Nå er endelig det lille prosjektet mitt over. Til venstre er bildet av plantene siste dag av forsøket, Jonas til venstre og Gudrun til høyre.
Dette forsøket beskrives i fem artikler: Dette er del 5. Her er del 1, del 2, del 3, del 4, .
De er nå behørig målt og telt av to hustandsmedlemmer som ikke visste hvilken skål som hadde stått i nærheten av routeren. De fikk instruks om å dele plantene inn i tre grupper: 0-5 cm, 5-10 cm og over 10 cm. De vurderte også om noen av spirene var deformerte eller så syke ut.
Hos Gudrun var det 41 frø som hadde spiret, mot 37 hos Jonas. Jeg talte opp ca. 40 frø i begge skålene da jeg begynte forsøket, så hos Gudrun var det full pott og vel så det. Hos Jonas var det 92,5% som hadde spiret. Ingen av plantene hadde misvekst.
Når det gjaldt høyden var det et ganske stort spenn. Gudrun hadde flest i kategorien 5-10 cm, mens Jonas hadde litt flere over 10 cm. Men det er forholdsvis små forskjeller. Gjennomsnittshøyden var litt større hos Jonas, 11,89 cm mot Gudruns 11,38. Men dette er jo små tall, så man kan ikke påstå at det er veldig store forskjeller.
Nå kan jeg endelig avsløre at det er Jonas som sto 10 cm fra routeren, mens Gudrun sto 2,10 m lenger borte.
Her er resultatene i tabellform og som stolpediagram
Hvordan skal man så tolke disse tallene? For det første må tolkningen bli varsom – dette er et veldig enkelt eksperiment, og det er for få «deltagere» til at man kan trekke sikre konklusjonen. Men jeg tror vi må si at hypotesen om at nærheten til en router er skadelig for planter synes å falle. Spireevnen hos Jonas var litt dårligere, men til gjengjeld var det litt flere høye planter i den «bestrålte» skåla. Og det var altså ingen misfoster i noen av skålene.
Underveis har jeg fått tilbakemeldinger, både her og i andre fora, om at forsøket mitt ikke er vitenskapelig nok, at jeg brukte feil frø (solsikkefrø i stedet for karsefrø), og jeg utsatte kontrollgruppa for stråling fordi den sto i samme rom.
Dette forsøket er for det første uformelt, jeg hadde ingen ambisjon om å lage et vitenskapelig vanntett forsøk, det er åpenbart at man ikke kan gjøre det i sin egen vinduskarm. Skulle et slikt forsøk være vanntett måtte forholdene for forsøksgrupper og kontrollgrupper være nøyaktig like, bortsett fra den ene faktoren man ølnsket å undersøke, nemlig påvirkning fra en router. Man måtte ha kontrollert for luftfuktighet, jordkvalitet, temperatur, underlag etc etc. Og ikke minst måtte man forsikret seg om at ingen av gruppene var utsatt for annen stråling enn den routeren som påvirket forsøksgruppa. Skulle man være helt konsekvent burde kontrollgruppa plasseres i et Faradaybur, som skjermer for all stråling, men da ville lyshforholdene bli påvirket, så forsøksgruppa måtte plasseres i et lignende bur av et ikkemetallisk stoff.
Men altså, dette var et kjøkkenbenkforsøk, og er ikke egnet til å trekke noen sikre slutninger av. Grunnen til at jeg satte det i gang var først og fremst nysgjerrighet: ville et lignende forsøk som det danske gi lignende resultat? Og tanken bak å plassere skålene i samme rom var at da ville lysforhold, temperatur etc. være likt, mens bare én av skålene ville være rett i nærheten av en router. Selvfølgelig ville ikke kontrollgruppa være helt uberørt, men den sto to meter unna routeren, og forsøket handlet om å simulere mobiltelefonbruk, ikke det å være i samme rom som en mobiltelefon. Uansett vil signalene fra en trådløs router virke over huset, med mindre det er bygd av betong, så det lot seg ikke gjøre å plassere kontrollgruppa på et «strålingsfritt» sted. Det måtte i så fall være i kjelleren, men der er lysforholdene mildt sagt dårlige.
Altså et forsøk med sine svakheter, men neppe flere enn det danske. Som vi ser er resultatet at nærhet til routeren ikke påvirket veksten til denne skåla med solsikkefrø. Førene i begge skålene spirte raskt og vokste fort og jevnt, slik erfaringen tilsier at solsikkefrø gjør.
Dette er altså ikke et bevis for at stråling er ufarlig. Hvis det hadde vært stor forskjell mellom skålene ville det heller ikke vært bevis for at stråling er farlig. Men jeg fikk altså ikke bekreftet de danske jentenes hypotese om at mobilstråling er skadelig for planter. Rettere sagt: Jeg hadde det som hypotese, de framstilte det som fakta. Hvis man leser rapporten deres ser man fort at de ikke ville avklare om strålingen ville skade karseplantene, men at strålingen var skadelig.
«Vi vil, med vores forsøg påvise, at karse som er udsat for EMR-stråling, har større risiko for at vokse mindre, eller dø, end karse som ikke er udsat for stråling» (s 4. under «forsøgsbeskrivelse»)
De hadde med andre ord bestemt seg for konklusjonen på forhånd, noe som bryter med vitenskapelige prinsipper. De hadde heller ikke sørget for blinding – det var de selv som vurderte resultatet, og de visste selvfølgelig hvilke skåler som hadde stått hvor. Det er åpenbart at de kunne bli farget av den kunnskapen, spesielt når de «visste» hva resultatet ville bli.
Jeg klandrer ikke fem ungdomsskolejenter for å gjøre noen blundere, men man må ta med i beregningen når man vurderer resultatet deres at metoden og tilnærmingen deres var langt fra plettfri.
Det er en del annet med rapporten deres òg, som jeg ikke skal gå inn på, men den som ønsker en (svært) kritisk gjennomgang kan lese Gunnar Tjomlids bloggpost.
Det danske nettstedet Ingeniøren har også beskrevet en del forsøk som har prøvd å replikere de danske jentenes forsøk. De har til og med utlyst en konkurranse, så den som er interessert kan følge med.
Pernille Nylehns blog 