Jeg er på feministkjøret for tida. Og nok en gang er det en journalist – mannlig sådan – som sier underlige ting om kvinner. Dette skjedde i Dag og Tid, som de fleste kanskje ikke har hørt om, men det er den eneste riksdekkende nynorskavisa i Norge, og har holdt stand helt siden 1960-tallet. Jeg har sans for motstrømsprosjekter.
Men Dag og Tid er litt kjønnsutfordret. Redaktøren, de fleste journalistene – spesielt de som stikker seg mest ut – og de aller fleste faste skribentene, er menn. Og når redaktøren er borte og noen andre skal skrive lederartiklene, er det alltid en av mennene i redaksjonen som trør til.
Ikke for det, menn må jo også få komme til orde innimellom, men jeg savner flere kvinnestemmer blant alle de mannlige mennene.