Du og jeg og vi to – eller MEandYou Foundation

MEandYouJeg tillater meg å reklamere for et godt initiativ: Lege og helseaktivist Maria Gjerpe, kvinnen bak bloggen Marias Metode, har arrangert crowdfunding (det vi før ville kalt innsamlingsaksjon eller kronerulling) for å skaffe penger til forskning på en mulig behandling for ME.

Det dreier seg om et forskningsprosjekt i regi av kreftspesialistene Olav Mella og Øystein Fluge ved Haukeland sykehus. Det skal være en randomisert dobbeltblindet studie med 140 pasienter, hvor halvparten skal få medikamentet Rituximab og halvparten uvirksom medisin (placebo).

Mer om de tekniske detaljene senere, men det er dannet en forening som heter MEandYou Foundation, som står for innsamling av penger til dette prosjektet. De har tatt mål av seg til å samle inn 7 millioner kroner på 90 dager. Sammen med de 4 millionene som er bevilget fra helsemyndighetene blir det nok til å dekke de ca. 11 millionene som trengs for å gjennomføre prosjektet. Får man inn mer, vil overskuddet gå til andre relaterte formål. Mer om foreningen og styret her.

Jeg oppfordrer alle som er interessert i god forskning, og som er opptatt av å at ME-pasienter skal få best mulig behandling, til å gi en skjerv. Man kan gi så mye eller lite man vil, alt teller. Forhåpentligvis er det ikke bare privatpersoner som vil gi, men også bedrifter og organisasjoner.

Bakgrunn

ME er en gåtefull sykdom. Ingen vet helt hva den kommer av – selv om det finnes mange teorier – og det finnes så langt ingen effektiv behandling for den. Sannsynligvis er ikke ME bare én sykdom, men flere tilstander som arter seg likt, men man har så langt ikke funnet en sikker måte å skille evt. ulike typer fra hverandre. Det er ting som tyder på at immunsystemet er involvert, bl.a. fordi ME ofte begynner med en langtrukken infeksjon, men vi vet ikke hvorfor noen utvikler ME etter en infeksjon og andre ikke. Vi vet heller ikke om immunforsvaret er høna eller egget. Kort sagt vet vi ganske lite, selv om det (faktisk) er forsket mye og det finnes mange teorier. Det som er sikkert er at det er en alvorlig og tildels invalidiserende sykdom, og at lidelsestrykket er høyt, både for de som er rammet og deres pårørende.

ME er omstridt, uten at jeg skal gå inn på hva striden handler om, men én ting er de fleste enig om, nemlig at det trengs forskning, både om årsaker og om mulig behandling. Det er altså det siste MeandYou handler om.

Hvorfor Rituximab?

For noen år siden oppdaget to kreftleger ved Haukeland Universitetssykehus tilfeldig at noen kreftpasienter som også hadde ME ble bedre av både kreften og ME når de fikk behandling med Rituximab1

(heretter kalt RTX). De ble nysgjerrige, og prøvde det ut på en liten gruppe ME-pasienter i en såkalt pilotstudie med tre pasienter. Alle de tre hadde tydelig effekt av medisinen.

De satte så i gang en større studie med 30 pasienter, denne gangen en såkalt placebokontrollert studie, hvor halvparten fikk RTX og halvparten fikk uvirksom medisin. Av de 15 som fikk RTX var det 10 som ble bedre i løpet av det året de fikk behandling. En grei kurve som illustrerer effekten ligger her. Det er verdt å merke seg at en av pasientene i placebogruppen også ble tydelig bedre.

Disse resultatene var så oppløftende at det skapte store overskrifter både i Norge og internasjonalt av typen «Norsk gjennombrudd kan løse ME-gåten», «ME-pasienter kan bli friske av kreftmedisin» og «Håpet om et mirakel». Men en studie med bare 30 pasienter er for lite til å si noe sikkert, så det er helt nødvendig med videre forskning på flere pasienter før man evt. kan begynne å gi RTX til flere pasienter.

Og der står vi nå. Fluge og Mella planlegger en studie med 140 pasienter, hvor halvparten får RTX og den andre halvparten placebo. Hvis denne gir like gode resultater kan man virkelig begynne å snakke om et gjennombrudd. Men forskning koster, og denne studien vil koste ca. 11 millioner. De søkte Forskningsrådet om midler, men fikk avslag – ikke fordi prosjektet ikke er viktig, men fordi Forskningsrådet har begrensede midler. Tidligere helseminister Grete Strøm-Erichsen bevilget imidlertid to millioner til prosjektet i fjor høst, og det er foreslått å bevilge tilsvarende til neste år.

Maria Gjerpe, som selv har ME og har vært en av pilotpasientene, bestemte seg for å ta skjeen i egen hånd og samle inn de 7 millionene som mangler. Og slik ble MEandYou Foundation født. Mer om MEandYou står altså på nettsidene deres.

Selv om dette er et privat initiativ, er ikke MEandYou et kjøkkenbenkprosjekt. Det er dannet en forening med styre og klare vedtekter, den er registrert i Brønnøysund, og har ekstern revisor.  Pengene skal utelukkende gå til ME-forskning, og alle involverte jobber frivillig. Etter  mitt skjønn kan man være fullstendig trygg på at de innsamlede midlene kommer til riktig adresse. Jeg gir dem min fulle støtte, og håper så mange som mulig vil avse noen kroner. Gå hit for å donere.

Og så til forbeholdene:

  1. Dette er en studie. Hvis man oppnår målet med at 140 ME-pasienter får delta i studien, betyr det ikke at det er 140 som får virksom behandling, eller at de blir friske. Halvparten vil få uvirksom medisin (placebo), og av den halvparten som får RTX må man regne med at ikke alle får effekt. I den lille studien Mella og Fluge gjorde fikk ca. 2/3 effekt, noen av dem først etter mange måneder. Altså kan det være at bare 50 av de 140 faktisk blir bedre.
    Det kan synes brutalt at 70 svært syke pasienter skal få uvirksom medisin, men slik er det med forskning. For å finne ut om en behandling virkelig har nok effekt til at man kan anbefale den, må man forske skikkelig, og luke ut feilkilder. Sannsynligvis vil de 70 i placebogruppen få virksom medisin etter at studien er avsluttet, men det vil ta tid.
  2. Behandling med RTX er lovende, men vi vet ikke ennå om den virkelig vil ha nok effekt på mange nok pasienter til at man kan tilby den som behandling. Vi vet heller ikke hvilke ME-pasienter den vil virke på og ikke. Behandlingen vil uansett være forbeholdt pasienter med alvorlig ME, siden den både er risikabel og kostbar.
  3. Rituximab er ikke en ufarlig medisin (mer om det senere). Noen mener at siden den brukes mot revmatiske sykdommer må det vel være uproblematisk å gi den til ME-pasienter. Men da må man huske at revmatiske sykdommer ikke bare er litt vondt i leddene, det kan være svært alvorlige sykdommer som angriper flere organer. Når man tar i bruk RTX og lignende medisiner for revmatiske sykdommer er det etter nøye overveielse, og først etter at man har prøvd andre og mindre risikable metoder. RTX er heller ikke den første medisinen man griper til: retningslinjene ved revmatiske sykdommer er at man skal prøve ut andre og «snillere» medisiner først.
  4. Selv om denne behandlingen virker lovende er det veldig viktig at man ikke slutter å forske på andre forklaringsmodeller og mulige behandlingsformer. Som nevnt er det grunn til å tro at det er mange ulike mekanismer som kan ligge bak ME, og dete r helt sikkert at det ikke finnes én behandling som vil hjelpe alle. Det er fantastisk hvis RTX (eller for så vidt andre lignende medisiner) kan fungere for en del ME-pasienter, men det er farlig å tro at man dermed har funnet Løsningen, eller at alle kan få hjelp av RTX. Det er også ekstremt viktig at ME-pasienter får så god oppfølging som mulig og ikke bare blir sittende og vente på Rituximab. Det er langt fram.

NB dette betyr ikke at jeg har forbehold om studien, eller om foreningen MEandYou. Begge er bunnsolide, og det er som sagt viktig og riktig at man forsker. Jeg vil bare formidle at Rituximabsporet ikke er det eneste vi bør forfølge, og at den behandlingen uansett ikke vil bli løsningen for alle.

Litt mer om Rituximab
(Handelsnavnet i Norge er MabThera. I andre land går Rituximab bl.a. under navnene Rituxine og Rituxan)

Rituximab er ikke en tradisjonell cellegift, men et antistoff som ødelegger en viss type hvite blodlegemer, nemlig B-lymfocytter. Det ble opprinnelig utviklet for å behandle lymfekreft (lymfom) og visse typer blodkreft (leukemi). Det har vist seg også å virke på en del revmatiske sykdommer, og brukes bl.a. ved alvorlig leddgikt.

De hvite blodlegemene er en del av immunforsvaret. Siden vi vet at leddgikt er en autoimmun sykdom, altså en sykdom hvor immunforsvaret går til angrep på sin egen kropp, er det logisk at man kan behandle leddgikt ved å dempe immunforsvaret. Når RTX også virker på noen ME-pasienter, kan det tenkes at ME er en autoimmun sykdom, men det er for tidlig å si.

RTX gis intravenøst, og behandlingen må skje på sykehus. Hvor mange behandlinger man får, og med hvilket intervall, kommer an på hvilken sykdom man behandler. Leddgiktpasienter får to infusjoner i første omgang, og så evaluerer man evt. ny behandling etter et halvt år. Kreftpasienter får gjerne hyppigere og flere doser, f eks en dose hver 2. måned i opptil to år. I den første ME-studien fikk pasientene to behandlinger med to ukers mellomrom, men i en senere pilotstudie har de fått flere behandlinger. Hva slags system man evt. skal ha på ME-pasienter er noe av det forskningen må gi svar på.

Alt som virker, har bivirkninger. Når det gjelder RTX kan vi dele dem i tre hovedgrupper:

1. Det er en viss risiko for reaksjoner (bl.a. blodtrykksfall, tungpust, elveblest, kvalme/oppkast) i forbindelse med infusjonene, så det må alltid være trent helsepersonell og akuttutstyr i nærheten. I noe ytterst få tilfeller har det skjedd dødsfall i forbidnelse med infusjoner.

2. Siden RTX påvirker immunforsvaret er det også en viss risiko for infeksjoner. Før man begynner med RTX må man testes for  bl.a. tuberkulose og hepatitt, da disse kan blusse opp når immunforsvaret blir nedsatt. Hvis man får høy feber under behandlingen må man komme raskt til lege og vurdere antibiotikabehandling. Man må følges nøye med blodprøver underveis, for å se at immunforsvaret ikke blir for nedsatt. Hvis man har en infeksjon når tiden for neste infusjon kommer, må den utsettes.

3. Det finnes også en sjelden men fryktet komplikasjon som heter PML (progressiv multifokal leukoencefalopati), som kort fortalt er en alvorlig virusinfeksjon i hjernen som kan være dødelig. Det er bare noen ytterst få leddgiktspasienter som har fått denne komplikasjonen, men den er altså svært alvorlig.

Bivirkninger av RTX kan komme lenge etter at behandlingen er avsluttet, siden de hvite blodlegemene blir slått ut i lang tid. De som får RTX for revmatiske sykdommer blir utstyrt med et pasientkort med informasjon til pårørende og helsepersonell som de skal ha med seg i to år etter avsluttet behandling!

Når det gjelder langtidsbivirkninger (altså mange år etter at man har fått behandlingen) er det så langt ikke påvist noe sikkert. Men ved all immundempende behandling er man alltid bekymret for kreftrisiko på sikt. Men det er så langt ikke holdepunkt for slik risiko når det gjelder RTX.

Felleskatalogteksten for Rituximab ligger her. Pasientversjonen ligger her.

Alt dette kan høres skremmende ut, så jeg skynder meg å presisere at de fleste tåler behandlingen godt. Men man må være klar over at dette ikke er noen lettvint eller risikofri behandling.

Men nok prat. Gå til http://www.meyou.no og GI!

15 Responses to “Du og jeg og vi to – eller MEandYou Foundation”

  1. Må bare presisere at de 4 millionene som til nå er bevilget fra staten over statsbudsjettet ikke har noe med avslaget fra forskningsrådet å gjøre slik du skriver over. De første 2 millionene ble lovet og bevilget av tidligere helseminister Anne Grete Strøm Ericsen, etter fase2 studien ble publisert med lovende resultater[1]. De to andre millionene ble planlagt satt av til året etter dette igjen, uavhengig av hva forskningsrådets konklusjon skulle bli. Støre ville som kjent ikke gripe inn etter forskningsrådets besluttning[2]. De planlagte 2 millionene over statsbudsjettet ble videreført for året etter dette.. Slik forstår hvertfall jeg det. Dette er hva Anne Grete Strøm kalte å «følge opp de gode resultatene»[1].

    Ellers fin og kritisk post! Håper flere vil bli med å støtte denne spennende forskningen.

    [1] – http://youtu.be/H8QhR2Ub4gk
    [2] – http://youtu.be/aIdGUyIOOCI

  2. ME. Epstein Barvars, kan kompliseres med Candidas Albicans, og kan være riktig ille. Dette er anaerobiske sykdommer, og en bør derfor sørge for å få i seg alle næringsstoffer til enhver tid for å styrke immunforsvaret, samtidig som en oksygenerer kroppen med ozon eller hydrogenperoksid.

    Her har dere altså kuren, så da slipper jeg vel å donere masse unødige penger vekk til bortkastet forskning?

    PS! Spis mye grønnsaker, egg, smør, kjøtt. Hold unna matoljer, stekt kjøtt/fett, chips, godteri. Se opp for matallergier – sjekk med pulstest.

  3. Et lite haha: «Alt som virker har bivirkninger.» Helsevesenet stinker virkelig! Jeg viser til den hippokratiske ed.

    • Mens «oksygenering» med hydrogenperoksyd (også kalt bleikemiddel), som du anbefaler, det er trygt og bivirkningsfritt?

      • Om jeg skal argumentere som deg kan jeg si at dette blekemiddelet blir brukt av det uspesifikke immunforsvar til bekjempelse av bakterier, virus osv. Touche.

        • Kroppen bruker flere giftige stoffer for å bekjempe bakterier og virus. Men de flyter ikke omkring i blodbanen, de lages i avgrensede områder, bl.a. inne i visse hvite blodlegemer, som makrofager. Makrofag betyr «storspiser». De omslutter mikroorganismen, peprer den med hydrogenperoksid eller kloritt, og bryter den ned. Slik blir mikroorganismen effektiv uskadeliggjort, samtidig som friskt vev ikke skades. Kroppen er ganske smart. Folk som inntar hydrogenperoksid og ozon – enten ved åd rikke det eller få det intravenøst (sic!) er ikke fullt så smarte. De risikerer at spiserør/årer skades.

          Når det gjelder oksygenering finnes det for øvrig en mye bedre metode. Vet du hva det er?

        • For øvrig veldig fint at du har funnet løsningen på ME. Jeg foreslår at du tar en telefon til Nobelkomiteen og ber dem holde av medisinprisen for neste år. Og så kan du ringe BMJ, JAMA og Lancet og be dem holde av førstesida.

          • Fy fabian – er du tilbake, roaldsen? Jeg trodde du hadde dævva eller no´ siden du ikke svarte meg da jeg spurte deg om hva du synes jeg skulle gjøre med kreften jeg fikk. Det spørsmålet ligger her inne i kommentarfeltet på prostatabloggen som Pernille Nylehn i sin bunnløse ondskap og uforstand la ut. For alt du vet så kan det være det haster litt for meg å få svar fra deg, vet du. Foreløpig har det gått fint med operasjon, cellegift, stråling og sånt men det er klart det hadde vært mer praktisk om du kunne ha fortalt meg hva jeg skulle spist for å bli frisk. Jeg utelukker heller ikke at jeg har et snev, kanskje fler, av ME. Tror du jeg blir frisk hvis jeg holder meg unna skolemedisindrapsrobotene og forskerhelvettesmakta og spiser opp grønnsakene mine? Med smør og uten olje? Jeg har vært blond innimellom etter utstrakt bruk av hydrogenperoksidsyd. Tror du det har vært med på å holde meg så frisk som jeg tross all sykdom er? Anbefaler du at jeg blir enda blondere eller virker det bare hvis jeg drikker det?

            Vær så snill å svar litt kjapt, roaldsen. Det er viktig for meg og antagelig for vanvittig mange.

  4. Hei Kirsti,

    prøvd kalori-restriksjon? http://www.medscape.com/viewarticle/778613

    • Har du lest artikkelen du lenker til, Roaldsen? Og har du lagt merke til at den er passordbeskyttet? Og kanskje du skulle spørre Kirsti om hun er overvektig, eller kanskje ganske tynn?

    • Tusen takk for svar, roaldsen.

      Jeg skjønner ikke at du bare har gitt meg en lenke til svar og jeg må si at jeg sitter her og er regelrett betuttet. Det er jo nettopp dine enkle løsninger jeg har «falt» slik for og nå avspiser du meg med en lenke? Det blir for komplisert for meg. Jeg har forstått det slik at du ikke er så glad i lenker og at du selv har sagt til bloggeier at man ikke skal drive å slenge lenker på hverandre. Jeg ber deg om å hjelpe meg – som du sikkert har hjulpet mange andre – og fortelle meg enkelt og likefram hva jeg skal gjøre og hva jeg skal spise for å bli frisk og for å holde meg frisk. Kan du si meg det med noen enkle ord? Værsåsnill? Det er vanskelig for meg å holde konsentrasjonen hvis jeg må lese engelsk. Både med og uten google translate. Det virker som du har så god innsikt at jeg stoler på at du forteller meg hva som står i artikkelen du lenket til. Hadde du det travelt da du svart meg så kort? Håper du får tid til å svare meg ordentlig riktig fort!

      Jeg har ikke hørt om kalori-restriksjon før og vet ikke hva det er. Er det noe slankegreier? Jeg har hatt problemer med å holde vekten oppe i perioder med både ME og kreft og det eneste stedet jeg er overvektig er i huet. Det å være tjukk i huet er nesten en større byrde enn både kreften og ME-en til sammen, skal jeg si deg. Og det å ha kreft og ME er ikke akurat a walk in the park, altså. Man møter fordommer ute i samfunnet når man er tjukk i huet. Bare de aller klokeste skjønner at det eneste vi som er tjukke i huet trenger er å få tydelig informasjon i et lettfattelig språk. Jeg tror du kan få til det, roaldsen. Hvis du mener kalori-restriksjon er løsningen for meg så vær den jeg tror du kan være og presenter kalori-restriksjon for meg på en måte som til og med jeg kan forstå.

      Nå har jeg, inspirert av ditt utsagn om at helsevesenet virkelig stinker, sluttet å ta medisinen min som skal virke forebyggende slik at jeg ikke så lett får tilbakefall av kreften min. Jeg synes selvsagt det er skummelt å slutte å ta medisinen uten å vite hva jeg skal erstatte den med. Hva synes du? Tror du kalori-restriksjon kan virke som et godt substitutt for medisinen jeg har sluttet å ta? Svar fort, værsåsnill.

      Til slutt så lurer jeg på hva du synes om det denne bloggposten egentlig handler om. MEandYou som driver innsamling slik at et forskningsprosjekt kan avsluttes på Haukeland sykehus. Synes du det er helt bak mål og høl i hodet? Familien min og jeg har donert et ganske stort beløp og vi oppfordrer andre til å donere så mange penger de kan avse. Tror du det er et bevis på at det å være tjukk i huet kan være arvelig?

      Jeg ser dette er mange spørsmål på en gang men setter min lit til din evne til å ha god oversikt slik at du svarer på en oversiktlig og tydelig måte denne gangen. Det å være betuttet over å bli avspsit med det forrige svaret ditt der du bare viste meg ei lenke er jo egentlig ganske barnslig av meg. Jeg vet jo at du kan bedre! Så gi meg med kreft, ME og et tjukt hode et håp for framtida ved å gi meg svar jeg kan forstå!

      På forhånd takk, roaldsen.

Trackbacks

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: