Nå har det gått 15 dager av forsøket mitt. Første del ser du her, andre del her. Jeg vil gjerne presisere at dette ikke er ment som et stringent vitenskapelig prosjekt. Det er åpenbart at man ikke kan gjøre det i egen vinduskarm under relativt ukontrollerte forhold. Det er likevel i samme gate som det danske forsøket, så jeg tillater meg å påstå at det er et uformelt forsøk på å etterprøve prinsippet. Hvis det virkelig er slik at nærheten til en router har dramatiske følger for spireevne og levedyktighet, bør det slå ut på mitt òg. Det danske forsøket har for øvrig ansporet masse aktivitet rundt omkring, bl.a. rapporterer det danske nettstedet ingeniøren.dk flere forsøk, og har til og med utlyst en konkurranse.
Dette forsøket beskrives i fem artikler: Dette er del 3. Her er del 1, del 2, del 4, del 5.
Men tilbake til meg, Jonas og Gudrun, det er det jeg har døpt blomsterskålene mine. De står altså i samme rom men ulike vinduskarmer, den ene står rett ved siden av husets router, den andre et par meter unna. Etter ti dager så skålene slik ut. Som dere ser lå Gudrun et par blad foran Jonas. Nå ser de slik ut: Gudrun til venstre, Jonas til høyre.
Med mine øyne ser de ganske like ut nå, men det er altså ikke jeg som skal gjøre den endelige vurderingen, som for øvrig skjer førstkommende søndag.
Pernille Nylehns blog 