Rapport fra Civita om alternativ behandling

Tenketanken Civita har utgitt en rapport om alternativ behandling, ført i pennen av Paul Joakim Sandøy. Den er på 74 sider, men den som vil ha kortversjonen, kan lese anbefalingene på de første to sidene. God lesning!

Rapporten kan lastes ned direkte her.

NRK har skrevet om rapporten her. Og Sandøy har skrevet denne kronikken.

3 kommentarer to “Rapport fra Civita om alternativ behandling”

  1. Interessant å se at det atter en gang ikke er pasientenes beste som står i høysetet. I utgangspunktet burde man legge tilrette for at enhver pasient skal få tilbake sin optimale helse så rimelig, hurtig og skånsomt som mulig. Det ideelle burde være best mulig informasjon om alle behandlingsmetoder slik at pasienten selv kan velge og benytte den eller de metodene som gir han/hun best resultat.

    Det spiler ingen rolle for pasienten om store undersøkelser viser at visse metoder eller preparater har best effekt på hans/hennes diagnose når pasienten selv opplever at andre har bedre effekt.
    De medisinske sannheter er jo relativt kortlivede, rundt 7 år i snitt sies det, og man burde vel heller forhøre seg om hva andre personer med tilsvarende problemer har hatt best nytte av og så vurdere om tilsvarende kan være fornuftig for seg.

    Selv når det gjelder kosthold kan det være lurt med skepsis og litt sunn fornuft framfor blindt å stole på anbefalingene fra norske helsemyndigheter. Se bare denne linken med litt historikk når det gjelder fett i kostholdet fra dr. Hexeberg.

    http://www.dagbladet.no/2014/11/27/kultur/meninger/kosthold/smor/myndighetene/36444008/

    • Vil du si at erfaringer fra enkeltpersoner er et mer presist mål enn medisinske sannheter? At data fra titusenvis av mennesker har mindre betydning enn data fra naboen min? Du vil at man skal bruke andres erfaringer, men er det ikke lurest å begynne med det som har virket på mange? Hvis det så ikke virker, kan man gå videre og prøve noe som kanskje er mindre dokumentert men kan tenkes å virke.
      Du sier man bør få informasjon om alle typer behandling og så velge det som gir best resultat. Men hvor gode forutsetninger har en snekker eller en bankdirektør for å finne ut hvilken behandling som passer? Man er oftest avhengig av råd fra noen som kan mer enn en selv.
      For å snu på det: hvis jeg skal pusse opp huset mitt, vil jeg heller ha råd og hjelp fra en faglært snekker enn fra naboen. Og jeg spør heller bankmannen om pengeplasseringer enn frisøren min.

      At medisinske sannheter bare varer i 7 år er en sannhet (sic) med modifikasjoner. Det er ikke slik at fakta eller behandlingsmetoder blir totalt kullkastet hvert 7. år. Men det skjer en løpende justering av kunnskap og behandlingsmetoder etter som vi får mer kunnskap. Grunnkunnskapen forandrer seg i liten grad, og behandlingsprinsippene er ofte de samme over lang tid, men metodene kan endre seg. Noen ganger dramatisk, som med behandlingen av magesår, noen ganger bare som justeringer, som hvilket antibiotikum som er best mot lungebetennelse.

      Når det gjelder kosthold, har det alltid vært trender. Jeg kan garantere deg at om tjue år har det kommet nye guruer som prediker nye sannheter om fett og karbohydrater og gluten og laktose og vitaminer og og og og. Det er lett å være etterpåklok og si at alle burde skjønt at (fyll inn det som passer) ikke er så farlig som vi trodde. Men råd og retningslinjer baserer seg på den beste tilgjengelige kunnskap man har der og da. Når det kommer ny kunnskap må man justere rådene, og det har myndighetene gjort. At de ikke har forandret dem så mye som Hexeberg mener de burde, er etter mitt skjønn fornuftig. Oppsummert kunnskap per nå er at det er Middelhavskosthold som scorer best på de fleste viktige områder, og det kostholdet ligger temmelig nært det som myndighetene anbefaler.
      Men kosthold er utrolig vanskelig å forske på, vil det aldri bli full enighet. Og jeg vet ikke om Hexebergs synsing er så mye bedre enn alle andres.

      For øvrig har ikke befolkningen stolt blindt på rådene fra helsemyndighetene, slik mange kostholdsguruer påstår. Hadde de det gjort, hadde det stått atskilig bedre til med folkehelsa. Hva bygger jeg det på? Jo, helsemyndighetene har aldri anbefalt oss å drikke 65 liter brus, spise 50 kg chips og 14 kilo godteri i året. Men det gjør vi.

      Siterer fra artikkelen:

      Sukkervarer og leskedrikker utgjør nå en større andel av forbruksutgiftene enn matvaregrupper som henholdsvis frukt, grønnsaker og poteter; brød og kornvarer; meierprodukter og egg. Vi bruker tre ganger så mye penger på sukkervarer og leskedrikker som på fisk.

  2. Kan ikke la være å kommentere…. siden jeg er innom sia di som snarest:
    har sett debatt og omtale av og om rapporten.

    Sandøy er en ´skårunge´ (som vi kaller det her i strøket)…og han fikk gode svar på tiltale i ´debatten´.

    Ci-vita er difinitivt i k k e et kost-tilskudd…men de markerdsfører seg …ehh..effektift… som det…whatever…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: