt via nervebaner» – men dette er egentlig å kunne kommunisere godt mellom hjerne og kropp!
De som virkelig behersker dette, kan hele sår fortere i feks en finger, de kan bli friskere ved alvorlig sykdom. Ja, det går rykter om at det en gang på 30-tallet skjedde en spontan helbredelse på en 13-årig jente, som hadde alvorlig kreft. Hun fortalte at hun fjernet kreften via tankene, ved å tenke på den som en inntrenger hun ville sparke ut av seg. Med NLP kan det være mange gevinster, selv om den siste er i spesiell klasse.
«Tenk deg frisk» er det noe som heter. Vel, i alle fall kan man tenke seg friskere! Stå på!
Og spesiell takk til blogginnehaver som har mye å fortelle oss!
-
Hei Pernille
Jeg leser ofte dine innlegg i SA, og synes det er spennende å lese legens forståelse av hvordan ting henger sammen. Selv er jeg utdannet psykolog. I innlegget ditt «psyke og ånd» skrev du imidlertid følgende : «…. Traumer, som overgrep eller katastrofer, kan gi økt risiko for hjertesykdom og kreft. Lista er milelang.» Slike påstander får meg alltid til å reagere, fordi jeg selv fikk en kreftsykdom i ung alder og fordi jeg lurer på hvor denne påstanden din kommer fra? hvilken forskning refererer du til? Så vidt meg bekjent er forskningen ikke klar på at stress og psykiske livsbelastninger kan føre til kreft. Jeg tror du skaper frykt hos mange mennesker når du skriver på denne måten. Utviklingen av en kreftsvulst er sammensatt.Mvh
Alexandra-
Hei!
Takk for tilbakemelding. Jeg er klar over at slike påstander kan virke skremmende, men det er mer og mer forskning som viser at levd liv henger sammen med «somatisk» sykdom. Det betyr selvfølgelig ikke at alle som har hatt traumer eller andre negative hendelser får kreft, eller at all kreft skyldes traumer, men at det er statistisk økt risiko. Linn Getz og Anna Luise Kirkengen, to meget vettuge leger, skriver en del om dette, f eks i denne og denne artikkelen. Den siste er riktignok om hjerte-karsykdom, men poenget er det samme. De prøver ikke å skremme folk, men å vise at ensidig fokus på mer tekniske risikofaktorer som kolesterol, blodtrykk eller gener ikke er tilstrekkelig til å forklare sykdom, eller risiko for sykdom. Og kanskje å forstå hvorfor sykdom er kalssedelt – folk i lavere sosiale klasser har mer av nesten alle sykdommer, og betydelig lavere forventet levealder, enn de mer privilegerte.
Jeg er derimot ikke helt enig i Trygves (hei Trygve!) påstand om at man kan tenke seg frisk fra f eks kreft. Det er en seiglivet myte som springer ut av amerikansk positiv tenkning, men det er lite og ingen forskning som støtter den. Og det er en ganske farlig ideologi, siden det impliserer at hvis man ikke blir frisk er det fordi man ikke har vært flink nok til å tenke positivt. Barbara Ehrenreich har skrevet en veldig god bok om dette som heter Smile or die: How Positive Thinking Fooled America and the World.
Det med å holde kropp og psyke frisk og sunn er selvfølgelig lurt. Men det er lett å si hvis man har vokst opp på solsiden og har kunnskap og ressurser som gjør det lett å holde seg frisk og sunn. Den viktigste prediktoren for fremtidig helse er faktisk sosial klasse, også i Norge. Det er ti års forskjell i forventet levealder melom Oslo Øst og Oslo Vest. Vi liker ikke å høre det, men det er ugjendrivelig sant.
Pernille Nylehn
-
Hei igjen
Du skriver igjen «…Det betyr selvfølgelig ikke at alle som har hatt traumer eller andre negative hendelser får kreft, eller at all kreft skyldes traumer, men at det er statistisk økt risiko», og så henviser du til to artikler. Ingen av disse artiklene påpeker en direkte sammenheng mellom kreft og psykiske traumer eller livsbelastninger. Jeg undrer igjen på – hvor har du funnet holdepunkter for at psykiske traumer og stress/livsbelastninger kan føre til kreft?Hilsen Alexandra
-
-
Hei Alexandra,
det blir kanskje dumt å slenge linker til hverandre, men her er et par, en som viser statistisk sammenheng mellom seksuelt misbruk og bl.a. brystkreft. En artikkel til av Kirkengen og Ulvestad, se avsnittet «den truede person». En oversikt som finner sammenheng mellom stressindusert feilregulering i immunforsvaret.
Men for all del, det finnes også studier som finner det motsatte, og dette er en vanskelig materie å studere. Men det er liten tvil om at alvorlige belastninger påvirker immunforsvaret, og øker risikoen for mange sykdommer. Det ville vært underlig om kreft skulle være et unntak.
Rent anekdotisk: Jeg har jobbet en del med brystkreftpasienter, og det er påfallende mange av dem som har vært i samlivsbrudd eller andre livskriser rett før de fikk kreft. Det kan være tilfeldig, det kan være bekreftelsesbias, men det er påfallende. Hvis det er en sammenheng, har de sannsynligvis hatt en slumrende svulst som begynner å vokse når systemet kommer under press.
Men det er fint at du problematiserer. Og jeg er helt enig i at man skal være forsiktig med å være for bastant. Jeg tar med meg det til senere anledninger.
Beste hilsen
Pernille Nylehn
-
-
-
-
Alexandra, får jeg gi en kommentar:
Med fare for å gripe inn i profesjonsfekting mellom dere, kan jeg vise til mitt svar ovenfor, som belyser det du bemerker. Skal JEG gi et svar, så er det at; Man skal holde sin kropp og psyke friskest mulig. Da minsker man sjansen for kreft maksimalt. Motsatt øker man sjansene for kreft ved å neglisjere sin kropp og ha en svært dårlig psyke. Det er egentlig logisk. Psykosoma er jo interaktiv relevans.Jo, det er slik at kreft faktisk kan ramme, etter et stort traume. Eks. foreldre som mister barn. Men så er det ikke noen gitt å si eksakt om kreften er en direkte årsak av et traume, siden det må tas med andre variabler; disposivitet, livsstil, miljø m.m.
-
Hei Trygve
Dette er overhodet ikke ment som profesjonsfekting fra min side. Heller reagerer jeg personlig fordi jeg selv har hatt kreft og fordi jeg ofte har møtt slike bastante påstander. På en måte er det greitt når «vanlige » mennesker sier dette, men jeg forventer at når en lege uttaler seg i avisen om dette, må hun/han også ha solid belegg for det som sies.
-
-
PN: En kommentar:
Jeg skriver ikke at folk kan «tenke seg frisk». Det er det omtrent ingen som kan. Men – man kan tenke seg friskERE, som jeg da også avslutningsvis skriver i første kommentar. Det er kun ett tilfelle (det jeg nevner) der det er skjedd såkalt spontan helbredelse. Dog var dette på 1930-tallet, og man må da se dette i noe historisk medisinsk lys. jeg vet heller ikke om det er en bekreftet historie.
Dette med positivfrisktenkningen fra USA som du nevner, avviser jeg også som møl. Det er vel på linje med mye av annet vrøvl derfra (for eksempel at bare man vil ha noe sterkt nok, så får man det, o.l.).Å tenke seg friskERE er det mange leger som har bejublet. Derfor oppfordres jo pasienter til aktiviteter som styrker kropp og sinn. Selv har jeg slitt med en korsrygg som har hatt noen hekseskudd opp gjennom årene. Men siden jeg begynte med friluftsliv for alvor (m/ryggsekk, noe som er gunstig for meg) – har jeg ikke hatt noen siden sist på 1990-tallet.
-
Når du vinkler det slik er jeg selvfølgelig helt enig!
Pernille N
-
Pernille Nylehns blog 