Fokusspalte om Lov om alternativ behandling

Tirsdag 22. juli skrev jeg følgende i avisa Klassekampens Fokusspalte (legg merke til oppfordringen på slutten, ingen har så langt meldt seg):

Faglig havari

NRK Trøndelag melder at en healer er tiltalt for å brutt Lov om alternativ behandling. Dette er et av de ytterst få tilfeller hvor noen er tiltalt etter denne loven, som kom i 2003 og erstattet den gamle ”Kvakksalverloven”.

At det ikke har kommet flere tiltaler skyldes ikke at det ikke forekommer lovbrudd. Forbrukerrådet og Helsetilsynet har avdekket massive brudd på reglene om markedsføring; mange alternativbehandlere tar på seg å behandle folk med alvorlige sykdommer, noe de eksplisitt ikke har lov til; de samrår seg sjelden eller aldri med pasientens lege, noe de plikter; og det finnes mange tilfeller hvor de har oppfordret pasienter til å slutte med medisiner de har fått forskrevet av lege, ikke sjelden for alvorlige tilstander som hjertesykdom og kreft.

Dette vet myndighetene og rettsvesenet utmerket godt, men loven blir så å si aldri brukt. I praksis kan hvem som helst behandle hvem som helst for hva som helst … vel å merke hvis man ikke er helsepersonell. Vi blir sett i kortene, vi kan klages inn for tilsynsmyndighetene, vi kan miste lisensen hvis vi gjør alvorlige feil eller oppviser grov uforstand. Og godt er det! Det skal føres tilsyn med helsetjenesten, det skal få konsekvenser når feil skjer, og det skal settes på dagsorden … noe det også blir, nærmest daglig.

Men vi har altså den underlige situasjonen at utdannet og autorisert helsepersonell er under strengt tilsyn, mens folk med lite eller ingen medisinsk kunnskap kan gjøre akkurat hva de vil uten å risikere noe, med mindre de dreper noen.

Er det så noe galt med loven? Nei, loven er grei, bortsett fra én ting: ingen har ansvar for å håndheve den. Forbrukerrådet kan bare føre tilsyn med markedsføringen. Mattilsynet kan bare føre tilsyn med preparater og kosttilskudd. Ingen av dem har midler og personell til å gjøre mer enn stikkprøver. Helsetilsynet kan komme inn ved alvorlige tilfeller, men de har i utgangspunktet bare ansvar for helsepersonell. Da står vi igjen med politiet, som neppe har kunnskap til å etterforske slike saker, og bare kan prioritere de spesielt grove.

Men er det så farlig da, om folk får noen urter eller litt massasje? Nei, hvis det bare var det hadde ingen trengt å bry seg. Men mye av det som tilbys er potensielt skadelig, og utføres av mennesker uten medisinsk kompetanse. Kreftpasienter forteller at de blir nedringt av folk de ikke kjenner som lover å gjøre dem friske, tidvis til svært ublu priser. Det er mange eksempler på at folk har tatt opp hundretusenvis i lån for å få ”behandling” som ikke tjener til annet enn å fylle behandlerens lommebok.

Alle alternativbehandlere er ikke av dette formatet, bevares. Mange av dem er både velmenende, flinke og anstendige. Men dette er en bransje som fullstendig mangler kontroll eller tilsyn, og pasientene er totalt rettsløse hvis noe går galt. Ingen pasientskadeerstatning, intet tilsyn, ingen klageinstans. Og ingen kan miste lisensen, siden alternativbehandlerne ikke har noen lisens de kan miste.

Det er forstemmende at helsemyndighetene, som ellers er så opptatt av pasientsikkerhet og forsvarlighet, og vil ha havarikommisjon for helsevesenet, blir akutt blinde og døve når temaet alternativ medisin nevnes. Jeg har prøvd å forstå hvorfor, men det går langt over min forstand. Kanskje finnes det en helsepolitiker der ute som kan svare?

Pernille Nylehn
Lege
Haugesund

6 kommentarer to “Fokusspalte om Lov om alternativ behandling”

  1. Årsakene til at ingen våger å ta opp hansken, kan være så mange forskjellige, men en av årsakene kan vel være at det ikke finnes helsepolitikere i Norge med ork og/eller evne til å stikke hånda inn i dette vepsebolet. I media er det dessuten enklere å skape blest rundt en som er blitt «healet» på uforklarlig vis, enn å erkjenne at, langt de fleste blir bedre av å få behandling på et norsk sykehus.Stå på Pernille!!

    • Ja, det er et vepsebol. Men her er det også en underlig selvmotsigelse. Det blir stagdig sagt, direkte og indirekte, at helsevesnet er så lukket, ikke tar til seg kritikk, og spesielt at legene og Legeforeningen har så mye makt og ikke lar seg korrigere. (Og det er kanskje ikke helt feil, dvs. det var nok rett før, men verden har forandret seg gaaanske mye).

      Men om vi nå er så vanskelige og lukkede, så hindrer ikke det politikere og media i å hamre løs på alt som ikke er som det skal, å smøre LEGETABBE utover hele avissider, å gjenta og gjenta at legene er ikke flinke nok til datt og må skjerpe seg på datt. Men så tør de altså ikke å utfordre noen homeopater og Snåsagubber som ikke engang har sterke organisasjoner bak seg?

  2. Det er synd ingen tar tak i det, men det er ikke så vanskelig å forstå hvordan partistrategene tenker. For hva har man egentlig å tjene på å gå hardt ut mot alternativ behandling? Riktignok kan man vinne hjertet til oss skeptikere, men de store massene stiller seg temmelig likegyldige til spørsmålet. Saken engasjerer ikke, og i den grad den gjør det blant «folk flest», heller sikkert halvparten mot å sympatisere med alternativbehandlerne – det er jo utrolig mange (ca. 50 % av befolkningen?) som tror Snåsamannen har overnaturlige evner, for eksempel. Hvis man i tillegg tenker på hva et parti risikerer på å tape på å fronte en slik sak, i form av den sedvanlige casejournalistikken med hjerteskjærende historier om mirakler som er blitt utøvd, er det ikke rart ballen ligger død.

    Dessverre er det ingen enkel vei ut av dette fangedilemmaet. Selv om det nok finnes mange helsepolitikere som innser at det bør gjøres noe med håndhevingen av loven om alternativ behandling, vil jeg tro samtlige av disse også evner å utføre resonnementet jeg gjorde i forrige avsnitt.

    En mulig løsning kan være å «tenke som en politiker», dvs. å komme med strategiforslag: Definere klare mål for hvor man vil, og ha konkrete planer for hvordan man skal møte de mottrekkene man vet vil komme.

    Vi får starte kronerullingen og hyre inn First House. Kanskje en angrende Bjarne Håkon som dementerer sine tidligere snåsamann-uttalelser kan vende opinionen.

    • Pernille, du trur da ikke en POLITIKER vil komme med en uttalelse som vil medføre tapte stemmer?

      For alternativ behandling? Stemmetap fra de som bruker huet!

      Mot alternativ behandling? Stemmetap fra de lettlurte fjolsene!

      OK, stemmetap samma søren? Da lar vi svindlerne fortsette! Det er da ingen vits i å beskytte stemmekveget mot svindlere hvis det ikke gir partiet flere stemmer!

      Kjell Ingvaldsen

  3. Sendte klage på den alternativer behandlingsmetoden Reverse Therapy til Forbrukerrådet. Reverse Therapy hevder å kunne helbrede blant annet ME. Svaret var at dette ikke var en prioritert oppgave i 2014

    • Jepp, eirran. For Forbrukerombudet er så sulteforet på midler at de må prioritere strengt. Skal de ha midler til å få gjennomført reelle effektive tiltak ovenfor deler av næringslivet, så må de hvert år på forhånd bestemme hvilket begrensede felt de skal jobbe med det året. Resten av klagene må de stort sett la ligge, da de ikke har kapasitet.

      Kjell Ingvaldsen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: