Helsespalta mi i Stavanger aftenblads helgemagasin Pluss den 27. mars handlet om mat. Hvor kommer maten fra, hvorfor er vi så fiksert på at den skal være billigst mulig, og hvorfor kjøper vi ferdig pytt i panne når vi kan lage den selv?
Helsespalte om ferdigmat, hestekjøtt og Lofotens trankapsler fra Peru
8 kommentarer to “Helsespalte om ferdigmat, hestekjøtt og Lofotens trankapsler fra Peru”
-
Gode poenger. Men dette med pris kontra kvalitet er det desverre ikke alltid så mye hold i. Skandalen denne gangen viste jo også at om man kjøper Findus eller «First Price» lasagne, så er når alt kommer til alt begge lasagnene identiske, laget på samme fabrikk, og med likt innhold av hestekjøtt. Til tross for at den ene koster over det dobbelte i forhold til den andre.
Jeg betaler gjerne ekstra for kvalitet jeg – men problemet er jo at produsenter av dyrere mat *også* er opptatt av maks profitt, og billigere råvarer bidrar selvsagt til det. Det hevdes alltid at det er «forvekslinger» og «feil», men det rare er at det aldri skjer at dyre ingredienser ved en forveksling eller feil blir utgitt for billige. Derimot skjer det motsatte regelmessig.
Bedrageri er bedrageri, jeg synes ikke det kan unnskyldes med at kundene kjøper billig mat og dermed «fortjener» å bli løyet for.
Helt greit å lage og selge hestelasagne for min del, men da får de skrive riktig varedeklarasjon på pakka.
-
Takk for innspill, og du har rett. En del av ferdigmaten kommer fra samme produsent, enten den er dyr eller billig. Jeg tenkte egentlig å ha med det poenget, men så var det plassen. Kanskje jeg heller burde poengtert at man aldri vet hvor ferdigmaten kommer fra, og ikke lagt vekt på pris.
-
-
Det jeg opplever som mest betenkelig med «hestekjøttskandalen,» er ikke innholdet av hestekjøtt i seg selv, selv om dette er falskneri i forhold til varedeklarasjonen. Verre er det at når det er så dårlig kontroll på hva slags hovedingredienser det er i maten, hvilken kontroll kan man da regne med at det er på kvalitet i forhold til helsefarer.
-
Jeg synes også mangelen på kontroll er det verste. Det viser seg altså at selv etablerte og velkjente merker med rimelig greit omdømme i realiteten ikke har det minste fnugg av kontroll på produktene de selger under sitt navn.
De vet hvilken fabrikk de har kjøpt det ferdige produktet fra (den billigste), men der slutter det, de aner ikke hvor råvarene kommer fra, hvilket land kjøttet kommer fra, hvor det er slaktet eller egentlig noe som helst om produktet de selger under sitt navn.
Hvordan kan man for eksempel hevde å ha god kontroll på kvaliteten, på hygienen og på tilsetningsstoffene når man i realiteten ikke engang vet om kjøttet er ku eller hest ? (joda, man kan teste bakterieinnhold og gjøre tester på de vanligste pesticidene osv, men gjør man faktisk det ? Man kan også teste kjøttet — men det har man jo åpenbart *ikke* gjort, noensinne, hos noen produsenter som helst.
Om noe må jo dette være et argument *mot* å kjøpe dyrere ferdigmat. Når den dyrere «merke»-maten viser seg å være akkurat det samme, med finere bilder på pappen og dobbel pris, og null kontroll på innholdet, hvorfor da betale ekstra ?
-
Helt enig. Og hvorfor kjøpe ferdigmat? Greit nok når man skal på hytte med lite kokemuligheter, men det burde være unødvendig til daglig.
Nordmenn spiser faktisk mer ferdigpizza enn hele Tyskland. Og da mener jeg ikke per hode, men i absolutte tall. 5 millioner nordmenn spiser flere pizzaer enn 80 millioner tyskere.Og, når vi lager pizzaen hjemme klarer vi visst ikke engang å lage bunnen, men kjøper den også ferdig. Ungdommene blir imponert når jeg har bakt deigen sjøl. Det er deprimerende.
-
-
Det er ikke kokemuligheter, men *tid* (og kanskje til en viss grad energi) ferdigmaten sparer deg for. Og jeg skjønner det godt. Norge er unikt i verden når det gjelder høy yrkesdeltakelse fra begge kjønn OG et rimelig greit fødselstall. En eller annen plass må man ta det inn igjen, matlaging i uken har også for oss stort sett vert begrenset til ting som er ferdige på 30 minutter, d.v.s. at hjemmelaget lasagne er utelukket. (men i *dag* har jeg laget lasagne selv, for i dag er det planleggingsdag i barnehagen…)
Tyskland har omtrent dobbelt så mange husfruer som vi har, og i tilegg til det omtrent halvparten så mange barn. Dessuten spiser tyskere mye oftere på restaurant, jeg vil tro større lønnsforskjeller (= billige restauranter for de på øvre halvpart av lønns-skalaen) og færre barn begge er delforklaringer på det. Som ikke det var nok, spiser også flere tyskere varm mat i kantine, og koker sjelden eller aldri hjemme. (når Silvia vokste opp i Tyskland var det mange i hennes klasse som «aldri» laget varm mat hjemme bortsett fra i helgene – slik var det ikke i min klasse her i Norge)
Det er greit nok, finnes mye egenlaget mat som også er ferdig på 20 minutter, og man kunne i prinsippet koke mye i helgene for bruk mandag-tirsdag. I praksis er det imidlertid ikke så lett og jeg har ikke noe lyst til å moralisere over det. Folk «burde» sikkert bruke en halvtime mer pr. dag på matlaging og oppvask, i tilegg til en halvtime mer på sport og mange andre ting. Før eller senere går man tom for halvtimer.
-
Jeg er med på alle resonnementene. Og jeg faller selvfølgelig for fristelsen og kjøper hel/halvferdig mat innimellom. Det er ikke moralisering. Men vi har et valg.
Tror for øvrig tyskerne har atskillig lengre arbeidstid enn vi har. Men det blir flisespikking.
-
-
Fin artikkel 🙂 Det har vært mye debatt rundt kosthold de siste årene, men det ser ut som de fleste er enige om at mat laget med skikkelige råvarer er bedre både for helsa og smaken sin skyld selv om lommeboka ofte må lide. Smak er vell det viktigste argumentet mitt for å lage mer mat selv 🙂 Noe mange også kan tenke på er å «pimpe» halvfabrikata, tidsargumentet faller da helt bort. F.eks vil en pakke lasange med en boks hakkede tomater i, en god slump høykvalitets olivenolje og noen fedd hvitløk være himla mye bedre enn om du følger oppskrifta. Hva skjedde med prisen? Den ble 10 kroner dyrere og minst dobbelt så god 🙂
Pernille Nylehns blog 