Er stråling fra routere skadelig for planter?

Solsikkefrøene

Solsikkefrøene

Fem jenter fra en niendeklasse i Danmark har skapt overskrifter etter et biologiprosjekt hvor de utsatte karsefrø for stråling fra en trådløs router. De gjorde et kontrollert forsøk med to skåler med karsefrø. Den ene skålen ble plassert i en vinduskarm i nærheten av to routere, den andre i et annet rom hvor det ikke var noen strålingkilde. Forsøket er bl.a. omtalt på DR.dk.

Forskjellen var dramatisk – karsen som vokste i nærheten av routerne vokste dårligere. Riktignok var forskjellen neppe så dramatisk som det ser ut på bildene på DR.dk, for ifølge teksten var det absolutt vekst i karsen som sto ved routerne.

Men det er så. Forsøket var slett ikke verst, spesielt siden var utført av niendeklassinger. Men all forskning bør etterprøves. Derfor har jeg tatt på meg å replikere forsøket, og prøvd å forbedre det ørlite.

Jeg har jo tidligere prøvd ut påstanden «planter som vannes med vann som har vært varmet i mikrobølgeovn, dør». Det gikk ikke så bra. Planten min døde ikke. Dette forsøket var riktignok litt halvseriøst, denne gangen skal det gjøres skikkelig. Her er protokollen min (bilder lenger nede i artikkelen):

To helt like planteskåler fylles med akkurat samme mengde jord (150 g) fra samme pose.

I hver av skålene tilsettes 40 solsikkefrø (jeg valgte solsikkefrø, for de er lettere å telle, både når de er frø og når de har spiret), også fra samme pose.
Begge skålene vannes godt (samme mengde vann), dekkes med matpapir.

De plasseres så på samme kontor, i hver sin vinduskarm. Ved den ene vinduskarmen står husholdningens trådløse router (til venstre). Ved den andre er det ingen router. Det er en datamaskin (boks) i rommet, den står under bordet midt mellom de to vinduene, og en iMac til høyre, denne har prosessoren innebygd i sokkelen. Den avgir litt varme, men ingen «stråling». Det står to skjermer til på skrivebordet, de er flatskjermer og avgir lite/ingen varme.  Disse datamasksinene er relativt sjelden på.

Frøene i de to skålene har med andre ord akkurat samme vekstforhold – lys, temperatur, mengde vann. Den eneste forskjellen er routeren ved den ene skåla.

Jeg skal nå la dem stå i tre uker, vanne dem to ganger i uka, selvfølgelig med akkurat samme mengde vann. Så snart de har begynt å spire skal jeg fjerne matpapiret. Jeg skal ta jevnlige bilder og legge ut her.

Når tre uker er gått skal jeg be sønnen i huset om å vurdere veksten i de to skålene. Han får ikke vite hvilken skål som har stått hvor.  Jeg skal be ham telle hvor mange spirer det er, hvor lange de er blitt, og om det er forskjeller i utseende.

Mulige feilkilder:

Teknisk:. Skjermene på skrivebordet, to av dem ved vinduet til venstre og i nærheten av routeren, iMac-en ved vinduet til høyre. Det kan altså tenkes at disse skjermene vil påvirke miljøet til de to skålene litt ulikt, men i så fall er det kun små forskjeller i varme, neppe noen form for stråling. Og de er sjelden i bruk – vi bruker  mest bærbare og sitter andre steder i huset.

Bias: Jeg tror ikke frøene mine vil påvirkes i like stor grad som frøene i det danske forsøket, da jeg mener det forsøket har noen svakheter. Jeg er heller ikke helt overbevist om det teoretiske grunnlaget for at plantene skulle påvirkes av en router. Jeg mener likevel jeg stiller med et rimelig åpent sinn. Og ved at jeg legger ut protokollen her håper jeg å få eventuelle motforestillinger, slik at jeg kan justere for feilkilder eller bias jeg ikke har vært bevisst på.

Status for dette forsøket ble oppdatert 5. juni, her. Og 10. juni, her.

Planteskåler

Planteskåler

Solsikkefrøene

Kontoret (unnskyld rotet!)
Kontoret (unnskyld rotet!)
Trådløs router, planteskål i vinduskarmen
Trådløs router, planteskål i vinduskarmen
Planteskål, venstre side

Planteskål, venstre side

Planteskål. høyre side

Planteskål. høyre side

40 kommentarer to “Er stråling fra routere skadelig for planter?”

  1. Morsomt! 😀

    Men kan du være helt sikker på at det ikke «lekker» stråler fra ruteren til skålen i høyre vinduskarm?

    • Nei, men det må jo bli sterkere effekt på den som står nærmest.
      Jeg kan evt. prøve å sette den andre i et annet rom, men da blir lys og temperatur annerledes.

  2. Strålingen avtar med kvadraten på avstanden. Hvis effekten er proporsjonal mot strålingen burde det være mulig å ha dette under kontroll.

    • Effekten av stråling oppfører seg ikke alltid proposjonalt med avstand. Derfor er dette eksperimentet fra starten av fullstendig useriøst!

      • Kan du utdype det med effekten av stråling og avstand?

        Og du har kanskje et forslag til et bedre oppsett? Jeg tar gjerne innspill!

        • Professor L.Salford nervokirurg ved Universitetet i Lund har i sin forskning vist at den biologiske skaden blir ikke verre jo nærmere man er kilden, tvert imot, skaden blir størst når strålekilden er 1,85 meter unna.

          Så hvis man skal gjøre et enkelt eksperiment bør jo forusetningene være at noen frø blir utsatt for stråling og andre blir IKKE utsatt for stråling. To potter med frø hvor begge blir utsatt for varierende stråling vil jo ikke kunne vise noenting?

          Hvorfor har du valgt solsikkerfrø når nettopp karsefrø har vist seg være ekstra sensitiv for milkrobølgestråling og derfor nettopp egnet seg til et slikt forsøk?

          Jeg trodde ideen med å replikere var å replikere?

          En annen ting, når det gjelder datamaskiner og skjermer i nærheten … er du virkelig ikke klar over at ALLE elektroniske apparater gir fra seg elektromagnetisk stråling?

          • Er det ikke slik at strålingsstyrken er omvendt proporsjonal med kvadratet av avstanden? Det vil jo si at intensiteten avtar ganske raskt.

            Når du skriver at karsefrø er «ekstra sensitiv for mikrobølgestråling», referer du da til det danske skoleforsøket? Eller er dette et veletablert vitenskapelig faktum?

            Det er riktig at alle elektroniske apparater gir fra seg elektromagnetisk stråling, men er det så relevant? Lys, inkl. sollys, er jo også elektromagnetisk stråling.

            • Prøv å lese det jeg skriver; den biologiske effekten av stråling følger andre prinsipper. Hvis du vil lære mer om det kan du lese forskningen som er utført av professor L. Salford.

              Videre om bruk av plante: Lepidium sativum er ofte brukt som en bioindikator i forskning for å undersøke toksisitet av ulike miljøforurensninger. Det skyldes antageligvis dens følsomhet for miljøpåvirkning og raske vekstsyklus. Det var vel også begrunnelsen for at denne planten ble valgt i dette forsøket. I hvilken grad denne organismen faktisk er mer følsom for stråling var kanskje feil av meg å indikere, men den ble valgt ut fordi den har de ovennevnte egenskaper, og hvis noen skal replikere en studie mener jeg det blir fullstendig feil å gå over til en helt annen plante.

              Du spør om det er relevant å forholde seg til den tilleggsstrålingen disse plantene blir utsatt for, – ja jeg mener det er høyst relevant å fjerne alle momenter som bidrar til å forstyrre det man skal teste.

              Når det gjelder solen som strålekilde, er vel den en nødvendig faktor i eksperimentet? Her kan man også anta at avstanden til strålekilden er tilnærmet lik? Mens en datautstyr kan gi store ulike strålefelt i forhold til hvordan de er plassert, der kan variablene være store.
              En avskrudd printer som er koblet til strømnettet kan kanskje ha verdier på 50 nT på 50 cm avstand, mens kommer man på en avstand på 80 cm er feltet sterkt redusert. Dette er ekstreme felt sammenliknet med den naturlige bakgrunnsstrålingen. Dette bør regnes som MEGET relevant hvis man bestreber seg på å gjennomføre noe som skal likne på et studie? men hvis man bare ønsker å tulle så trenger man jo ikke ta slike hensyn.

              • Er helt enig i at dersom hensikten var å finne ut om enhver stråling hadde en effekt, måtte man ha hatt med minst en tredje gruppe som ikke ble utsatt for det. Men her er det jo wifi-strålingen spesielt som skal undersøkes, slik som i forsøket til de danske skoleelevene.

                Uansett – jeg tror ikke Pernilles eksperiment er ment å være et rigid, vitenskapelig studium. Hun skriver selv at dette er et pilotprosjekt.

                • Jeg ønsker bare littegranne redelighet, jeg finner ikke hvor hun definerer dette som et pilotprosjekt, jeg ser at hun skriver følgende: «Derfor har jeg tatt på meg å replikere forsøket».

          • Du kunne gjerne oppgi en kilde for påstandene til Salford?

    • Det er ikke feltets styrke eller frekvens som er problemet, men pulsingen. En god parallell er en epileptiker som får anfall av pulserende lys og ikke av hvilken styrke eller farge lyset har.

  3. For å være helt sikker på at kontrollen ikke får noe stråling kan du jo putte den i et Faradaybur? En vanlig hjemmeruter holder seg rundt 2Ghz, så en maskestørrelse på 5-6 mm burde dempe det aller meste av strålingen. Vanlig «hønsenetting» burde gjøre biffen altså.

    • Jo, takk for tipset, men jeg tror ikke jeg skal gå avansert til verks. Kanskje i neste runde, hvis resultatet blir uklart.

      • Hvis du ikke gidder å sette opp et stude som har de grunnleggende forutsetningene på plass så syntes jeg du heller kan la vær, – ved dette holder du folk for narr!

        • Har du en referanse til hvor vi finner Salford konklusjon om 1,85 meter som avstanden der stråling er mest skadelig? dette høres ikke ut som noe en fysiker med forståelse for sammenhengen mellom stråling, skade, intensitet og mulige interferensmønstre ifm andre strålekilder ville påstå… Ved hvilken frekvens? Ved hvilken bølgelengde? Stråledose?Korrigert for interferens? (VIKTIG poeng, siden Salfords metode i flere av hans rottestudier har vært å legge en GSM-telefon inntil burene)? Hva slags skade?

          Litt vanskelig å påstå at et lite pilotprosjekt på en blogg bør sables ned på basis av påstander om stråling som ikke rimer med strålefysikk uten referanser…

          • Dette med stråling er et meget komplekst emne, og de biologiske effektene av stråling følger ikke alltid de fysiske parametere. Jeg anbefaler deg å sette deg inn i Salfords arbeider. Tror ikke det er så vanskelig å finne de spesifikke forsøkene hvor han beviser dette med at avstand ikke er proposjonalt med skade.

            Min oppfatning er at enten gjør man noe for tull, – og da er alt greit, – eller så bestreber man seg på å tilbakevise et arbeid andre har gjort. Og da bør man ha et minimumskrav til kvalitet til prosjektet.

            • Mina, jeg bestreber meg IKKE på å tilbakevise noe som helst. Jeg vil se om mitt resultat ligner på deres. Du kan for øvrig høre på Abels tårn på NRK fra denne og forrige fredag, de har også gjort et litt lettbeint forsøk på replikering, og de diskuterer en del om feilkilder og vanskeligheter.

              Pernille Nylehn

        • Takk for engasjementet, Mina, men dette er ikke et forsøk som tar mål av seg til å være vitenskapelig vanntett, eller være fritt for feilkilder. Skulle jeg virkelig forsket skikkelig på dette, måtte jeg hatt to rom hvor absolutt alt var likt bortsett fra ett elektronisk apparat, hvor det ikke fløy folk ut og inn, og jeg måtte hatt flere skåler. Men dette skjer i et vanlig hjem, og er ikke ment som annet enn en lett humoristisk kommentar til historien om de danske karsefrøene. Jeg kommer ikke til å skrive noen artikkel i Nature om det, og uansett resultat kommer jeg ikke til å påstå at jeg verken har bevist eller motbevist noe som helst.

          Feilkildene med at det er andre datamaskiner i rommet har jeg redegjort for.

          Når det er sagt: Jeg regner ikke mitt forsøk som dårligere enn det danske skoleeksperimentet. Jeg har tvert imot forbedret ørlite på det ved at skålene står i samme rom og dermed har tilnærmet like forhold, bortsett altså fra routeren. Og det danske forsøket gjaldt nettopp det, å undersøke virkningen av en gjenstand som sender ut elektroniske signaler, ikke generell lavgradig elektromagnetisk stråling.

          Hilsen
          Pernille Nylehn

          • Jeg må ælig talt si at jeg ikke fatter hva som er vitsen med dette? Hvis du skal teste mikrobølgestrålingens effekt på karsefrø må jo noen frø bli utsatt for mikrobølger og noen andre frø IKKE bli utsatt for mikrobølgestråler!

            Dette har faktisk 9-klassingene forstått – det MÅ jo være den grunnleggende forutsetningen for hele eksperimentet??
            Det du utfører her er et forsøk der du har 2 skåler som begge blir utsatt for en litt variabel stråle-coctail? hva er vitsen?

            • Mikrobølger? Trodde det var «stråling» fra mobiler/routere som var poenget?

              Men jeg synes du tar dette skrekkelig alvorlig. Det er et kjøkkenbenkforsøk, og jeg har ikke tenkt å komme på førstesiden av Dagbladet. De danske jentene har for øvrig fått enormt mye oppmerksomhet på et ganske svakt forsøk. Har du ingen bemerkninger til deres oppsett? F eks at den skåla som sto ved en router også sto rett over en PC som både avgir varme og som har et visst elektrisk felt?

              Når det gjelder valg av solsikkefrø i stedet for karsefrø. Hvis poenget er å finne ut om levende organismer påvirkes av å stå ved siden av en sender, skulle det ikke ha så stor betydning om man bruker det ene eller andre frøet. Videre er solsikkefrø og -skudd lettere å telle. Videre kan forsøket vare lenger, dermed er det mindre risiko for tilfeldige variasjoner. I skålene mine var det en del forskjell på skålene etter ti dager, nå har det jevnet seg ut. Hadde jeg trukket konklusjonen da, ville den vært være mindre presis ennd en blir etter te uker. Du kan se bildene etter ti dager her: Jeg skal ta nye i dag. Følg med! 😉

              Pernille Nylehn

              • Til din informasjon så avgir en ruter elektromagnetisk stråling definert som mikrobølgestråling… det er fint å høre at du ikke tar dette alvorlig.. men hvorfor lage en blogg om det i det hele tatt?
                Jeg har mange ting å utsette på det danske forsøket, men de har i alle fall forstått det grunnleggende at hvis man skal teste et «stoff» må den ene «populasjonen» bli utsatt for dette stoffet, og det andre IKKE utsatt for stoffet??

                • Jeg har beskrevet i bloggen hvorfor jeg har skrevet en bloggpost om det.

                  Mitt spørsmål til deg er: Hvorfor er du så opprørt over dette? Hvorfor synes du mitt kjøkkenbenkforsøk er så sabla viktig at du bruker masse krefter på å slakte det? Du sier det er useriøst. Ok, det må du bare mene. Så får andre gjøre seg opp sin mening.

                  Når det gjelder det danske forsøket: Hva vet vi om rommet/vinduskarmen hvor kontrollgruppen sto? Var de absolutt ikke utsatt for noen «stråling»? I rapporten står det bare at de ble satt i to forskjellige vinduskarmer, Var det i samme riom eller to forskjellige rom? Det skal godt gjøres å finne et rom på en skole hvor det er helt «strålingsfritt», spesielt når du mener at den kan virke like sterkt på noen meters hold. Og signaler fra en router går gjennom vegger. Hvis kotnrollgruppen f eks står i naborommet vil den, etter det du mener, også ha vært utsatt for påvirkning fra routeren.

                  Pernille Nylehn

                  • Du kan ta det helt med ro, du trenger ikke tillegge meg noen følelsesmessig tilstand, jeg bare tillater meg å kommentere bloggen din. Den ligger åpen på nettet så jeg tar meg den friheten.
                    Hvorfor jeg bruker tid her inne? er det relevant?

                    Når det gjelder forsøket til 9-klassingene, – selvfølgelig ble kassene til med de ulike «populasjoner» satt i ulike rom, det finner du i beskrivelsen av forsøket. Jeg ser at de også benytter et måleapparat for høyfrekvent stråling, da har de vært så smarte at de har kontrollert for dette, – slik at de kassene som ikke skal bestråles faktisk ikke blir det.

                    Lykke til videre med «etterprøvingen»!

                    • Bevares, du må bare kommentere, jeg har ikke prøvd å nekte deg det. Jeg bare undret meg.

                      I det danske forsøket sto kassene i tilstøtende rom. Ifølge deg er ikke påvirkningen av stråling på biologiske systemer propporsjonal med avstanden. Et måleapparat vil naturligvis måle høyere stråling nærmest strålingskilden, men du mener effekten er sterkere 1,85 meter unna. Hvordan vet du da at de andre kassene ikke blir påvirket? Kanskje det ikke er mer enn et par meter mellom kontrollgruppa og routeren?

                      Hvis man skulle forsikre seg om at kontrollgruppa ikke blir påvirket, burde de stått i et faradaybur.

                      Det er forresten mange som er i gang med å etterprøve det danske forsøket. Det er til og med utlyst konkurranse. http://ing.dk/artikel/laeserne-karsefroe-spirer-glimrende-trods-mobilstraaling-159452.
                      Du kan kanskje gå dem òg litt etter i sømmene?

                      Pernille Nylehn

  4. Oppdatering fem dager etter at forsøket startet: Det er såvidt begynt å spire. I begge.

  5. Du må lese min kommentar: «Jeg ser at de også benytter et måleapparat for høyfrekvent stårling, da har de vært så smarte at de har kontrollert for dette, – slik at kassene som IKKE skal bestråles faktisk ikke blir det»!

      • Det framkommer på bilde 5 og 6 at de benytter et måleapparat for høyfrekvent mikrobølgestråling.
        Dette er ikke så godt dokumentert i rapporten, men eg kan anbefale at du skriver til dem og høre hvordan de har foretatt målingene sine, slik at du som har ambisjoner om å replikere kan gjøre dette på en ordentlig måte.

        • Det står absolutt ingenting om det i rapporten,. Jeg ser en måler av noe slag, men det står ikke på bildet hva det egentlig er. Hvis de har målt strålingen burde de skrevet om det, og oppgitt verdiene. Når de ikke gjør det, er det vanskelig å forholde seg til din påstand. Det er du som får dokumentere den.

          PN

          • Jeg forstår at du ikke er så veldig kunnskapsrik når det gjelder dette med stråling, men alle som har litt erfaring fra feltet kan se at dette er en måler for høyfrekvent elektromagnetisk stråling på disse bildene. Du trenger ikke ta mitt ord for det, – men heller innhente den nødvendige dokumentasjonen på dette selv? Er det ikke du som har hatt ambisjoner om å replikere og som skriver blogg om dette?

            • Jeg har ikke finstilt kunnskap om stråling nei. Har aldri påstått at jeg har det heller. Jeg har gjort det samme som de danske jentene – plassert en skål ved siden av en router og en annen skål noen meter borte.

              Når det gjelder måleapparatet, har Gunnar Tjomlid faktisk spurt biologilæreren som veiledet jentene om akkurat dette http://tjomlid.com/2013/05/19/om-karse-wifi-straling-og-en-snurt-naturfagslaerer/, men han har av ukjente grunner unnlatt å svare. Og læreren kunne ikke helt gjøre rede for om mobilmasten og FM-senderen som står 100 meter fra skolen kunne ha betydning. Han sier de ikke har presise nok instrumenter til å avklare dette.

              Du mener de har et bedre oppsett siden de har en måler. Javel. Men da er det veldig underlig at de ikke skriver et kløyva ord om det i rapporten, verken om at de har måleren eller hvilke verdier den viste, eller om det var måler i nærheten av begge gruppene?

              Men jeg tror ikke vi kommer noen vei med å spikke fliser om detaljer. Du har sagt klart fra om at du mener forsøket mitt er elendig. Det er notert. Jeg har ingen prestisje knyttet til dette, og er som sagt lettere overrasket over at det vekker slikt engasjement. Ikke bare her på bloggen min, men også en milelang diskusjon på «Fri presse», hvor jeg ser du også er aktiv.

              Pernille Nylehn

              • Dette blir vel litt langt når man må gjenta seg selv i det kjedsommelige. Det virker som du fremdeles ikke har fått med deg at hovedkritikken til ditt forsøk dreier seg om at du har begge testeskålene i SAMME ROM som ruteren? Hvorvidt jeg er engasjert eller ikke er vel fremdeles like lite relevant?

                • Så hvis jeg satte kontrollskåla i naborommet, slik danskene gjorde, ville alt være i sin skjønneste orden?

                  • Da er vi i alle fall enige om at dersom du skulle få tilsvarende resultat som de danske skoleelevene, beviser ikke dette at wifi-stråling dreper solsikker (slik Pernille også påpeker). Men dersom det skulle vise seg at begge skålene spirer like mye, tyder det jo på at wifi ikke er et problem for dem, eller …?

                    • Ja. Og siden utgangspunktet for dette forsøket var om mobiltelefoner er helseskadelig, og jentene ville finne ut om det stemte at de fikk konsentrasjonsproblemer av å sove med mobilen i nærheten av hodet, og om det stemmer at man kan få kreft, ADHD etc etc av å bruke mobiltelefon (iiek være i samme rom som den), må det være nærhet til strålekilden som er poenget. Hvis strålingen er like skadelig, eller til og med mer skadelig, på 1,85 meters avstand, slik Mina hevder, må vi kaste alle mobiler og trådløse routere, evt. skru tida femti år tilbake og ha telefonen på gangen.

  6. Ja, kanskje du er inne på noe der Pernille? Hva hvis dette virkelig har alvorlige skadelige helseeffekter? Kanskje vi blir nødt til å tenke nytt? Men du har en milliard industri som ikke ønsker det fordi de tjener så enorme summer på slik samfunnet nå er konstruert. Det finnes praktisk talt ingen reguleringer av denne type stråling. Og barn som blir syke av slik stråling i skolene må taes ut av skolene fordi de ikke er pålagt å ta hensyn til disse barna. De rådende retningslinjene sier at man skal ikke skjerme noen for slik stråling. Men vi trenger ikke skru tiden tilbake, mobilindustrien har allerede tatt ut patenter på teknologi som gir mye lavere stråling, men hvorfor starte produksjonen av disse når de modellene som allerede er ut selger så det griner?

    • Tror du glemte å svare på spørsmålet mitt: Ville forsøket mitt vært helt greit hvis jeg satte kontrollgruppa i naborommet?

  7. Se hva jeg har skrevet i tidligere kommentar: ”Jeg har mange ting å utsette på det danske forsøket, men de har i alle fall forstått det grunnleggende at hvis man skal teste et “stoff” må den ene “populasjonen” bli utsatt for dette stoffet, og det andre IKKE utsatt for stoffet??”

    .. jeg lurer på om jeg har gjentatt meg selv veldig, veldig, veldig mange ganger her inne nå, og siden det ennå ikke har trengt inn, så tror jeg faktisk denne diskusjonen er over for mitt vedkommende.

    Du får ha lykke til videre med forsøket ditt, men håper jeg aldri slipper å høre om at du hermed har demonstrert at pulserende mikrobølgestråler ikke har noen effekt på solsikkefrø!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: