Jeg har kommet i en diskusjon i avisa Klassekampen med Kari Kjønaas Kjos, leder av helse- og omsorgskomiteen på Stortinget. Hun er fra Frp. Det begynte med at Kjos i et leserinnlegg 5. juni tok til orde for at man skulle gjeninnføre helkroppsundersøkelser av alle jenter på helsestasjonene, og at det var uforståelig at det bare var gutter som ble undersøkt ordentlig. Det er jo en sannhet med store modifikasjoner: Barnekontrollene på helsestasjonen har mindre og mindre vekt på «kjøttkontroll» hvor man teller bein og armer, og mer på utvikling, samspill, syn og hørsel og språk etc. På femårskontrollen, som er den siste før skolestart, gjør vi knapt mer enn å veie og måle, sjekke syn og hørsel. Videre kroppslig undersøkelse er bare hvis vi mistenker noe spesielt. I motsetning til for 30-40 år siden, har alle barn en fastlege, så kroppslige sykdommer blir godt ivaretatt der. Helsestasjonene er en forebyggende virksomhet.
(NB før du leser videre: mange tror Klassekampen bare er en raddisavis … og det er den. Men det har skjedd mye med den siden den ble solgt av skjeggete menn på gatehjørner på 1970-tallet (ære være dem). Det er en meget solid avis med mye stoff som knapt dekkes i andre aviser, mange gode kronikker og bakgrunnsstoff, og en livlig debattspalte. Det er ikke tilfeldig at også Frp-politikere skriver der, de vet nemlig at innleggene når mange. Hvis man skal klage på noe, er det at det er få artikler som er tilgjengelige på nettet, men det er fremdeles lov å kjøpe papiraviser, for ikke å si abonnere.)
Det skrev jeg i dette innlegget 12. juni. Jeg skrev også at hvis man skal avdekke kjønnslemlestelse må man undersøke alle jenter jevnlig gjennom hele oppveksten. Det vil bli et enormt apparat med svært dårlig treffsikkerhet. De fleste helsesøstre og helsestasjonsleger er nemlig ikke vant til å undersøke jenters underliv, og vil antagelig overse mange tilfeller og kanskje slå alarm på sviktende grunnlag.
Nytt svar fra Kjos 14 juni, det var dels til meg og dels til et innlegg fra journalist Ole Jan Larsen 7. juni: Hun mener synspunktene mine er «interessante», men mener likevel vi bør undersøke alle barn. Og «ja, det vil koste en del penger», men hun mener vi kan avdekke mange flere tilfeller, og at det vil ha preventiv effekt. Hun anklager meg for øvrig for ikke å komme med konstruktive forslag, og mener jeg «ikke gjør noe nyttig» for disse barna. Nå jobber jeg klinisk med kvinner i alle aldre (gynekologisk avdeling), så jeg innbiller meg at jeg gjør litt nytte for meg, men hun mener kanskje jeg burde … ja, hva mener hun egentlig?
Jeg svarer 20. juni at jeg fremdeles ikke tror dette er et godt virkemiddel. Vi kan gjerne undersøke førskolebarna, men skal vi ha et større system vil det bli svært omfattende. Det er 30,000 jenter i hvert årskull. Hvis alle skal ha helkroppsundersøkelse, vil det kreve hundrevis av nye helsesøstre og leger. Hvor skal de komme fra? Siden hun spør om konstruktive forslag, nevner jeg informasjon og målrettede helsesamtaler med jenter fra de mest utsatte områdene. Jeg tillater meg også å spørre hvorfor hun ikke vil beskytte gutter mot omskjæring, men tvert imot ha det inn i det offentlige helsevesenet.
Ballen kommer kjapt tilbake. Kjos svarer 23. juni at helkroppsundersøkelse er den eneste måten å avdekke kjønnslemlestelse på (min uth). Merk dere den formuleringen, for den blir på underlig vis omdefinert litt senere. Hun nevner saken i Sverige hvor man har avdekket mange tilfeller av kjønnslemlestelse. Hun tror åpenbart at de er oppdaget ved kroppslig undersøkelse, men der tar hun faktisk skammelig feil. De er avdekket gjennom samtaler. Hun kaller meg for øvrig svært naiv, og at de tiltakene jeg foreslår er å «stryke folk i risikogrupper med hårene» og et svik mot de utsatte jentebarna. Hun mener også slike undersøkelser kan avdekke overgrep, det er derfor hun vil undersøke alle. Hvordan man kan avdekke overgrep ved å glo på underlivet til folk er for meg en gåte. Til slutt mener hun jeg er useriøs som sammenligner omskjæring av gutter og jenter.
Nå synes jeg tonen begynner å bli såpass ubehagelig at jeg søker hjelp hos en kapasitet på området, nemlig Johanne Sundby, som er gynekolog, professor i samfunnsmedisin og dessuten forsker på kjønnslemlestelse. Vi skriver et innlegg sammen 24. juni, hvor vi gjentar at det systemet hun vil bygge opp (eller, det vi tror hun vil bygge opp) vil bli svært omfattende, dyrt og lite treffsikkert. Vi forklarer også at den forebyggende helsetjenesten ikke bare kan kalle inn folk for å føre statistikk og oppdage lovbrudd. Da kommer vi i et svært urent terreng i skjæringspunktet mellom rettsmedisin og forskning og helsetjeneste. Vi påpeker også at de som faktisk er omskåret neppe vil møte opp til disse undersøkelsene, og det finnes ikke lovhjemmel for å tvinge dem.
25 juni kom det svar. Og det er nå det begynner å bli absurd. For det første tror hun åpenbart at alle skolebarn blir kalt inn til helsesøster med jevne mellomrom og undersøkt, guttene hele kroppen, jentene bare «øverst og nederst». Jeg måtte lese det flere ganger. Hvilket århundre lever hun egentlig i? For det første er skolehelsetjenesten skåret til beinet, og de fleste helsesøstrene har knapt tid til å jobbe forebyggende og snakke med elever som har det vanskelig, om de ikke skulle drive kjøttkontroll av alle elever. For det andre er det mange tiår siden elever satt på rekke og rad i bare underbuksa og skulle inn til legen. Jeg vet ikke nøyaktig når det tok slutt, men det var antagelig på 1950-60-tallet. Men hun tror altså helt seriøst at alle blir undersøkt, og at guttene blir undersøkt ordentlig mens jentene blir sett på med harelabb.
Og hvordan henger dette sammen med det hun tidligere sa, at «ja, det kommer til å koste penger», når hun mener det bare er en enkel utvidelse av en undersøkelse som allerede foregår?
Og så kommer bomben: Hun har aldri sagt at vi skulle gjøre underlivsundersøkelse! Hun vil bare ha «helkroppsundersøkelse». Og hun har for så vidt rett: Når jeg går tilbake i innleggene hennes har hun ikke sagt «underlivsundersøkelse» med rene ord. Men jeg tviler på at det er mange som har oppfattet det: for hvordan kan man oppdage omskjæring hvis man ikke undersøker det området hvor lemlestingen skjer? Tror hun det er så tydelig at man kan se det når jenta står rett opp og ned? Dessuten er det plutselig ikke så farlig om vi ikke oppdager alle tilfellene, for det er de som er utsatt for den verste typen som har det vondt. Å sånn ja. Tidligere har hun sagt at et hvert tilfelle er ett for mye og at det er en grusom skikk, nå er det ikke fullt så farlig med de som bare har fått skåret av klitorishodet og indre kjønnslepper, men ikke blitt sydd igjen?
Hun kommer også med noen utfall om at vi er aggressive og vrir og vrenger på alt. Henne om det.
Jeg er i hvert fall lettere sjokkert. Dette er en ledende helsepolitiker, som har gjort kamp mot kjønnslemlestelse til en av sine fanesaker. Men hun aner ikke hvordan skolehelsetjenesten fungerer, og hun tror det står skrevet utenpå ei jente om hun er blitt kjønnslemlestet. Forresten tror jeg ikke hun tror det. Hun skjønner like godt som meg at det må underlivsundersøkelse til, men hun skjønner at hun har tråkka i salaten, og prøver å ro seg i land.
Jeg og Johanne Sundby har skrevet enda et innlegg (håper dette snart tar slutt) som kom på trykk 26. juni.
Det er mye mer å si her, blant annet om omskjæring av gutter, men det får ligge for nå. Takk for oppmerksomheten så langt!
Pernille Nylehns blog 