Lørdag 17/11 var det demonstrasjoner i over tredve norske byer, deriblant Haugesund. Her er appellen jeg holdt.
Kjære venner!
Jeg har tatt på meg pussyhatten i dag. Jeg strikket den etter de store demonstasjonene mot Trump i 2017, men jeg trodde ikke jeg skulle måtte bruke den i en demonstrasjon mot en norsk statsminister. Og i hvert fall ikke en kvinnelig norsk statsminister. Men nå er det alvor. Forslaget om å fjerne abortlovens 2c er det alvorligste anslaget mot abortloven siden den ble vedtatt for 40 år siden.
Her er mitt budskap til statsminister Erna Solberg.
Ingen liker abort.
Ingen har lyst til å ta abort.
En gang i uka har vi abortpoliklinikk på sykehuset. Ingen kommer svinsende inn dit og sier med et smil: ”Jeg kunne tenke meg en abort, skal vi si torsdag klokka 11?”.
De kommer med tungt hjerte, de kommer med tvil og sorg. Og de kommer ofte med skam. Ja, kvinner føler skam over å ta abort, selv etter 40 år med abortloven. Selv om det er et av de få inngrepene man har lovfestet rett til å få.
Nå vil statsministeren, Olaug Bollestad, Bent Høie og Kjell Ingolf Ropstad at vi skal skjemmes enda litt mer. Og denne gangen er det de aller mest sårbare som skal skjemmes. De som virkelig ikke har lyst på abort.
Det er de kvinnene som har ønsket seg barn, som kommer glade inn til ultralyd og gleder seg til å se det lille frøet sitt … og så booom! raser verden sammen.
De har nemlig fått beskjed om at de har et sykt barn i magen. Det kan ha alvorlig hjertefeil, svært ryggmargsbrokk eller vannhode, organer som ikke har utviklet seg, det kan mangle hjerne. Eller det kan ha kromosomfeil, som det finnes mange typer av, og som kan føre til mange alvorlige sykdommer.
Disse kvinnene står i en nesten umulig situasjon. De har ønsket seg barn. De gleder seg, kjenner magen vokser. Og så må de velge mellom å avbryte et ønsket svangerskap, eller å få et barn som kanskje må gjennom flere operasjoner, lange sykehusopphold, oppleve smerte og lidelse, kanskje et liv på institusjon. Eller som vil dø i mors liv, under fødselen, eller rett etter fødselen.
Det er et umulig regnestykke. Svaret er galt uansett. Men de må velge det svaret som er minst feil, det minste ondet.
Disse kvinnene har kanskje flere barn hjemme, som også trenger omsorg og oppmerksomhet. De har kanskje allerede et eller flere syke barn hjemme.
Hvor mye kan en famillie klare? Hvor mye kan man utsette et lite barn for? Det er det som er spørsmålet, ikke om man skal sortere bort et foster fordi det ikke er bra nok. Og det er bare mor og far som kan vite hva de kan klare. Det kan ikke vedtas i Stortinget.
Noen av kvinnene som får en slik beskjed velger å fullføre svangerskapet. Da skal de møte respekt og støtte og hjelp. Det får de vanligvis ikke. De må slite og streve for å et minimum av den støtte og hjelp de har krav på fra hjelpeapparatet.
Noen velger å avbryte. De trenger like mye støtte og respekt, for de har nettopp tatt en av de vanskeligste beslutningene i livet sitt.
Men så kommer politikerne. Jaså, du vil sortere bort barnet ditt, du onde kvinne? Du vil fjerne det bare fordi det ikke er perfekt? Du diskriminerer mennesker som er annerledes? Hva tror du de søte barna med Downs syndrom og ryggmarksbrokk sier nå, når du dreper en av dem?
Dette er altså nestekjærlighet: Tråkke på foreldre i sin aller mest sårbare øyeblikk. Anklage dem for intoleranse og egoisme. Anklage dem for mord.
Solberg og co. vil fjerne paragraf 2c, for den er visstnok diskriminerende. De kaller den for downsparagrafen og sorteringsparagrafen. Og de skyver mennesker med funksjonshemninger foran seg og spør dem ”synes du slike som deg bør fjernes?”. De har faktisk fått folk til å tro at det fins en egen paragraf hvor det står at fostre med Downs skal fjernes. Snakk om krenkelse!
Men det finnes ingen downsparagraf eller sorteringsparagraf. I abortlovens paragraf 2c står følgende:
Man kan få innvilget abort etter uke 12 hvis det er ”stor fare for at barnet kan få alvorlig sykdom”. Verken mer eller mindre.
Er det krenkende å si at noen kan utvikle alvorlig sykdom? Jeg gjør det daglig: «Du kan bli alvorlig syk».
Er det krenkende? Blir det bedre om jeg sier ”du har en egenskap som gjør at du kan bli litt annerledes?”
Det er politikerne som krenker. De er så redde for å krenke en viss gruppe – vi vet alle hvilken – at de heller krenker fortvilte kvinner. Krenker dem grovt. Og bagatelliserer den lidelse de og barnet deres vil oppleve. For å være litt bibelsk: Man skal føde sine barn i smerte, og den smerten må du og barnet ditt leve med resten av livet.
Hør her, folkens: Fostrene vi snakker om er alvorlig syke, eller kan bli alvorlig syke. Kvinner tar ikke abort i uke 17 på grunn av feil øyenfarge, utstående ører, leppespalte eller klumpfot.
Tror Solberg og Ropstad virkelig så dårlig om oss?
Disse kvinnene tar abort fordi fosteret deres er sykt, og de har vurdert at de ikke kan gi det god nok omsorg, og at det barnet vil få det vondt.
Vi har hørt mange historier om foreldre til syke barn den siste tida. Som sliter. Måneder på sykehus, barn som må ha gjentatte operasjoner og smertefulle inngrep. Foreldre som knapt har sovet en hel natt på ti år. Som ikke får nok støtte, som må kjempe hver millimeter av veien. Men som elsker barna sine over alt i verden.
Noen sier at hvis neste barn har samme sykdom vil de be om abort. Fordi de ikke vil klare to så syke barn. Men ifølge politikerne vil de sortere.
Og politikerne bagatelliserer sykdommene deres. ”Barnet har da bare en kromosomfeil, bare ryggmargsbrokk.”
Vet ikke politikerne hva sykdom er? Vet de ikke at kromosomfeil gir stor risiko for hjertefeil, epilepsi, leukemi, autisme, alvorlig psykisk sykdom, nedsatt immunforsvar, for å nevne noen få? Vet de ikke at ryggmargsbrokk ofte er kombinert med hjernemisdannelser?
De ser de blide barna som er på TV, spiller i Dissimilis og bor i Tangerudbakken. De ser ikke alle dem som ikke har språk, som bor på institusjon hele livet, som må opereres flere ganger før de har fylt ett år, for så å dø når de er to.
Helseministeren sammenligner kromosomfeil med homofili, for han er selv homofil og vet hvordan det er å bli diskriminert! Vi har altså en helseminister som ikke vet forskjellen på sykdom og seksuell legning. Og det er skittent spill, for alle veit at homofile blir diskriminert, så vi kan ikke påstå at han ikke vet hva han snakker om.
Men ok, han skal få skittent spill tilbake: Høie, du sier du forstår hvordan det er å bli diskriminert. Javel. Men forstår du hvordan det er å være kvinne? Gravid kvinne? Gravid kvinne med et dødssykt barn i magen? Ikke det nei. Så langt strekker ikke fantasien din seg.
Høie veit faktisk ikke hva han snakker om. Dette er ikke min helseminister.
Politikerne ser heller ikke alle de syke barna som dør i mors liv, eller under fødselen, eller tre timer etterpå. Jeg har sett mange kvinner som har opplevd dette. Den sorgen kan ikke beskrives. Og den er like stor enten fosteret var friskt eller sykt. Og verre jo seinere i svangerskapet det skjer.
Politikerne ser ikke den sorgen. Men de bruker kvinners liv som sjakkbrikker i sitt politiske spill. Kvinner på sitt mest sårbare. Politikerne vil bestemme hva som er sykt nok, alvorlig nok. De tror de vet bedre enn norske mødre og fedre.
Politikerne juger. De sier de vil få ned aborttallene. Pissprat. Får vi 10% færre aborter etter 2c utgjør det ingenting. Det er 12700 aborter i året. 280 av dem er senaborter etter 2c. Det utgjør 2% av alle aborter. Downs utgjør 0,5% av alle aborter.
Dette er ikke folkemord eller sortering. Aborttallene synker. Det blir født like mange barn med Downs som før.
Den egentlige agendaen er maktspill og moralisme. Neste gang går de løs på 2b. Jaså, du syns det er en for stor belastning å ha et sykt barn? Onde kvinne!
Hør, jenter: vi bor i et av verdens mest likestilte samfunn. Hurra for det. Men kampen er ikke over.
Erna Solberg ber om trøbbel, og hun skal få trøbbel. I 2014 prøvde hun og Høie å få til «reservasjonsmulighet» for fastleger. Det var en filleting i forhold til dette, men det ble et helvete. Det har ikke gått så mange i 8.marstog siden 1970-tallet som i 2014. Erna Solberg syntes det var ”spesielt” at vi protesterte. Hun har ingenting lært. Og denne gangen skal hun få spesielt så det holder. Det er best hun holder på hatten, for her blir det motvind. Hun skal få motvind så håret blåser av.
Det er alvor nå, folkens. Ikke rør abortloven!
Pernille Nylehns blog 