Det er lenge siden jeg har vært særlig aktiv på bloggen, så det er på tide med et comeback. Og jeg begynner med litt god gammeldags feminisme.
Norge er et av verdens mest likestilte land, det skal vi være glade for og stolte over. Men selv om vi har gode velferdsordninger, like muligheter til utdanning og jobb, diskriminereringsvern og en hel masse andre rettigheter, står det litt igjen. Og det handler ofte om holdninger, og hvordan vi behandler hverandre i det daglige. Ikke minst handler det om hvordan vi behandler hverandre i media. Hint: en journalist mener kvinner argumenterer usaklig, i motsetning til menn, som aldri ville argumentert emosjonelt, eller trukket inn andres utseende
(… gjett hvilket kjønn journalisten er)
Utgangspunktet denne gang er en litt besynderlig debatt i mitt lokalmiljø, nemlig Haugesund og omegn.
Diskusjonen startet, som mye annet i vårt lille filleland, med at en blogger la ut et bilde. Mer skal det ikke til for at media går av hengslene og diskusjonen går høyt på Facebook. Syria? Global oppvarming? Flyktningekrise? Glem det, noen la ut et bilde av magen sin fire dager etter at hun fødte sitt andre barn.
Jeg skal ikke diskutere noens flate mage, den interesserer meg ikke. Men det er interessant hva slags diskusjoner som kommer ut av dette fenomenet, og hvilket menneskesyn de kan avsløre.
I min veldig lokale andedam (Haugesund pg omegn) skjedde følgende: Blogger Lene Tønnessen, som angivelig har Haugalandets mest leste blogg, så seg lei på kritikken mot hun-med-den-flate-magen. Det er legitimt nok. Altså skrev hun en bloggpost om det, og sendte samme tekst til Haugesunds avis.
Her ligger det. Lene Tønnessen er sint, det er greit. Hun vil provosere, det er også greit. Men jeg er ikke veldig imponert over måten, eller stilen (eller språket, men det får vi ta en annen gang).
Her er noen utvalgte sitater:
Flere kvinner puster lettet ut. Denne gang tok ikke fotballfrue bilde av kroppen sin like etter fødsel. – Phiuuu – nå har sikkert alle mannfolka glemt hvor bra hun så ut bare dager etter det første mirakelet hennes ble presset ut for 2 år siden. Ergo, jeg kan være så feit og daffen jeg bare vil – jeg har jo tross alt født et barn. Da er det jo OBLIGATORISK å gå rundt med fett hår, joggedress og dobbelthake
(..)
Ingen oppgående damer som er trygge på seg selv, setter seg bak tastaturet og håner en person som ser ”for bra ut”. Ingen! Alt dette fjadahysteriet grunner i bitterhet og sjalusi. Trenger ikke en ny Einstein for å forske på den der. Det er så innlysende og usexy. Damer med dårlig selvtillit som ikke ønsker å se det vakre i andre, er nemlig akkurat det – Usexy!
(…)
Jeg vil grine på vegne av alle menn som nå sitter hjemme med en dritsur nybakt mor som heller bruker tiden på å rive seg i håret over fotballfruens flate mage, enn å si ”gulle-dulle” til sin nye verdensborger.
(…)
Og ja, jeg vet at det sitter slanke damer der ute som også er bitre på livet og lar data-develen i seg hamre løs på tastaturet.
Og rosinen i pølsa:
Jeg ønsket at flest mulig skulle klikke seg inn her, lese teksten og forhåpentligvis få noen til å slutte med mobbing på nett.
Hva har vi her? For å ta det siste først. Hun ønsker å få folk til å slutte å mobbe på nett. Et aktverdig mål. Men oppnår man det ved å kalle andre misunnelige, usikre og bitre? Ved å mer enn antyde at meningsmotstandere er stygge, sure og feite, og ikke bryr seg om hvordan de ser ut?
Hvis jeg ikke husker helt feil, er latterliggjøring og ydmykelse blant de klassiske hersketeknikkene. Og selv om Tønnessen ikke nevner noen ved navn, vil jeg påstå at denne språkbruken kan kalles ”mobbing på nett”. Hun ønsker å få flat-mage-kritikere til å slutte å kritisere, og det gjør hun ved å omtale dem så foraktelig som hun bare kan.
Dette er ikke greit, Lene Tønnessen. Det du gjør er minst like ille som det du kritiserer.
Hva hun skriver på bloggen sin er jo hennes sak. Enhver står fritt til å blamere seg i egen sandkasse. Det som er mer overraskende er at dette innlegget ble tatt inn i Haugesunds avis. En presumptivt seriøs avis bidrar altså til å eskalere en allerede skitten debatt (for øvrig også til å generere klikk til Lenes blogg …). Hvis jeg var debattredaktør i en avis, ville jeg sendt innlegget tilbake med påskriften ”Takk for engasjementet, men dette kan vi ikke trykke før du har moderert språkbruken”.
Så kom Facebook, og så kom media …
Dette innlegget økte engasjementet i den lokale andedammen betraktelig, og det foregikk noen ganske livlige debatter på Facebook, hvor skjellsord og diagnoser haglet fra begge leire. Dette er ikke offentlig, og jeg skal ikke referere noen av sidene, men det var ikke hyggelig.
Så kom flere media på banen: TV Haugaland synes saken var interessant, og ville ha debatt i studio mellom noen av kamphønene. Og her begynner virkelig moroa. Den ivrigste kritikeren, Siri Oline Myge, ønsket ikke å stille, delvis fordi hun er hjemme med tre små barn og dels fordi hun trodde debatten i studio ville bli like skitten som den på Facebook. Derimot meldte to andre kvinner seg, en av dem var undertegnede. Men vi ble ikke tatt med.
Jeg skjønner godt at det hadde vært morsomst å ha Siri i studio, hun er ei fargerik dame, og var i sentrum av diskusjonen. Men i all beskjedenhet syns jeg at jeg ville vært en god nummer to. Jeg er blogger, skribent og tidligere spaltist i Aftenbladet, jeg er har vært mye i media og blogget om mange kvinnesakstema, jeg jobber på en fødeavdeling og kunne ha noe vettugt å si om hvordan kvinnekroppen ser ut i barseltida. Bloggen min er riktignok sørgelig uglamorøs, og jeg er langt fra like pen som Lene Tønnessen, men det var vel ikke glamour og skjønnhet som var poenget her … eller var det? Jeg hørte i hvert fall ikke noe.
Det ble uansett debatt mellom Lene Tønnessen og Høyre-politiker Kristine Hansen på TV Huagaland. Den kan bivånes her.
Jeg skal ikke gå veldig inn på den, men merk dere følgende fra Lene Tønnessen da hun fikk spørsmål om flat-mage-bildet: ”Eg syns bildet e fint. Eg syns alle damer e fine, uansett ka fasong de har (…) eg syns bildet e fint, som alle andre damer som legge ut bilder av seg sjøl”.
Synes hun virkelig det? La oss spole tilbake til blogg- og leserinnlegget hennes:
Så lenge man har kroppen dekket i fiskeskjell og cellulitter, samt en mage som gir en fin ”SKÅL” til låra – jo da blir man hyllet herfra til himmelen. ” –Åååå, så bra du ser ut! Fy søren, ass! Forbilde deluxe!»
Det er ingen sannhet i det. Dere ser ikke bedre ut enn fotballfrue.
Det er mulig det er en subtil ironi her som jeg ikke får med meg, men jeg synes ikke dette høres ut som ”alle damer er fine”. Riktignok skriver hun lenger ned:
Vi har milliarder av forskjellige kvinner på denne kloden her. Alle er unike. Alle er fine i sin form.
Men hovedinntrykket fra innlegget hennes er en dyp forakt for kvinner som har noen kilo ekstra, eller har fått utdelt en litt annerledes hud (cellulitter er genetisk) enn andre.
Usaklige kvinner?
Merk dere så et par av spørsmålene den mannlige journalisten stiller:
”Korfor e det sånt at kvinner ikkje kan diskutere saklig, men går rett på følelser?” (…) ”Ingen mann hadde jo skreve dessa tingene (…) ingen menn hadde skreve ”se på deg sjøl før du begynne å beskrive andre””.
Og nå kommer vi endelig inn på overskriften min. Er kvinner ekstra usaklige? Er vi ekstra onde mot hverandre? Diskuterer vi annerledes enn menn? Er kvinne kvinne verst?
Myten sier at kvinne er kvinne verst. Kvinner er ekstra infernalske. Kvinnearbeidsplasser flommer over av intriger. Kvinner driver med psykisk mishandling, mens menn i sin hjelpeløshet slår.
Journalist Bjørn André Widwey ble så engasjert i dette at han skrev en kommentarartikkel på H-nytt. Og nå begynner det virkelig å bli interessant.
Artikkelen hans heter ”Kvinner som hater kvinner”.
Der beskriver han den lokale diskusjonen etter magebildet på følgende måte:
Igjen handlet argumentasjonen på begge sider av damebordet om misunnelse, manglende IQ, dårlig selvbilde, manglende oppdragelse, generell surskap og annet gnål i kategori kjerring, for å undergrave motpartens argumenter.
Gnål i kategori kjerring, altså. Kjerringgnål.
Rent bortsett fra at han beskriver noe som leserne ikke har tilgang til (profilen dette skjedde på er ikke offentlig): Er dette det eneste som har skjedd i denne diskusjonen, Widwey? Handler virkelig diskusjonen om den flate magen bare om drittslenging og kjerringgnål? Er det ingen som har en saklig diskusjon om kroppspress, den evige seksualisering av kvinnekroppen (nå også i barseltiden), bloggeres og medias makt? Jo det er det, men dette passer visst ikke inn i Widweys narrativ.
Han skriver videre:
Jeg har enda til gode å lese en mann skrive som en kommentar på nett at motpartens innlegg skyldes at vedkommende er mislykket i eget liv og at eneste grunnen til at motparten ytrer seg er at han er så sykt usikker på seg selv som menneske.
… !
En gammelt jungelord sier at journalister er folk som lever av å ikke kunne skrive. Det er jo ikke sant: De fleste journalister er utmerkede mennesker som absolutt kan skrive, men her har vi sannelig kommet over en journalist som ikke kan lese.
Finnes det usaklige menn?
Som de fleste mennesker i Norge vet, er det et stort problem at mange kommentarfelt på nettet flommer over av sjikane og personangrep. De fleste har fått med seg at dette ødelegger debatten i den grad at flere aviser har stengt kommentarfeltene sine. Som de fleste også vet, finnes det menn blant disse nettrollene. Mange menn. Og mange av dem er så ufine at man må tenke seg om både en og to ganger før man deltar i debatten, for man må regne med å få så trusa passer. Ikke minst får kvinner så øra flagrer, spesielt hvis de uttaler seg om brennbare saker som innvandring, likestilling eller porno. Da sitter karakteristikker som ”traktorlesbe”, ”surfitte” og ”muslimhore” løst. Er den aktuelle kvinnen pen, er hun en hjerneløs bimbo. Er hun ikke fullt så pen, er hun en lesbisk mannehater med hengepatter. Og er det innvandring som er temaet, tar det ikke lang tid før noen foreslår at vedkommende kvinne burde gjengvoldtas av ti somaliere i en mørk bakgate.
Dette er ikke noe som skjer innimellom, Bjørn André Widwey, det skjer hver dag. Det skjer så ofte at mange kvinner ikke orker å uttale seg i media, eller må be avisa ikke tillate kommentarer under artikkelen.
Tror Widwey det bare er kvinner som kommer med disse karakteristikkene? Tror han er det er kvinner som kaller hverandre muslimhore eller surfitte? Hva har han å si om de mennene som oppfører seg slik? Er det mannegnål, eller har han en annen kategori?
(Det er egentlig utrolig at jeg må forklare en norsk journalist at det finnes menn som opptrer usaklig på nettet, men her er det åpenbart nødvendig med voksenopplæring)
Skal vi ta et par eksempler, skrevet av menn?
Fra en debatt på Facebook:
Haha jeg blir forbanna på feminister generelt jeg 😂 greit det å jobbe for kvinners rettigheter, men fy faen for en gjeng med hyklere! «Like stilling! Damer er verdt like mye, om ikke mer en menn! Vi skal ha de samme rettighetene!», men fy faen, hvis en mann slår en dame? Da skal du høre de skrike over hvor mye mere fysisk overlegen mannen er, å at man ikke skal slå damer 😁 nå er ikke jeg for å banke kvinnfolk, men skal det være likt så skal det jaggu faen være likt overalt 😂
Hva med denne, som ble lagt inn på Facebooksiden til Haddy N’je:
«Gratulerer har du klart å ligge deg til permanent oppholdstillatelse» Hvorfor kan du ikke ta med deg familien din å flytte tilbake til Afrika. Hvorfor kan du ikke vise såpas respekt, det er ikke krig der dere kommer fra. Din frekke motbydelige halvape. Kom deg ut av landet. Jævla Nigger.»
Eller denne, fra et kommentarfelt i en artikkel om Ane Stø:
Damer skal være feminine. sensuelle sexuelle og selvstendige. ikke stygg, brautende og lite tiltrekkende med hårete legger og veiviser til urskogen. skaff dere en barberhøvel og bli kvinne. og la oss mannfolk få nyte kald øl og porno…. og for guds skyld. skal damer gå i singlet PLEASE bruk Push up… hengemugger er ikke pent…. hold formene der de skal være….
Og SM filmer er og blir big business i den såkallt homseverdnen.
så dere rødstrømper, feminister osv. hvordan kan dere kalle dere feminister? Feminint betyr meg kjent tiltrekkningskraft av det sensuelle og sexuelle ved kvinnens kropp, sanser og natur… ikke hårete damekropper i flanellsskjorte.
Er dette saklig diskusjon, Widwey? Spiller skribentene på følelser, trekker de inn andres utseende? Og tror du disse sjarmtrollene er kvinner eller menn?
Har du tatt deg bryet med å lese noe systematisk om trakassering på nett? Hva med denne, om seksualisert trakassering av kvinner? Blant eksemplene er Sigrid Bonde Tusvik og bloggeren Sophie Elise etter at de hadde uttalt seg om flyktninger. Dagsavisen stengte for øvrig kommentarfeltet til denne artikkelen ”etter en lang rekke svært grove og hetsende kommentarer”. Er det noen som tror det var bare kvinner som hetset?
Mer om hetsen mot Tusvik her.
Jeg vil på ingen måte forsvare kvinner som hetser og trakasserer andre, og jeg er helt enig i at mye av diskusjonen om Flat Mage var stygg. Men at «kvinner ikke kan diskutere saklig … ”?
Kvinnelige drittsekker og mannlige menn
For å komme tilbake til likestilling og holdninger: det er fremdeles slik, i mange sammenhenger, at når kvinner gjør noe, så gjør de det som kvinner. Kvinnelige forfattere, kvinnelige debattanter, kvinnelige politikere, kvinnelige statsledere, kvinnelige skuespillere. Skal vi ikke snart bli ferdig med det der? Hvis ei kvinne gjør noe dumt, er det fordi hun er menneske, og mennesket er til tider en motbydelig art. Kvinner kan være snille, slemme, infernalske, hyggelige, bedritne, rause og kjipe, akkurat som menn. Noen kvinner er drittsekker. Men la dem for guds skyld være drittsekker, ikke kvinnelige drittsekker. Ellers må vi nok begynne, slik Tusvik og Tønne gjør, å kalle alle menn for mannlige debattanter, politikere og statsledere.
Er kvinner pysete når det kommer til stykket?
Widwey beklaget seg altså over at kvinner ikke stiller opp i debatter i studio:
En av kvinnene skrev som forklaring for sitt nei og fravær at hun prioriterte å være hjemme for å passe på ungene. En setning ingen forespurt mannlig debattant noen gang har eller kommer til å ytre.
Joda, det kan høres ut som denne kvinnen er litt puslete og defensiv … hvis man ikke kjenner fakta:
Hun som ”unnskyldte seg” med barnepass, har tvillinger på fire måneder, og en gutt på halvannet år. Jeg vet ikke om Widwey har barn, men jeg tror de fleste ville synes det er litt slitsomt å ha én fire måneders baby som skal ammes 5-6-7 ganger daglig. Denne dama har to firemåneders babyer, og en litt større som må gjetes over hele huset. Hun er ikke ”hjemme og passer barn”, hun har heldøgnsjobb. Og dette vet journalist Widwey.
Om en mann noen ganger kommer til å ytre en slik setning? Hvis en mann var hjemme med tre bleiebarn, og var oppe flere ganger om natta for å amme, tror jeg kanskje ikke han ville prioritert en TV-debatt om flate mager.
(Jeg tror faktisk han ville ringt 113 og forlangt husmorvikar og kriseteam nå. Men det er kanskje fordomsfullt av meg).
Videre sier Widwey:
Et par andre kvinner fra politikk og samfunn ringte aldri opp igjen etter å ha hørt meldingen på mobilsvar med forespørsel om å stille. Det er vi også vant til.
Han navngir ikke disse ”kvinnene fra politikk og samfunn”, men ingen av oss to som meldte oss i Facebookdiskusjonen ble ringt opp. Ifølge Siri Myge visste ikke Widwey hvordan han skulle få tak i meg. Huff ja, jeg skjønner at det ikke kan være lett. Jeg er den eneste i Norge som heter Pernille Nylehn, og jeg står oppført i katalogen. Jeg er på Facebook, og deltok i samme tråd som Widwey (og en annen journalist) selv deltok i. Jeg trodde journalister var ganske flinke til å få tak i folk? Jeg ville klart å få tak i meg.
Tone Haugen, den andre som meldte seg, ble heller ikke kontaktet. Hun står også i katalogen og er på Facebook.
Jeg er ikke fornærma for at jeg ikke fikk komme på TV (og det hadde vært litt vanskelig å komme fra jobben på så kort varsel, men det er kanskje også en dårlig unnskyldning?). Jeg er bare mildt undrende over at han påstår at kvinner ikke vil stille når han fikk opptil flere frivillige servert på sølvfat.
Jeg synes det er deprimerende at en journalist opptrer så uredelig, og ikke har høyere refleksjonsnivå enn det han viser her. Riktignok er TV Haugaland og H-nytt lokale medier, men store nok til at man må forvente et visst nivå.
Jeg har for øvrig skrevet noe av dette på H-nytts Facebookside, under artikkelen «Kvinner som hater kvinner». Og har i skrivende stund – søndag 25. september – fått null kommentarer fra verken Widwey eller andre i redaksjonen. De har kanskje tatt ei ganske lang helg uten nett? Eller liker de ikke motbør? Jeg lover å komme tilbake med oppdatering hvis jeg får svar.
Her er tre aper til slutt. Leserne kan fundere over om de er kvinnelige eller mannlige. Eller bare helt vanlige apekatter.
Jeg har også skrevet et leserinnlegg i Haugesunds avis som svar til Lene Tønnessen.
(Neste blogg får også et feministisk tilsnitt: Den handler om ”førstedamer” som vil bli politikere. Tenk det, er det ikke nok å kle seg pent og smile sammen med presidentmannen sin?)
Pernille Nylehns blog 