Sitatet ovenfor er hentet fra 1970-åra, da man trodde fred var oppnåelig. Men kanskje vi skulle prøve å blåse liv i den tanken, om ikke annet så som et ideal å strekke seg mot?
Den britiskpakistanske forfatteren Tariq Ali setter fingeren på det som burde være åpenbart, men som vi presumptivt opplyste og rettskafne og vidsynte vestlige moderne mennesker har en lei tendens til å «glemme», nemlig at vi, vestlige og opplyste, står bak en rekke invasjoner og angrep på land i Midt-Østen de siste ti-femten åra (riktignok har vi drevet med det lenge før, men det har vi helt glemt). Vi har invadert Afghanistan og Irak, vi har bomba Libya og likvidert vår gamle venn Gadaffi, vi godtar stilltiende USAs vedvarende dronekrig i Pakistan med store sivile tap, og vi godtar stilltiende USAs groteske og folkerettsstridige internering og tortur av mennesker i Guantanamo. Noen av de internerte er muligens terrorister, men det vet vi ikke siden de aldri har bltit stilt for noen rett, men mange av dem ble arrestert i den paranoide blodtåka etter 11. september, fordi de … øh … så muslimske ut (hvordan ser en muslim ut?) eller kjente noen som kjente noen som kanskje var en terrorist.
Hvorfor sier jeg «vi»? Er det ikke først og fremst USA som driver med alt dette? Jo, kanskje det, men vi har bidratt direkte i Irak, Afghanistan og Libya (norske fly var blant dem som fløy flest tokter), og som alliert med USA har vi aldri satt foten ned og sagt nå får det faen meg være nok. Vi mumler noe om menneskerettigheter, og så mumler vi noe om at de måtte jo forsvare seg etter 11. september, og så glemmer vi at de 2500 som ble drept i New York er hevnet så ettertrykkelig at man må tilbake til det Gamle Testamentet for å finne lignende hevnlyst. De har ikke hevnet øye for øye, de har drept hundretusenvis av øyne for hvert USAnske øye som ble drept.
Rettferdiggjør dette terrorangrepet i Frankrike, eller andre terrorangrep utført av tullinger som hevder de handler i Allahs navn? Nei og atter nei. Men hvis vi ikke snart slutter å krige i demokratiets og sivilisasjonens navn, må vi regne med at lignende angrep vil komme. Vår, vestens, de kristne lands, statsterrorisme er så effektiv at terroristene bare kan drømme om å oppnå en tusendel av det vi klarer.
Og når vi snakker om ytringsfrihet og forsvare den frie penn: Israel har angrepet og drept mange flere journalister, ifølge noen kilder 17 i tallet, både vestlige og palestinske. De gjør det de kan for å kneble de som prøve å dokumentere Israels vanvittige angrep og hevntokter mot palestinere. Vi er Israels venn. USA er Israels hjertevenn. Når gikk vi i demonstrasjonstog mot de drepte journalistene i Midt-Østen? Når gikk Barack Obama i rette med Israels ledere? Det har ikke skjedd. Dobbeltmoral er et altfor svakt ord for å beskrive gapet mellom reaksjonen vår på at vestlige journalister blir drept av gærninger og reaksjonen på at en stat (som kalles Midt-Østens eneste demokrati) systematisk dreper og forfølger journalister.
Igjen: Jeg verken forstår eller forsvarer den groteske henrettelsen av journalistene i Frankrike. Jeg sier bare at hvis vi virkelig ønsker at folk i Midt-Østen skal oppleve fred og demokrati, og dermed grobunn for ekte ytringsfrihet, må vi kanskje oppføre oss litt mer sivilisert over for dem. Mange i Midt-Østen er redde for Vesten, og føler vi prøver å ødelegge kulturen deres og diktere hvordan de skal leve. De har dessverre god grunn til det. Atferden til Vesten, NATO, og spesielt USA, er ikke annet enn en ny versjon av den imperialismen vi har drevet med de siste 500 åra.
Pernille Nylehns blog 