Fastlegeordningen, gullgruve for sleipe leger, eller kanskje noe helt annet?

at-the-doctors-office-actual-image-1317243428Fastlegeordningen – FLO blant venner – er 15 år i år. Det kan man si mye om, blant annet at det er en av de mest vellykkede
helsereformene vi har hatt (det er mulig det sier mest om de andre reformene), og at den er meget kostnadseffektiv. Den årlige kostnaden for FLO tilsvarer omtrent den årlige økningen i sykehusbudsjettene. Den har gitt alle innbyggere i Norge rett til en fast primærlege, noe som beredte grunnen for bedre kontinuitet, og samhandling med en rekke andre aktører.

Det er imidlertid ikke alt som er like bra. Det er for få fastleger, noe som er negativt for pasientenes del – i en del kommuner er det bare en eller to fastleger med ledige plasser. Og det er negativt for legene: Det er hele tida nye oppgaver som skal løses av fastlegene, og mange føler arbeidsbyrden vokser dem over hodet.

Men når avisene, særlig tabloidene, skriver om fastlegeordningen, er det to ting som står i hodet på dem: det ene er at fastlegene visstnok får enorme summer fra staten før de har sett en eneste pasient. Det andre er at de har tusenvis av pasienter på listene sine, og kjøper og selger dem seg imellom.

Men hva er egentlig sannheten? La oss først ta en kikk på hvordan dette systemet fungerer.

Hva er en fastlegeavtale?

Når du får en fastlegehjemmel, inngår du en avtale med kommunen om å tilby primærlegetjenester til et visst antall innbyggere i kommunen. Du setter et maksantall, for eksempel 1200. Du har ingen garanti for at du faktisk får 1200 innbyggere på lista. Hvis du har et utenlandsk navn, må du dessverre regne med at det blir atskillig lavere. Og hvis du oppfører deg som en drittsekk, kan det godt være folk finner en annen lege.

Det er nemlig innbyggerne som bestemmer hvilken lege de vil ha. Fastlegeordningen gir innbyggerne rettigheter, både til å ha en fast lege og til å få legetjenester til en rimelig pris.

Du avtaler altså med kommunen at du skal drive en legepraksis, hvilke åpningstider du skal ha, og hvem du skal bruke som vikar ved kortvarig fravær (vanligvis en kollega på samme kontor). Du forplikter deg også til å jobbe minst en dag i uka med kommunale helsetjenester, som helsestasjon, sykehjem, forebyggende helsearbeid etc. I tillegg er du forpliktet til å ta legevakter. Hyppigheten varierer fra kommune til kommune. Noen steder kan det være et par ganger i måneden. I veldig små kommuner kan det være hver 3.-5. dag. Dette kommer på toppen av fastlegejobben.fastlege

De fleste fastleger er selvstendig næringsdrivende, og driver altså et legekontor, enten alene eller sammen med andre fastleger. Da må man ha lokaler, medisinsk utstyr, datautstyr, sentralbord, laboratorium, inventar til kontorer og venterom …  dette høres kanskje selvfølgelig ut, men jeg nevner det fordi ikke alle tenker over at et fastlegekontor er en bedrift, ikke et enmannsforetak hvor legen er utstyrt med skrivebord, reseptblokk og stetoskop.

I tillegg til fastlegene, er det fast ansatt hjelpepersonell – helsesekretærer, bioingeniører eller sykepleiere – på kontoret. De  betjener sentralbordet, resepsjonen og laboratoriet, og assisterer legene ved ulike prosedyrer. Typisk har man ett årsverk per lege, altså vil et kontor med fire fastleger ha ca. fire hjelpepersonellårsverk. Disse uunnværlige menneskene skal ha lønn (også en selvfølge, men ikke alle tenker på det heller), og det er selvfølgelig legene som betaler den lønna.

I tillegg har man renholdere, kanskje vaktmestertjeneste og regnskapstjeneste, og IT-support. På et fastlegekontor med fire leger vil det altså jobbe 8-9 personer i hel- eller deltidsstilling, med flere andre personer tilknyttet.

De som har drevet noen form for bedrift, vil forstå at dette koster penger å drive. Hjelpepersonellet skal ha lønn, rundt regnet 400,000 hver. I tillegg kommer arbeidsgiveravgift, pensjonskostnader, evt. sykepenger og sosiale utgifter. Fire hjelpepersonell koster altså minst to milloner i året. Og så kommer alle andre utgifter med husleie, avdrag på lån, strøm, forsikring … jeg skal ikke kjede leseren med for mange detaljer, men de fire legene må bidra med ca. 70,000 kroner per måned hver. Skal jeg gjenta det? Det koster hver fastlege 70,000 kroner i måneden å ha praksisen. Det blir 840,000 i året per hode. Og kostnaden løper selvfølgelig også i ferien, når man er på kurs (noe man er pålagt for å beholde spesialiststatusen) eller når man blir syk.

Hvordan finansieres praksisen?

Fastlegeordningen er dels offentlig finansiert. Det er fordi samfunnet ønsker at innbyggerne skal få gode og rimelige helsetjenester. Hvis noen har vært hos tannlegen, eller hos et helprivat legesenter, vet man at hundrelappene flyr så snart man er innenfor døra. Hos fastlegen betaler du 150-200 kroner* for en vanlig legetime på 20 minutter. Og du får ingen tilleggstakst hvis timen tar mer enn 20 minutter. Prisene hos fastlegen er regulert, slik at du betaler det samme hvor du er i landet. Hvis du går på legevakten kveld eller helg, betaler du 257 kroner. Prøv å få en tannlegetime en fredagskveld for 257 kroner? Eller en elektriker?
(*Har du frikort eller er under 18, betaler du kroner 0, uansett tid på døgnet).

Hvis du går til Volvat på Majorstuen, betaler du for en 30 minutters legetime – hold på hatten! – 1380 kroner. Hvis du bor i Fredrikstad slipper du unna med 945 kroner. Hvis konsultasjonen på Majorstuen er kort, dvs 15 minutter, koster den «bare» 995 kroner. Hvis du er medlem i Volvat får du 20% rabatt.

Både hos fastlegen og hos private kan det koste ekstra for tilleggsundersøkelser. Hos fastlegen er det regulert, private kan ta hva de vil.

Hvorfor er det så enorm prisforskjell? Fordi Volvat, og andre helprivate praksiser, må dekke inn alle sine utgifter med betaling fra pasientene. Fastlegen har derimot et driftstilskudd, og pasientene får refusjon fra HELFO, slik at prisene blir overkommelige. Vi har altså et solidarisk helsevesen, hvor man skal få helsehjelp uavhengig av personlig økonomi.

(Hvis man blir innlagt på sykehus i Norge, betaler man ingenting. Det er fordi sykehusene er offentlig finansiert. Blir man innlagt på sykehus i USA, kan det koste 50,000 kroner per døgn)

Anne Kjersti Befring, jurist i legeforeningen, har også en god redegjørelse om tilskuddsordningene her.

Hvor kommer så disse pengene fra? 

Fastlegene har altså driftsstøtte, så pasientene skal slippe å betale tusenvis av kroner for å treffe en lege.  Denne støtten fordeler seg slik:

  1. Driftstilskudd, beregnet etter hvor mange mennesker hun til enhver tid har på lista.
  2. Egenandeler fra pasienter
  3. Refusjon fra HELFO (helseøkonomiforvaltningen).

Driftstilskudd er ikke noe nytt, det har allmennleger med kommunal avtale hatt siden 1984. Da FLO kom i 2001 forandret man på måten det beregnes på. Tilskuddet (ofte kalt procapitatilskuddet) er for øyeblikket på 442 kroner per person per år. En gjennomsnittlig fastlege har 1130 innbyggere på lista. Da får hun 1200 x 442kr = 500,000 kroner årlig. Tilskuddet utbetales månedlig, etter hvor mange personer man for øyeblikket har på lista. Hvis fastlegen er blant de ytterst få som har 2500 personer på lista, får hun et årlig tilskudd på 1,105000.

doctor-w-money-1 Og det er dette tilskuddet tabloidene elsker å slå opp med krigstyper: Fastlegene tjener over en million kroner  i året, før de har sett en eneste pasient!

Finn fire feil:

  1. De aller færreste fastleger  har så mange på lista. Det er faktisk bare 7 – sier og skriver sju – fastleger som har 2500, og kanskje 50 som har mer enn 2000. For å få en million i tilskudd må man ha 2260 pasienter på lista. Det er det for øyeblikket 24 fastleger i Norges land som har.
    Det er totalt 4600 fastleger i Norge. Hvorfor er tabloidene bare interessert i den halve prosenten som får mer enn en million i tilskudd, og ikke de tusenvis som får atskillig mindre? (Gjennomsnittslista er som sagt 1130)
  2. Driftstilskudd er ikke lønn. Som jeg forklarte ovenfor, har en vanlig fastlege opp mot 900,000 i årlige utgifter på praksisen sin. Og når en vanlig fastlege har tilskudd på rundt 500,000, har hun aldeles ikke en million i lomma før hun begynner å jobbe, hun har minus 400,000. Hun må altså tjene 400,000 før hun har ei krone til seg selv. Hvis man skal føre det tabloide resonnementet, kunne man like godt si at helsesekretærene tjener 400,000 før de har løftet en finger. Men det gjør man selvfølgelig ikke. Alle fast ansatte skal ha fast lønn. Bortsett fra legen da, som bare har en fast avtale og ingen garanti for hvor mye hun tjener.
  3. Formuleringen «tjener en million i året før de har sett en pasient» er tullete i seg selv. Tilskuddet er til for å drive en praksis for å være i stand til å behandle pasienter uten å flå dem. Og hvis noen tror man kan ha 2500 innbyggere på lista og slippe å jobbe siden man får 1,100000 i tilskudd, vet de ikke så veldig mye om hva som skjer på et legekontor. En fastlege med en liste på 2500 jobber som bare juling, ikke bare i kontortida men ofte langt utover ettermiddagen og kvelden. Gjennomsnittlig arbeidstid for en fastlege er 46 timer i uka. Vakt kommer i tillegg.
  4. Ingen får en million i året før de har sett en pasient. Tilskuddet betales ut per måned, og hvis mange har meldt seg av lista, får man mindre enn forrige måned. Man kan tenke seg pasientflukt fordi man har oppført seg som en drittsekk, eller har gjort en grov feil. Hvis f eks 100 stk har meldt seg av lista i løpet av en måned, reduseres tilskuddet tilsvarende. Dette er ikke teoretisk: Til sammen bytter 700,000 nordmenn fastlege årlig. En del bytter pga. flytting, at legen slutter, reduserer lista si etc. men 300,000 av byttene er fordi innbyggeren ønsker en ny lege. Det er bra! FLO sikrer valgfrihet for befolkningen. Men det betyr også at legen ikke kan lene seg tilbake og føle seg trygg på at hun vil beholde pasientene og tilskuddet.

Man har altså verken fast tilskudd eller fast lønn. Man har derimot faste utgifter, som ikke blir mindre selv om man har færre på lista. Og utgiftene løper når man har ferie, kurs, blir syk eller gravid. Sykepengene er som for andre næringsdrivende: De første 16 dagene må man dekke selv. Så får man 67% av det man tjente i fjor, men ikke over 6G. Og NAV bryr seg ikke om at utgiftene løper, de utbetaler kun 67% av nettoinntekten.

Avisene vet selvfølgelig alt dette.

Jeg snakka faktisk med journalisten som skrev artikkelen i Nettavisen. Han virket litt overraska over hvor få som hadde 2500 på lista, og at alle fastleger hadde så høye månedlige utgifter. Jeg trodde i min endeløse naivitet at han dermed ville skrive en artikkel om de vanlige fastlegesliterne med 1200 på lista og et tilskudd som knapt dekket halvparten av utgiftene. Men neida. Han valgte å skrive om de sju fastlegene i Norge som har fulle lister. Og i alle de andre Nettavisartiklene om FLO ligger det 2-3 lenker til den artikkelen. Bare så ingen skal være i tvil om hva som er Nettavisens hovedbudskap, nemlig at fastlegene har sugerøret langt ned i statskassa.

Her er realiteten: Driftstilskuddet gir myndighetene større forutsigbarhet og bedre kostnadskontroll, mens legen i mindre grad kan øke sin inntekt ved høyere aktivitet. Slik sparer Staten penger, mens den økonomiske risikoen i virksomheten øker for legen. Det skjønner en hver økonom.

Jeg kunne tenke meg å høre fra journalisten, og redaktøren hans som skriver flammende innlegg om de griske fastlegene: Hvis dere mener driftstilskuddet er så  lukrativt, og at Staten nærmest kaster penger etter fastlegene, hvorfor er det så få som har lange lister? Faktisk går listelengdene jevnt nedover. Kan det være at legene ikke er så griske som dere insinuerer? Eller at arbeidsbelastningen er så høy at de ikke orker å ha lange lister, selv om de da tjener mindre? Hva med å skrive om det positive, at listelengden synker, slik at legene får bedre tid til pasientene sine? Ikke det nei.

tired-doc

Men nå er jeg visst litt urettferdig. Faktisk har de skrevet om en fastlege som ble så frustrert at hun sluttet etter to år. Problemet var bl.a. de høye månedlige utgiftene, som gjorde at hun måtte jobbe i et høyere tempo enn det hun mente var forsvarlig. Hun er altså et eksempel på nettopp en av dem som ikke håver inn penger, og slites mellom hensynet til kvalitet og inntjening. Skriver Stavrum flammende ledere om henne og hennes mange likesinnede? Nei. Artikkelen har den noe uklare overskriften «Jeg følte meg presset til å ha flere pasienter». Og selv om den beskriver vanskelige arbeidsforhold og høyt press, er artikkelen pepret med lenker til artiklene om at «fastleger tjener en million før de begynner å jobbe», og «disse fastlegene har lengst pasientliste»

Nettavisen (og mange andre aviser) burde kanskje se at de møter seg selv i døra når de på den ene sida sier at fastlegene håver inn penger, og på den andre sida forteller at fastleger føler de må fokusere for mye på inntjening fordi de har så høye driftsutgifter, og at det er vanskelig å rekruttere til bypraksiser pga. de høye kostnadene.

Faktisk skriver de også en artikkel om at systemet snart bryter sammen, ikke på grunn av kostnadene for staten, men fordi arbeidsbyrden er for stor. Men også den artikkelen er pepret med lenken til artikkelen om at fastlegene tjener en millon før de ser en pasient. Nettavisen må være utrolig fornøyd med den formuleringen. De har kanskje ikke oppdaga at den har blitt gjentatt til det kjedsommelige de siste femten åra, uten at den har blitt sannere av den grunn.

«Dette tjener fastlegen på deg»

En annen artikkel i Nettavisen har som overskrift «Dette tjener fastlegen på deg». Den gir en for så vidt grei innføring i inntektssystemet, men vinklingen synes å være at leger karrer til seg det de kan, både fra kommunen, staten og pasientene. Det at det man må betale ekstra for blodprøver, og at staten dekker deler av prisen, betegnes som «ekstrakostnad for deg og staten«.
Hvorfor koster det ekstra? Når man tar blodprøver på et legekontor, må man ha trent personell til å ta prøvene, og mye kostbart utstyr og forbruksmateriell for å analysere dem eller klargjøre dem for sending. De må sentrifugeres, analyseres, pakkes og sendes. Mener Nettavisen at dette skal være gratis? Hvis Stavrum får en elektriker på besøk, og vedkommende bruker utstyr og deler, nekter han å betale for det fordi han synes det bør være inkludert i timeprisen? (og tror han for øvrig timetaksten på 800, 900, 1000 kroner går rett i lomma på elektrikeren? Neppe). Men når legen tar penger for utstyr og analysemateriale, da blir det en ublu ekstrakostnad?

I samme artikkel finner man et snedig regnestykke. Journalisten har tatt utgangspunkt i at procapitatilskuddet utgjør 30% av bruttoinntekten i en legepraksis, og egenandeler og refusjon 70%. En vanlig fastlege (altså med knappe 1200 pasienter) har brutto næringsinntekt på ca, 1,7 millioner (altså før driftsutgifter, skatt, trygdeavgift etc etc). Så har journalisten tatt fram kalkulatoren og ganget og delt og to i mente, og funnet ut at da må jo en lege med 2500 pasienter ha 3,7 millioner i brutto næringsinntekt! Han går med andre ord ut fra at legen med 2500 jobber mer enn dobbelt så mye som en med 1200. Joda, hvis den legen har 36 timer i døgnet sitt kan det kanskje stemme, men det har han altså ikke.

Med mindre Jørgen Berge kan vise meg en lege som tar inn 2,7 milloner på egenandeler og refusjoner, vil jeg si følgende: Jørgen, du juger. Du juger så det renner av deg.

Videre: Procapitatilskuddet framstilles som noe legen får for å ha deg på lista, selv om du ikke har vært hos ham. Redaktør Stavrum går litt lenger, han har regnet ut hvor mye en lege kan «tjene» på å ha en innbygger hele livet:

«Skaffer du deg en pasient som nyfødt, og beholder vedkommende til han dør som 80-åring, er livsløpspasienten verdt over 35.000 kroner. Alt på det offentliges regning.»

Rent bortsett fra at det er få fastleger som praktiserer i 80 år, er det en formulering som er feil på alle punkter. Ingen «skaffer seg en pasient», som om man går inn på fødestua for å rekruttere nye kunder. Det er pasienten eller foreldrene som velger lege. Og hvis man først skal regne livsløp: At det offentlige betaler 35,000 kroner for at en innbygger skal ha tilgang på primærlege hele livet, må sies å være en ganske rimelig forsikring. Blir man innlagt på sykehus, holder 35,000 kanskje til 3-4 dagers opphold. Sykehusene koster det offentlige 130 milliarder i året, og store deler av de overføringene er stykkpris. Altså, hvis sykehuset skaffer seg en pasient og har ham liggende en uke, får de 100,000 kroner for det. Jeg kan ikke huske at noen redaktør har gått opp i fistel over de griske sykehusene, med en haug med ansatte som tjener mange hundre tusen før de har sett en eneste pasient?

Det kan virke som Nettavisen synes det er umoralsk at fastlegene i det hele tatt tjener penger. Litt underlig, for Nettavisen er vanligvis ganske vennligsinnet overfor næringslivet. Men privatpraktiserende leger med kommunal avtale er visst noe svineri.
Som jeg forklarte tidligere i artikkelen, har vi et solidariusk helsevesen i Norge. Derfor arbeider både fastleger, spesialister med driftsavtale, og sykehus, innenfor en lukket økonomisk ramme, slik at kostnaden skal være overkommelig for alle, inklusive staten. Synes Nettavisen virkelig det er så forferdelig? Vil de heller at alle skal gå på Volvat og betale tusen kroner for en halvtime med legen? Eller er vi så bortskjemte med billige helsetjenester i dette landet at vi tror det ikke koster noe å drive dem?

Nettavisen fremstiller FLO som et pengesluk for det offentlige. Sannheten er at FLO er en meget kostnadseffektiv ordning, som koster samfunnet omtrent det samme per år (drøye 6 milliarder) som den årlige økningen i sykehusbudsjettene. Og sykehusene er 100% offentlig drevet, altså en enorm kostnad for staten.

Men bevares, redaktør Stavrum og journalist Jørgen Berge må bare melde seg ut av FLO, så de slipper at staten drysser hele 442 kroner over fastlegens hode på deres vegne. Så kan de melde seg inn i Volvat, det koster 1800 kroner året. Da betaler man bare 1100 kroner for en legetime. NB husk at det blir ekstrakostnad hvis dere vil ha en blodprøve eller et EKG.

Er alt såre vel med Fastlegeordningen? 

Selvfølgelig er det mye man kan kritisere FLO for.

  1. Arbeidsbyrden er for storDet burde vært flere fastleger. Da samhandlingsreformen ble innført (en ikke like vellykket reform, og jeg tror de færreste kan forklare hva den egentlig går ut på …) lovet Bjarne Håkon Hanssen at det med tida skulle komme 2000 nye fastleger i landet. Det var ingenting å si på ambisjonene, men ingen vet riktig hvor de fastlegene er. Antallet fastleger har riktignok holdt tritt med økningen i antall innbyggere, men ikke med de økte oppgavene som lesses på dem.
  2. I noen kommuner er det for få åpne lister, slik at innbyggerne ikke har et reelt valg. Det henger igjen sammen med at det er for få fastleger.
  3. En del fastleger har for lang ventetid. Og nei, det er ikke nødvendigvis slik at de med lange lister har lengre ventetid enn de med korte. Ventetiden har dels med arbeidsbyrden å gjøre, dels med fastlegens arbeidsmåte, og dels med hvordan legepraksisen er organisert.
  4. Når arbeidsbyrden er stor, blir det vanskelig for leger som har mye på hjemmebane å få endene – og døgnets timer – til å gå ihop. Satt på spissen må en fastlege være superfrisk, alltid opplagt for en dag med 20-30 pasienter og et utall telefoner, og helst være ferdig med småbarnsperioden. Det er lett å se at den ordningen ikke passer så godt for f eks unge kvinner.
  5. Inntektssystemet burde være noe annerledes. En lege med 2000 pasienter på lista får dobbelt så mye tilskudd som en med 1000, men det koster ham neppe dobbelt så mye å drive praksisen. Hva som er den ideelle ordningen har vi diskutert de siste 15 årene, og ikke kommet fram til noe godt svar. Men siden listelengden stadig går nedover, skjer det likevel en utjevning, så dette er kanskje ikke det største problemet.
  6. Det burde være mulig for flere å få fastlønn, slik at man har en trygg inntekt og vanlige rettigheter ved sykdom, svangerskap og utdanningspermisjoner, og slipper å kjøpe seg inn i en praksis for å få fast jobb.

Lista kan gjøres lengre, men alt i alt er altså FLO en meget vellykket reform, og de aller fleste innbyggerne er fornøyd med den, i motsetning til hvordan tabloidene ynder å fremstille det.

Og, kjære Nettavisen, Dagens Næringsliv, Dagbladet og alle de andre avisene: det største problemet med FLO er ikke at fastlegene får et driftstilskudd som dekker deler av driftsutgiftene. Det driftstilskuddet er ikke til for å gjøre legene til millionærer, men sikrer at pasientene ikke trenger å betale mer enn 150-200 kroner for å treffe en høyt utdannet og dedikert lege. På kveldstid koster det 250 kroner. Prøv å få en elektriker til å rykke ut en lørdagsnatt for 250 kroner.

Og kanskje dere burde feie for egen dør: Avisene får hundrevis av millioner i statsstøtte før de har trykket en eneste avis.  Og journalistene får sin faste lønn før de har skrevet et eneste ord.

Neste bloggpost skal kanskje handle om temaet «fastleger kjøper og selger pasienter».

Stikkord:

17 Responses to “Fastlegeordningen, gullgruve for sleipe leger, eller kanskje noe helt annet?”

  1. Her hadde den forhenværende fastlegen fått vann på mølla, gitt. Og det var jaggu på sin plass.

    Som du grundig viser her, Pernille, så er ikke FLO no’ særlig god melkeku for legene. Ordningen er kjekk for oss pasienter. Og ser ut til å være svært kosteffektiv for staten. Men for legene? I alle fall ikke noe melkeku! Hvis dette er «sugerør ned i statskassa», så er det sugerøret potte tett.

    Kjell Ingvaldsen

  2. Tiltredes! Min mann fastlegen er aldri syk, det er for dyrt. Han kan heller aldri være hjemme med syke barn, for dyrt. Han skal være glad kona er offentlig ansatt lærer. Stadig etterslep på papirarbeid, NAV erklæringer og prøvesvar, løsning: lørdagen og søndagen går i det. I grunnen overrasket over at noen blir fastleger i det hele tatt.

    • Det er da også mange som ikke orker mer. Jeg er en av dem. Jeg elsket jobben, men den spiste meg levende. Nå jobber jeg på sykehus, har fast lønn, ingen administrasjon eller regnskap, og kan levere fra meg stafettpinnen når jeg går for dagen.

  3. Lederen i Sykepleieren den 19.05.2015 av redaktør Barth Tholens sier vel det meste…..! Hva skal fastlegene med fjenner når de har slike venner? Illustrasjonen i den lederen er «morsom» men sier vel mer enn 1000 ord. Efter å ha googlet Tholens måtte jeg nåe overrasket konstatere at manden ikke er sykepleier, men faktisk har en type journalistutdannelse.

  4. Svært godt skrevet. Legeyrke er ikke noe gullgruve. Det gjelder uavhengig av om man sitter på et fastlegekontor eller om man er ansatt på et sykehus. 60 timers uker +++ har man begge steder. Personlig synes jeg dog det er MYE bedre å være begravet i arbeid på et allmennlegekontor enn å være ansatt som LIS på medisinsk avd… Men jeg burde muligens forsøke meg på en annen avdeling? Uansett kommer jeg aldri igjen til å anbefale noen å bli lege. Selv om faget er helt fantastisk spennende og interessant gjør det noe med deg når du får oppleve at nære kollegaer begår selvmord og andre kollegaer er fullstendig utbrent lenge før pensjonsalder. Jeg synes heller ikke det er veldig festlig når tidligere straffedømte skal knekke nakken på deg når du nekter de A og B-preparater som de misbruker. Det er heller ikke gøy når media sprer om seg med åpenbare løgner (personlig mener jeg journalisten bør straffeforfølges for slikt). På toppen av det hele kommer konflikten med arbeidsgiverforeningen spekter. Jeg vet at på et år hadde jeg mellom 200 og 210 ubetalte arbeidstimer ved Drammen sykehus og jeg vet at mine lege-kollegaer på samme nivå hadde tilsvarende. Så prøver spekter å fremstille det som om dette handler om lønn og ikke avtale om arbeidstid. Skal ærlig innrømme at det provoserer meg så mye at jeg blir helt kvalm og jeg kjenner det klør i knyttneven. Heldigvis har jeg god trening med å håndtere egne emosjoner. Kanskje er det dette som er legenes store problem? Vi skal være så nøkterne og saklige i fremstillingen at det ikke er noen som forstår alvoret? Jeg synes det du skriver er en svært god gjengivelse av situasjonen på norske allmennlegekontor og jeg setter stor pris på alle som bidrar slik du gjør til å realitetsorientere befolkningen. Takk!

  5. Godt skrevet. Tusen takk.
    I tillegg har vi fastleger risiko for å gjøre feil som vi må leve med og ta konsekvensene av.
    Selv om vi gjør vårt beste.

  6. Det er vel nettopp denne form for journalistikk som gjør at 0,5 % av landskapet blir hele kartet og sannheten.
    Det er jo det tabloide hersker regime som gjør at vi kan få presidenter som Donald.
    Med lang fartstid i faget mener jeg at fastlegeordningen er en av de mest suksessrike offentlig private samarbeid i norsk nåtid.(OPS)
    Høy grad av pasient tilfredshet.
    God kvalitet vurdert i forhold til sammenlignbare land.
    Ordningen medfører en solid statlig pris og kvalitets styring på tjenesten som kan videreutvikles i samhandling mellom partene etter ta og gi prinsippet.
    Det legges solide føringer i kontinuerlig videreutdanning av fastlegen som belønnes med noe høyere satser for spesialisten i allmennmedisin.
    Utviklingen går hele veien i en god retning av kvalitetssikring av legetjenestene gjennom bl.a. prosedyre krav.
    Den betaling en fastlege får eksempelvis for å gjøre en undersøkelse av nedre del av tarmen(rectoscopi) er ca 1/10 part av hva totalkostnaden er i en helprivat ordning for nøyaktig samme undersøkelse.
    Salg av legepraksis er nok fortsatt et umodent område. Goodwill er verdien av imaterielle forhold ved salg av en virksomhet. Å opparbeide en veldreven legepraksis er en økonomisk høyrisikosport som skremmer bort mange leger fra å kunne spille på alle instrumentene i det allmennmedisinske orkesteret til heller å spille et instrument på et sykehus.
    Det er ikke som journalisten skriver, pasientene man selger.Det er denne verdien av livsverket for mange leger som ligger i senterfunksjonen. Brand heter det vel også. Min veldrevne praksis (egen vurdering da!)over 30 år med ca 1500 pasienter ble solgt for en verdi etter skatt som var nok til å betale 2 håndverkere for en 3 ukers jobb inklusive noe maling og sparkel da.
    Problemet er mye mer å utvikle en smidig ordning som gjør at vi kan få flinke leger inn i allmennmedisinfaget uten at de må være investorer med høy risikovillighet og spesialister på drift, data personalhåntering, innkjøp osv osv i en hverdag som krever deg min 10 timer direkte til pasienten. Det blir relativt lite igjen av uka etter det. Dette er 24/7/365
    Ordningen gir også rom for ekstremt lange lister som klart bør kunne diskuteres ut fra en rekke forhold.
    Jeg syns hele diskusjonen vedrørende fastlegeordning har fått en feil og smal vinkling og journalisten bør se sitt ansvar i forhold til å skape en konstruktiv debatt rundt en tjeneste med stort ansvar som er i utvikling og har store spesifikke utfordringer,svakheter og styrker.
    Se på hele kartet!

    Ole Bernt Lenning

    • Takk for innlegg!
      Du vet vel at tabloide journalister jobber etter to hovedprinsipper:

      1. Sjekk aldri en god historie. (hvis man sjekker sannhetsgehalten i en historie, risikerer man at den ikke var så god, dvs tabloidvennlig, som man trodde).

      2. Hvis du likevel sjekker en god historie, og den ikke passer med den overskriften du ville ha, se bort fra fakta og skriv den artikkelen du på forhånd hadde tenkt å skrive.

  7. Takk, Pernille Nylehn, for den mest saklige og informative oppklaring som har vært skrevet om fastlegeordningen!

  8. Fantastisk artikkel fra en journalist med godt innsyn i ordningen. Jeg jobber selv som allmennlege og fant artikkelen i nettavisen svært overfladisk og totalt patetisk vinklet. Takker på vegne og meg selv og mine kollegaer

    • Takk for det! Jeg er nok ikke journalist, i høyden hobbyjournalist, men jeg er tidligere fastlege. 🙂

Trackbacks

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: