Sitatet ovenfor er hentet fra 1970-åra, da man trodde fred var oppnåelig. Men kanskje vi skulle prøve å blåse liv i den tanken, om ikke annet så som et ideal å strekke seg mot?
Den britiskpakistanske forfatteren Tariq Ali setter fingeren på det som burde være åpenbart, men som vi presumptivt opplyste og rettskafne og vidsynte vestlige moderne mennesker har en lei tendens til å «glemme», nemlig at vi, vestlige og opplyste, står bak en rekke invasjoner og angrep på land i Midt-Østen de siste ti-femten åra (riktignok har vi drevet med det lenge før, men det har vi helt glemt). Vi har invadert Afghanistan og Irak, vi har bomba Libya og likvidert vår gamle venn Gadaffi, vi godtar stilltiende USAs vedvarende dronekrig i Pakistan med store sivile tap, og vi godtar stilltiende USAs groteske og folkerettsstridige internering og tortur av mennesker i Guantanamo. Noen av de internerte er muligens terrorister, men det vet vi ikke siden de aldri har bltit stilt for noen rett, men mange av dem ble arrestert i den paranoide blodtåka etter 11. september, fordi de … øh … så muslimske ut (hvordan ser en muslim ut?) eller kjente noen som kjente noen som kanskje var en terrorist.
Pernille Nylehns blog 