Det er lite aktivitet her på bloggen for tida. Men nå har jeg våga meg ut i temaet kjønn, kjønnskifte og kjønnsidentitet, for tida en ganske oppheta debatt. Dermed begikk jeg følgende leserinnlegg i Klassekampen: «Hva er ei kvinne?»
Et utdrag:
«Jeg har ikke noe problem med å akseptere at en person kan føle at hen ikke hører hjemme i det kjønnet hen er født inn i. Og ønsker vedkommende å «skifte kjønn» juridisk og/eller medisinsk må hen gjerne gjøre det.
Men de siste åra, under diskusjoner om transpersoner, har det oppstått et fenomen hvor «kvinne» og «mann» defineres som noe helt løsrevet fra den biologiske kroppen. Som når en person født som XY-mann definerer seg som kvinne, hevder hun alltid har vært kvinne. Da må man spørre hva ei kvinne egentlig er.»
Jeg skrev et lett frustrert innlegg på en Facebookgruppe om at så mange synes de «må» barbere seg nedentil. Det har gitt en del åtgaum. Og en kronikk i Nidaros.no som fikk mye oppmerksomhet.
NB! Det står i artikkelen «ni av ti norske kvinner barberer bort kjønnshåret sitt». Det var dumt formulert. Selv om flertallet barberer seg, er det slett ikke alle som barberer seg helt. Og det er forskjell på aldersgrupper – det er ikke mange av de eldre som barberer seg (så kan dere lure på hva jeg mener med «eldre». ;), så tallet ni av ti ble nok litt tabloid. Takk til dem som har påpekt det.
Innlegget har også blitt sitert på seksualitet.no, i Nettavisen og i TV2. Og jeg var på NRK Ukeslutt sist helg.
Det er ingen tvil om at Covid19-epidemien er alvorlig, og at det er nødvendig med tydelige, omfattende og konsekvente virkemidler.
Akkurat hva de skal være kan man diskutere til man blir blå, men jeg er ganske fascinert over hvor langt mange er villig til å gå. Internering av smittede. Stenge all offentlig transport. Fullstendig lockdown, alle i ikke-kritiske yrker må være hjemme … også kalt portforbud, noe vi ikke har hatt siden krigen.
Det har gått en lang debatt i ukeavisa Morgenbladet om intimkirurgi, hvor kirurg Halvfdan Vier Simensen er en av forkjemperne. Her er et innlegg ved undertegnede fra dagens avis. Hvorfor avisa har kalt det «Kjønnsorganer i bevegelse» er meg en gåte, men jeg tror innlegget ble bra.
Overskriften er en av parolene i 8.mars-toget i år. Den handler – hvis noen skulle være i tvil – om intimkirurgi.
Det har vært mye oppmerksomhet om temaet den siste tida, og det er bra! Stemmer både fra fagfolk og legfolk, menn og kvinner, unge og ikke fullt så unge. Spesielt er jeg glad for de unge stemmene.
Intimkirurgi skal også være tema på flere 8.mars-arrangementer. I Bergen skal det være debatt på Litteraturhuset i regi av Filosofisk poliklinikk. Innledere på møtet er kirurg Stefan Emmes og gynekolog Heidi Thornhill.
Nevner også at 10. mars skal Nina Brochmann og Ellen Støkken Dahl, forfatterne bak «Gleden med skjeden», snakke på Litteraturhuset i Bergen. Intervjuer er Marie Amdam. Dette handler ikke spesielt om intimkirurgi, men sikkert et morsomt og lærerikt arrangement.
Jeg var i debatt med plastikkirurg Halvdan Vier Simensen fra Aviva helse i dag. Klippet ligger på TV2 Sumo, så det er antagelig ikke alle som kan se det, men slik er livet – vondt og urettferdig!
Jeg kommer tilbake med kommentarer om det seinere.
Jeg anbefaler sterkt å se NRKs dokumentarserie «Innafor», spesielt episoden Fiks meg! som handler om intimkirurgi, bl.a. med et intervju med Vier Simensen.
Anna Serafina Svendsen Kvam, 21 år, skriver i Aftenpostens Si ;D-spalte at pornoindustriens skjønnhetsidela, også når det gjelder underlivet, er skadelig og villedende. Heia Anna Serafina! Kvinners underliv er som en blomst, og det er du òg!
Og jeg legger til: De kosmetiske kirurgene som utfører, og reklamerer for, intimkirurgi, er medskyldige.
Som det het i en gammel slager: Stakkars store sterke karer!
Litteraturkritiker Ola Hegdal har anmeldt boka «Gleden med skjeden» for NRK. Det er kanskje ikke god journalistisk kotyme å anmelde anmeldelser, men siden jeg ikke er journalist, og ikke har skrevet boka sjøl, tillater jeg meg likevel å komme med en motmelding. For dette er noe av det mest besynderlige jeg har lest på lenge.
Da jeg først leste anmeldelsen, hadde jeg ikke lest boka, bare hørt om den. Min første reaksjon var «uff da, kanskje ikke den er så god». Jeg hadde jo en del forventninger, siden jeg kjente til forfatternes utmerkede blogg Underlivet. Men kanskje det ikke var så lett å overføre blogg til bok?
Medisinstudentene Nina Brochmann og Ellen Støkken Dahl startet bloggen Underlivet i 2015. De trodde først ikke de kom til å få så veldig mange lesere, men i løpet av kort tid ble den en suksess, og til nå har de fått 1,4 millioner treff, og en stri strøm av spørsmål fra lesere i alle aldre.
Dette inspirerte dem til å skrive Gleden med skjeden, noe så tilsynelatende gammeldags som en opplysningsbok om underliv, prevensjon, seksualitet og kjønnssykdommer. Og skal man dømme av responsen på bloggen, trengs en slik bok. (skal man dømme etter en viss anmelder i NRK, trengs den også for voksne mannlige journalister, men det kommer jeg tilbake til seinere).